2 Styrker og komponenter
3.6 Beskyttelse Av oberstløytnant Pål Stræte
Grunnlag
Det aller viktigste med ivaretakelse av operasjonsfunksjonen beskyttelse er;
unngå tap. De som hevder at dette er urealistisk, og at militære operasjoner normalt vil innbære tap av menneskeliv og materiell – har rett. Dette kan imid-lertid ikke frata oss søken etter å gjøre vårt ytterste for å unngå det.
Beskyttelse bør likevel behandles i to perspektiver; oppdragsbeskyttelse og beskyttelse av styrken. Beskyttelse av oppdraget handler primært om å ivareta evnen til å nå sine målsettinger, mens styrkebeskyttelse fokuserer på styrkens overlevelse. Det synes åpenbart at det er en sammenheng mellom disse forholdene.
For lav måloppnåelse i forhold til eget oppdrag, at eget tyngdepunkt er ødelagt eller gjort irrelevant eller uakseptable tap er alle faktorer som kan frembringe et nederlag, enten som enkeltstående faktorer eller i kombinasjoner.
Hvorvidt nederlagsfølelsen påvirkes mest av kognitive eller fysiske størrelser er trolig mindre relevant, da begge dimensjoner vil kunne innstille de pågående oppdrag styrken er satt til å løse.
I Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) beskriver at funksjonen beskyttelse innebærer de tiltak som har til formål å bevare kampkraften til egne enheter og avdelinger, slik at disse kan brukes når det trengs og der det
Bilde 3.12: Norsk CV 90 i Afghanistan, foto: Forsvarets Mediearkiv.
er nødvendig.171 Videre beskrives det at evne til beskyttelse avhenger av moral-ske, konseptuelle og fysiske faktorer. På moralsk plan kommer betydningen av lederskap som skaper samhold og motivasjon, slik at avdelingen utvikler robusthet i forhold til motstanderens innsatser. På et konseptuelt plan vil felles forståelse for operasjonsmetoder, høy treningsstandard og felles prosedyrer gi økt robusthet. På det fysiske planet kan beskyttelse deles inn i forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Forebyggende tiltak kan være innsatser for å redusere sjansen for deteksjon og påfølgende innsats. Hvis egne styrker likevel blir detektert og angrepet, iverksettes konsekvensreduserende tiltak.
Innretningen til FFOD når det gjelder beskrivelse av funksjonen beskyt-telse behandler ikke klart dimensjonen beskytbeskyt-telse av oppdraget. Og selv om konsekvensreduserende tiltak kan være offensive, gir defi nisjonen inntrykk av å være fokusert mot defensive tiltak.
Allied Joint Publication 3.14 (AJP 3.14) Force Protection (styrkebeskyttelse) defi nerer force protection som: Measures and means to minimize vulnerabi-lity of personell, materiel, operations and activities from threats and hazards in order to preserve freedom of action and operational effectiveness thereby contributing to mission success172.
Selv om styrkebeskyttelse bør behandles som en del av funksjonen beskyt-telse, favner defi nisjonen bredere enn den vi fi nner i FFOD. Kjernen i hvorfor beskyttelse må være en integrert del av planlegging og utførelse av operasjoner fra det strategiske til det stridstekniske nivå, ligger nettopp i å minimalisere risiko og konsekvens av egne tap på en slik måte at oppdraget ikke trues (mis-sion success), relatert til moral, vilje og/eller fysisk kampkraft
.
Risiko og beskyttelse – nødvendig balanse
Det er rimelig å anta at det vil være forskjell på risikovilje i ulike typer konfl ikter og operasjoner. Står en nasjon overfor et scenario som truer eget territorium og/eller suverenitet vil det politiske lederskap nok akseptere en høyere risiko og tap enn i en fredsstøtteoperasjon utenfor landets grenser eller territorialfar-vann. Dette vil ha innvirkning på hvordan militære sjefer kan velge å føre egne avdelinger, men det er ikke ensbetydende med at fokus på styrkebeskyttelse kan nedtones.
