Gender og kultur Av oberstløytnant Lena P Kvarving

Innledning

I lys av Norges økende deltakelse i internasjonale operasjoner må våre solda-ter utøve sitt yrke og bidra til at de politiske målsettingene med operasjonen nås, i kulturer som ofte er svært annerledes enn vår egen. Manglende evne til kulturforståelse i internasjonal kontekst kan bidra til at oppdraget mislykkes, eller kan i verste fall føre til at man får en helt annen effekt av de tiltak man iverksetter enn det som var målsettingen. En solid kulturell situasjonsoversikt er derfor helt vesentlig for å forstå det ”menneskelige terreng” man skal operere i.

Behovet for å forstå konsekvensene av å ikke ha et riktig situasjonsbilde har også blitt særlig understreket gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon om kvin-ner, fred og sikkerhet.²⁵⁵ Resolusjonen anerkjenner at kvinner er spesielt utsatt i krig og konfl ikt og at de derfor rammes spesielt hardt. I tillegg understreker resolusjonen at kvinners deltakelse og innfl ytelse i fredsprosesser er vesentlig for å kunne bygge varig fred. Dette er momenter som i stor grad har blitt oversett og ignorert, men som i økende grad blir satt på dagsordenen, både gjennom erfaringer fra operasjoner og politisk påtrykk. Forsvarets forpliktelser i forhold til å implementere et genderperspektiv i militære operasjoner i henhold FNs res 1325 er først og fremst gitt gjennom den norske regjeringens handlingsplan fra 2006 og deres interdepartementale strategiske plan fra 2011.²⁵⁶ Den strate-giske planen fra 2011 er et utarbeidet rammeverk for å sikre at alle sidene ved resolusjonen er integrert i all norsk innsats rettet mot fred. De siste årene har vi også sett at mandatet for den enkelte operasjon, samt fl ere FN- og NATO direktiver gir konkrete føringer for militære operasjoner. I Bi-SC Directive 40-1 slår NATO fast: “Gender mainstreaming should become routine with regard to operational requirements in order to improve operational effectiveness.”

255 FN, (2000), resolusjon 1325

256 Regjeringens interdepartementale strategiske plan er et felles plan fra Utenriksdepartementet, For-svarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkludertingsdeparte-mentet.

Gender: Betyr det sosiale kjønn, til forskjell fra biologisk kjønn (på engelsk: sex). Gender gjelder både menn og kvinner. Et genderper-spektiv vil si å avdekke menn og kvinners ulike motivasjoner, roller og behov innenfor en gitt kontekst. Det blir da et redskap for å forstå og møte kvinner og menn på deres premisser og er dermed et analytisk redskap som identifi serer potensielle operative behov.

Genderperspektiv i militære operasjoner

Gjennom å implementere et genderperspektiv i militære operasjoner er målset-tingen generelt å kunne bidra til like rettigheter, likeverdig deltakelse og sik-kerhet for begge kjønn, i tråd med FN res 1325. For den enkelte operasjon vil et spesielt behov for genderperspektiv fremgå av mandatet (målsettingen). På et operasjonelt nivå vil det derfor være viktig å ha en genderspesifi kk analyse av operasjonsområdet, gjennom å beskrive særpreg og vurdere den operasjo-nelle konsekvensen på alle områder som involverer eller rammer mennesker.²⁵⁷ Operasjonsområdets økonomiske, politiske, sosiokulturelle, helse og sikkerhets-situasjon er alle eksempler på områder som kan være svært ulike for kvinner og menn, og som kan få konsekvenser for hvilke tiltak vi skal iverksette og hvordan de kan utøves for å nå den politiske målsettingen med operasjonen.

En endimensjonal analyse (basert på kun en type gender) blir ikke helhetlig og kan skape følgefeil som får konsekvenser for måloppnåelsen.