Dersom Norge skulle utkjempe en fremtidig konfl ikt på norsk territorium vil beskyttelse som del av prinsippet om styrkeøkonomisering kunne bli dimensjo-nerende for valg av tilnærming. Årsaken til dette er Norges svært begrensede muligheter til å stå opp i mot en konvensjonell motstander som ønsker å påtvinge oss sin vilje ved bruk av militærmakt, og det vil trolig være helt avgjørende å få allierte styrker til landet for å kunne påvirke situasjonen til vår fordel.
171 Forsvarets Fellesoperative Doktrine (2007)
172 AJP -3.14 (2007)
Risks can of course never be totally eliminated in military operations. Neither can we maintain that risks should always be eliminated to the maximum extent possible. Our engagements in international peace missions will always involve careful balanc-ing between aims, results and risks. The only way to avoid all risks is to stay at home. That is obviously no alternative, since it would mean achieving nothing. We have to take risks to achieve our aims. Sometimes the risks are quite signifi cant as we are right now experiencing in Afghanistan.173
Gen (SWE) Håkan Syrèn I en fredsstøtteoperasjon vil den nasjonale viljen til å akseptere tap, først og fremst være tuftet på forståelsen av nødvendigheten av deltakelse i- og hvilke mål som skal oppnås med operasjonen. Deltakelsen er det det politiske nivå sin oppgave å defi nere og forklare, og det er av stor betydning at politikere er tydelige på- og har en saksorientert tilnærming i sine forklaringer, inkludert en forventningsavklaring om hva oppdraget innebærer. Dette er selve startgropen på beskyttelse av oppdraget, og styrkene som utfører det.
Svak forankring nasjonalt og/eller en splittet politisk ledelse kan i ytterste konsekvens øke risikoen for egne styrker og til og med true sikkerheten på nasjonal grunn. I en tid hvor de fl este operasjoner gjennomføres av koalisjoner og/eller allianser, fremstår det som logisk å gjennomføre målrettet tapspåføring mot styrker som deltar på et svakt politisk fundament i hjemlandet. Til hvilken grad bombene i Madrid den 11. mars 2004, med 191 døde og 1800 sårede, var styrt eller påvirket av al-Qaeda er et omdiskutert tema, men i det minste var det en medvirkende faktor til at spanske styrker ble trukket ut av Irak i juli samme år. Vi kan ikke utelukke at fremtidige aktører vil forsøke å eksportere vold til hjemlandet til de nasjonene som deltar i operasjoner som en del av kampen for å nå sine mål.
Medias påvirkning
Media er en viktig aktør relatert til opinionsdannelsen. Ved tap og skader på norsk personell, i fredstøtteoperasjoner, tenderer media til raskt å etterspørre tiltak som kunne ha forhindret det inntrufne, i hovedsak fokusert mot passive tiltak som for eksempel pansring eller økt pansring, uten å tenke gjennom at dette ofte kun innebærer å gi motstanderen en ingeniørteknisk utfordring, nemlig hvordan lage og plassere enda kraftigere bomber. At det å operere blant befolkningen for å skape tillit, redusere fremmedgjøring av styrken og oppnå bedre informasjonsinnhenting - kan være den beste beskyttelse, er ikke alltid like lett å forstå. Andre aktive tiltak som offensive aksjoner mot nettverket som fi nansierer, planlegger og produserer f. eks veibomber kan være avgjørende som
173 Syrèn (2010)
et beskyttelsestiltak. Å la være å gjøre dette kan sammenliknes med å spille en fotballkamp uten spisser, i beste fall taper du noenlunde kontrollert.
Alle hendelser som involverer tap og skader på norsk personell, og der hvor norske styrker gjennomfører operasjoner med uønskede effekter, for eksempel tar sivile liv, vil sette politiske og militærstrategiske nivåer på prøve. Betydnin-gen av å avklare fakta og treffe tiltak for å redusere sjansene for gjentakelse må ikke undervurderes. Åpenhet rundt de reelle årsakene til deltakelse i en opera-sjon, med tilhørende forventningsavklaringer i forkant – vil minske presset på politisk - og militærstrategisk ledelse i denne sammenheng.