Resultatet av den genderspesifi kke analysen får dermed konsekvenser for styrkeprodusentene i forhold til oppsetting, utdanning og trening før deploy-ering. I operasjonsområdet er det videre nødvendig å planlegge, gjennomføre og rapportere på tematikk knyttet til gender og målet med operasjonen. Dette er viktig for å evaluere og sikre at gjennomførte tiltak har den ønskede effekt i forhold til hele befolkningen. Gjennom kompetente kvinner og menn som deltar i den enkelte operasjon, øker vi kapasiteten og dermed muligheten til å nå hele befolkningen. Dette er essensielt for å øke sikkerheten for alle og sørge for like muligheter til å delta i fredsprosesser. At lokale kvinnelige ledere engasjeres i like stor grad som mannlige ledere, og at man er tydelig i sin rolle som mentor med tanke på likeverd, er eksempler på hva man må være bevisst på. I tillegg er

Kultur: Kultur fungerer som kontekst, et bakgrunnsteppe for andre perspektiv. Den sosiale konstruksjonen av kjønn (gender), både feminin og maskulin, er kulturelt betinget og endrer seg innen den samme kulturen over tid og også innen forskjellige kulturer. Kultur er derfor omfattende, både som begrep og som virkelighet, men la oss generelt si at kultur kjennetegnes av kollektive programmeringer av sinnet som skiller medlemmer av en gruppe mennesker fra en annen gruppe. Disse gir seg utslag i forskjellige ytringsformer av symboler, helter, ritualer og verdier (Hofstede, 1993). Kultur er derfor ikke noe som bare er knyttet til nasjonaliteter som grupper, men grupper som organisasjoner, avdelinger, kvinner og menn, både militære og sivile.

Kulturelle forskjeller er derfor en uutømmelig kilde til utfordringer.

257 COPD V1.0 4-17 beskriver hva som skal til for å forstå det operasjonelle miljøet og hovedaktørene, men har i denne versjonen ikke spesifi kt nevnt genderperspektivet.

økt kunnskap om genderperspektiv i forhold til sikkerhet viktig i utdanning og trening av andre sikkerhetsstyrker. Vi må være tydelige rollemodeller, og være klar over at manglende fokus på gendertematikk også sender sterke signaler i forhold til hva som er viktig og kan ha negative konsekvenser for løsningen av oppdraget.²⁵⁸

Genderperspektiv er også et viktig redskap for å analysere operasjonsområdet med hensyn til økt situasjonsforståelse, operasjonell effektivitet og sikkerhet for eget personell. Genderperspektiv er derfor ikke bare et pålegg for å øke al-les sikkerhet og innfl ytelse for å få varig fred, men bidrar i seg selv til at våre operasjoner kan gjennomføres mer effektivt.

Kultur og militære operasjoner ²⁵⁹

Kulturforståelse bidrar til økt situasjonsforståelse og dermed økt mulighet for måloppnåelse. Hvis vi kun forventer en effekt basert på vår egen kultur, ikke forståelse for den kulturen man opererer i, vil man kunne få seg noen overras-kelser. Man trenger å forstå hva som får en annen part til å gjøre det den gjør, ikke bare forutsette at de reagerer likt som oss. Å ha kulturell kompetanse vil øke operasjonssikkerheten, samt kommunikasjons og samarbeidsevnen, både blant egne styrker og allierte samarbeidspartnere. I tillegg vil det kunne bedre muligheten for utøvelse av god operasjonskunst for å overvinne fi enden.

Møtet med fremmede kulturer kan ofte være fascinerende og spennende, men kan også føre til fordømmelse og man kan fort ønske å ta avstand fra det man ikke liker. Men det er viktig å kunne skille mellom det å forstå en annen kultur og det å forsvare en annen kultur. Vi trenger ikke godta eller være enige i de skikkene eller tradisjonene vi møter, men all kommunikasjon forutsetter at vi forstår hva de andre sier og hvordan de mottar vårt budskap. Denne for-ståelse går utover det å kunne språket til å omfatte forfor-ståelse for hva ordene, symbolene, handlingene og uttrykkene betyr.

Norske soldater har eksempelvis i fl ere internasjonale operasjoner vært vitne til seksualisert vold. Dette er en strategi som har blitt brukt for å ramme begge kjønn (men mest kvinner) for å straffe, undertrykke, ydmyke og fordrive en fi ende. Vold mot kvinner blir i tillegg sjeldent rapportert eller straffeforfulgt.²⁶⁰ Seksualisert vold har også blitt brukt som belønning for militære styrker. Den norske soldaten kommer fra en kultur preget av høy grad av likestilling i sam-funnet og likeverd har en sentral plass. I situasjoner der vår norske kultur er svært annerledes enn den kulturen vi møter i internasjonale operasjoner kan respekten for andres kultur eller redselen for å drive kulturimperialisme føre til

258 Erfaringer fra felten underbygger dette. Eksempelvis fremholdt Major Fred Tanner, US Army viktig-heten av dette i sitt foredrag på Forsvarets Operative Hovedkvarter sitt seminar ”Gender – et norsk perspektiv”, 10. oktober 2011.

259 Undervisningsnotater fra Ole M. Totland, rådgiver i Genderprosjektet ved Forsvarets Høgskole, ble brukt som basis for deler av dette underkapittelet.

260 Skjeie, Skjelsbæk og Tryggestad (2008)

unnfallenhet eller handlingsvegring. Da det viktig å våge å stå støtt i egne og universelle verdier som grunnleggende menneskerettigheter og ikke glemme at eksempelvis seksualisert vold er en krigsforbrytelse. Seksualisert vold er ikke er kulturelt, men kriminelt.

Utfordringer for fellesoperasjoner

Forsvaret har tradisjonelt ikke hatt gode og gjennomgående strukturer eller prosesser for å ivareta genderperspektiv eller kultur i sine militære operasjo-ner (NUPI, 2010), men har forsøkt å tilpasse seg behovene som har oppstått underveis. Det har blant annet blitt tatt i bruk Gender Advisor og/eller Cultural Advisor for å kunne gi råd og sørge for å sette disse temaene på dagsorden i operasjonene. Utfordringen i en overgangsfase er at man i stedet for å main-streame²⁶¹ dette i alt vi gjør, ta det inn over oss å gjøre det til vårt eget i vårt eget fagområde, velger å overlate tematikken til spesialistene.

Arbeid med forhold som går på det menneskelige, kvinners forhold og kultur kan i en organisasjon som Forsvaret oppleves som lite anerkjent. I spen-ningsforholdet mellom maskulinitet, femininitet, kinetics²⁶² og non-kinetics er det ofte det maskuline og kinetics som fremheves som den ”spisse enden”, der det skjer og det som gir både anerkjennelse og status. Utdanning og trening i Forsvarets organisasjon har fokus på worst case scenarios, og når vi har skaf-fet oss en ”hammer”, kan alle situasjoner oppleves som ”spiker”. Vi bruker det vi har og det vi kan. Nyere perspektiv som gender og kultur har ikke festet seg som tilstrekkelig verdifulle i organisasjonen og det tar tid før dette blir en integrert del av all virksomheten. Derfor vil det også ta tid før vi for alvor kan høste frukter av nye og komplementære måter å forsterke/nå målsettingene med våre militære operasjoner på.

Innføringen av et genderperspektiv i militære operasjoner har i Norge i stor grad vært drevet fra politisk hold, mens det i det amerikanske Forsvaret kom som et behov fra soldatene i operasjonsområdet.²⁶³ At perspektivet kommer som et pålegg fra strategisk politisk hold kan ha bidratt til en misforståelse om at dette kun er et nytt likestillingstiltak, en kvinnesak, og at representasjon er det essensielle. Integrering av genderperspektiv i militære operasjoner er avhengig av at gamle myter om kjønn og kultur må avlæres og avlives. En implementering vil derfor gå saktere, da man først må avlære og avlive myter, før nye perspektiver tas i bruk i militære operasjoner og har mulighet til å påvirke oppdragets suksess.