Det militærstrategiske nivå
Det militærstrategiske nivå vil ivareta oppbygging av avdelinger og struktur-elementer slik at styrke beskyttelse kan ivaretas under operasjoner, nasjonalt eller internasjonalt. Dette innebærer investeringer og kompetansebygging for ivaretakelse av beskyttelskapabilitetene; sikkerhet, overlevelsestiltak, CBRN forsvar, luftvern, helsebeskyttelse og konsekvenshåndtering tiltak.174
Graden av oppfyllelse av kapabilitetene vil være forskjellig fra nasjon til nasjon, kvalitativt og kvantitativt. Der hvor prioritering fremtvinges fordi man ikke har ressurser til å imøtekomme alle ønsker og krav, kan det være et stort
Bilde 3.13: CV 90 fra Telemark Bataljon truff et av en veibombe i Ghowr-mach-distriktet i Afghanistan hvor en norsk soldat omkom. Foto: Forsvarets Mediesenter.
174 Utledet fra AJP 3-14 som beskriver Security, Force Rrotection Engineering, Air Defence, Health Pro-tection, Concequence Management og Chemical, Biological, Radiological, Nuclear (CBRN) Defence.
Bilde 3.14: Illustrasjonsfoto. Media er en viktig aktør i oponionsdannelsen og det er det politiske nivås oppgave å defi nere nødvendigheten av del-takelse i fredsstøtteoperasjoner. Foto: Forsvarets Mediesenter.
sprik mellom ulike behov i ulike sammenhenger. Skal man drive krigsliknede handlinger i ekvatorbeltet kan dette avstedkomme f. eks et stort behov for be-skyttelse mot ulike sykdommer. Og i en konfl ikt på nasjonal grunn, er kanskje luftvern det man etterspør mest.
Sist men ikke minst, er det viktig å gi fagmilitære råd til politiske beslut-ningstakere om konsekvenser av militær innsats, slik at politikerne har mulig-het til å gjennomføre en faktabasert oppbygging av støtte til et oppdrag, med innebygd resistans mot opphør av støtten dersom noe ikke-ønsket fi nner sted.
Eksempler på dette kan f. eks være feilbombing, sivile liv som går tapt eller kamper mot barnesoldater.
Planlegging av styrkebeskyttelse vil være en integrert del av alle planpro-sesser på militærstrategisk nivå, som normalt ivaretas av J-5 (Plans & Policy) eller en dedikert stabsfunksjon/desk.
Rammer tilknyttet maktbruk vil være gjenspeilet i Rules of Engagement for styrkene som skal utføre operasjonen. En stor utfordring for politisk og mili-tærstrategisk nivå er å avpasse sine føringer, gjerne nasjonale, til operasjonelle eller taktiske sjefer slik at de ikke fratar disse muligheten til å tilpasse seg sitt operasjonsmiljø.
Det operasjonelle nivå
Det normale vil være at en operasjon Norge deltar i vil være ledet gjennom fellesoperativ sjef på operasjonelt nivå. Dette er i tråd med gjeldende planverk for forsvar av Norge, i Afghanistan og sist i operasjonene i Libya.
Det operasjonelle nivået omsetter strategiske målsettinger til militære ak-tiviteter og gir føringer til de taktiske enhetene gjennom ordrer og direktiver.
Mens de taktiske enhetene vil være mest opptatt av styrkebeskyttelse, er det operasjonelle nivået normalt mest orientert mot å beskytte oppdraget. Det sistnevnte ivaretas ved å anvende styrkene i tråd med de strategiske føringer og dirigere styrkene inn i et modus operandi som ivaretar en rasjonell bruk av teknikker og tilpasset maktbruk. Den ene siden av dette er beskyttelse av oppdraget i relasjon til hjemlig befolkning, og den andre siden er å oppnå støtte for sin sak i det operasjonsmiljøet man faktisk befi nner seg i.
Det taktiske nivå
Det taktiske nivået er det som møter dilemmaene, i forsøket på å balansere strategiske målsettinger, operasjonelle føringer, oppdragsløsning og beskyttelse.