261 Dette innebærer å inkorporere perspektivet i det vi allerede gjør, i strukturer, funksjoner og prosesser, til forskjell fra å konstruere noe nytt i tillegg til det som allerede fi nnes i organisasjonen.

262Kinetics betyr kinetikk, aktiviteter med bruk av våpen/våpensystemer. Non-kinetics betyr aktiviteter som ikke innebærer bruk av våpen.

263 Carrol (2010) USMC har gjort seg fl ere erfaringer med genderperspektivet uten at dette har vært bevisst i forhold til FN res 1325. Gjennom erfaringer fra Irak og Afghanistan, var de for eksempel blant de første til å ta i bruk såkalte Female engagement teams (FET) og opplevde økt sikkerhet, bedre etterretning og økt samarbeid med også den mannlige befolkningen.

Arbeid knyttet til FNs res 1325 kan også oppfattes som kvinnesak og kultu-rimperialisme av grupper i vertsnasjonen vi opererer i. Dette krever at arbeidet planlegges og utøves med stor grad av kløkt og kulturbevissthet for å ikke gjøre situasjonen enda verre for de som trenger beskyttelse og påvirkningsevne mest.

Endring i en tradisjonell og konservativ organisasjon tar tid. Men nye ut-fordringer, nye perspektiv og fokus, som kultur, gender og evne til å håndtere seksualisert vold i konfl ikter, setter nye krav til utvikling. Denne tilnærmingen kan bety at Forsvaret må fornye sin egen kultur og kanskje redefi nere hva det innebærer å være en god soldat. Et mangfold av kapabilitetene blant soldatene kan være nødvendig for å skulle møte de mangefasettede utfordringene vi står overfor i en stadig mer kompleks og utfordrende verden. Forsvaret trenger kompetansemangfold, og må utvikle seg i takt med det sivile samfunnet for å regnes som representativt og legitimt. I planleggingen og gjennomføringen av militære operasjoner er det viktig å ha de riktige kapabilitetene. Om det er female engagement capabilities og eller strike capabilities som er essensielle, kommer helt an på hvordan de skal brukes for å oppnå målsettingen med operasjonen.

Litteratur

FN, FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 – kvinner, fred og sikkerhet (New York:

FN, 2000)

Carrol, A., ”A pragmatic approach – USMC Female Engagement Teams in Afghanistan” Foredrag på konferansen ”Gender in Military Operations:

What is the Value Added?” Forsvarets høgskole, Oslo, 13. januar 2010.

Utenriksdepartementet, Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (Oslo:

Utenriksdepartementet, 2006)

Utenriksdepartementet, Kvinner, fred og sikkerhet. Strategisk plan 2011-2013 (Oslo: Utenriksdepartementet, 2011)

Hofstede, G., Kulturer og Organisasjoner (Oslo: Bedriftsøkonomens Forlag, 1993)

NATO, Bi-SC Directive 40-1 Integrating UNSCR 1325 and Gender Pespectives in the NATO Command Structure Including Measures for Protection During Armed Confl ict (NATO: 2009).

Supreme Headquarters Allied Powers Europe, Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD Interim V1.0 (Bel-gium: SHAPE 2010)

Skjeie, H., Skjelsbæk, I. og Tryggestad, T.L., Kjønn, Krig og Konfl ikt (Oslo:

Pax Forlag A/S 2008)

Holo, T. og Andreassen, M. D. ,Kultur på ville veier: En gjennomgang av Forsvarets satsing på kulturforståelse (Oslo: NUPI, 2010)

4.12 Etikk og fellesoperasjoner