Taktiske sjefer legger betydelig energi i å bevare handlefrihet og kampkraft, gjennom å minimalisere tap – men man kommer ikke bort fra at mer du beskyt-ter deg, jo mindre beskyttet kan du bli. AJP 3.4.4 – Counbeskyt-terinsurgency trekker frem paradokset om at den ultimate suksessen i opprørsbekjempelse oppnås ved å beskytte befolkningen og ikke kun egne styrker. Om militære styrker forblir i befestede leire, mister de kontakten med omgivelsene og overgir handlefriheten til opprørerne. Selv om sikkerhetssituasjonen er uoversiktlig og området er farlig å operere i, bør taktiske sjefer søke å fi nne en balanse mellom styrkebeskyt-telsestiltak og nødvendigheten av å interagere med lokalbefolkningen. For mye
Bilde 3.15: Fransk soldat på fotpatrulje i Afghanistan. Foto: ISAF Media, Cpl (NLD) Ita Joosten.
fokus på beskyttelsestiltak som f. eks forfl ytninger i høy hastighet, pansrede kjøretøy og opphold bak høye murer, vil gjøre at man mister kontakten med omgivelsene, glipper på informasjonsinnhenting og dermed situasjonsforstå-else. Operasjoner på taktisk nivå som demonstrerer vilje til å utsette seg for risiko og dele denne med befolkningen, kan utgjøre forskjellen på om man lykkes i å få lokalbefolkningens støtte for sin sak, og derved gjøre støtten til opprørerne mindre.
Det taktiske nivået er det nivå som oftest kan møte på utfordringer relatert til operasjonssikkerhet, spesielt der hvor informasjon må deles med andre aktører i teatret. I Afghanistan hvor samhandling med afghanske sikkerhetsstyrker utgjør deler av kjernen i oppdraget vil det fremtvinge seg en nødvendighet for deling av skjermingsverdig informasjon. Igjen blir dette en fornuftsmessig balanse mellom risiko og beskyttelse, fordi en ikke har mulighet til å kontrol-lere hvorvidt delt informasjon havner i uønskede hender.
Bilde 3.16: Tyrkisk observasjonspost i Somalia 1993. En misjon hvor den militære innsatsen opphørte blant annet på grunn av høye tapstall. Foto: UN Photo/Milton Grant.
Den røde tråden
Selv om det er det taktiske nivå som først og fremst vil føle dilemmaene på krop-pen, går det en rød tråd fra det strategiske ned til den enkelte mann. Beskyttelse av oppdraget og styrken starter med politikere som orienterer egen befolkning på en sannferdig måte, med en tilhørende forventningsavklaring som bidrag til mindre friksjon når ikke-ønskede hendelser eller utvikling i en konfl ikt fi nner sted – og tar ansvar for å rette på det som ikke fungerer i samarbeid med det militærstrategiske som allerede har belyst hva en militær innsats innebærer, på godt og vondt. Det operasjonelle nivået omsetter strategiske målsettinger på en måte som ivaretar beskyttelse av oppdraget ved å gi det taktiske nivå ordrer og direktiver. Det taktiske nivået omsetter ordrene og direktivene nedover i rekkene slik at sjefer på ulike nivåer tillates faktiske valg for å balansere risiko versus beskyttelse. Og viktigst av alt når vi tar tap, for det vil vi fortsatt gjøre i fremtidige konfl ikter – så er tapene, hvor enn tragisk, tatt i en ramme hvor alle ledd har gjort sitt ytterste for å unngå dem.
Litteratur
Forsvarsstaben, Forsvarets Fellesoperative Doktrine, Oslo, 2007.
AJP 3-4 (2007), NATO Allied Joint Doctrine for Force Protection, Brüssel, november 2007.
Protecting our military forces is of fundamental importance in the conduct of crisis management operations, General Håkan Syrèn, Chairman of the European Union Military Commitee, May 2010. Lokalisert på internett, nyttet 12. desember 2011.
http://consilium.europa.eu/uedocs/cmsUpload/1005_The_European_Secu-rity_and_Defence_Union.pdf