V ISUELLE MODELLER FOR SKRIVING

I forbindelse med skriveforskningsprosjekter, har det blitt utarbeidet visuelle modeller for å illustrere eller visualisere ulike aspekt ved skriving. I følgende avsnitt vil

skrivetrekanten og skrivehjulet bli presentert.

2.3.1 Skrivetrekanten

Det triadiske perspektivet på skriving går igjen som en rød tråd i SKRIV-funnene (Smidt, 2010, s.30). SKRIV utviklet en modell som visualiserer tre aspekter ved skriving; hva teksten handler om, tekstens form og tekstens formål (Skrivesenteret, udatert(a)). Denne modellen kalles skrivetrekanten. Skrivetrekanten er inspirert av Sigmund Ongstads triadiske tenkemodell om tre aspekt ved alle skriftlige ytringer og sjangre. Ongstad (2004) er kjent for sitt triadiske sjangersyn. Han hevder at alle ytringer har et innholdsaspekt, et uttrykksaspekt og et bruksaspekt. Bruksaspektet er knyttet til den kommunikative eller funksjonelle dimensjonen ved sjangerbegrepet der hensikt, mottaker og kontekst spiller inn.

Skrivetrekanten er utarbeidet for å gi skriving mening, og for å visualisere skrivingens mening for elevene. Den tar for seg 1) Hva vil du si (innhold), 2) Hvem vil du si det til (form) og 3) Hvorfor vil du si noe – og til hvem? (formål). I SKRIV-prosjektet fremheves det at bruksaspektet ved skrivingen har stor betydning for hvordan elevene utformer tekster i alle fag.

Flere tekstforskere har forsøkt å operasjonalisere «brukshjørnet» i skrivetrekanten ved å lage taksonomier knyttet til ulike funksjoner i språket og ulike handlinger vi

gjennomfører ved hjelp av språket som for eksempel Bühler (1934), Austin (1975) og Werlich (1975). I forbindelse med forsøk med nasjonale prøver i skriving i 2005 har også skriveforskningsmiljøet i Norge med Thygesen, Evensen, Berge, Vagle og Fasting laget ulike kategorier for å systematisere skrivemåter gjennom skrivehjulet.

Figur 1: Skrivetrekanten (Smidt, 2010)

19

2.3.2 Skrivehjulet

Skrivehjulet er en visuell modell som er teoretisk forankret i en funksjonell forståelse av skrivingen. Skrivingens funksjon ble lagt til grunn da det skulle defineres hva skriving og skriveferdighet er. Skrivehjulet representerer de kulturelle

skriveformålene gjennom et hjul (Evensen, 2010, s. 18). Figurene jeg har tatt utgangspunkt i, er hentet fra Skrivesenterets nettside som sist var oppdatert 16. april 2013. «Modellen i si noverande form visualiserer skrivinga sin funksjon som eit samspel mellom handlingar og formåla deira og kan vere ein nyttig tankemodell for å få ei brei forståing av skriving» (Skrivesenteret, 2013a). Modellen belyser ulike aspekt ved skrivingen.

Den ene figuren (figur 2) fokuserer på å fremheve de funksjonelle sidene ved

skrivingen, og den andre figuren (figur 3) fremhever semiotiske medieringsressurser.

Begge figurene har et felles sentrum der det står «skriftlig mediering» og sirklene er bygget opp om dette. Begrepet mediering ble bragt inn i pedagogisk tenkning av den russiske psykologen Lev Vygotsky (1986). Dette begrepet blir brukt om alle typer støtte eller hjelp i læringsprosessen, enten det er av personer eller andre redskaper i vid forstand (Dysthe, 2001, s. 46).

Den ytterste delen av sirkelen i begge figurene er også felles. Her er blir det presentert seks skrivehandlinger som sier hva vi bruker skrivingen til. Disse er: å samhandle, å reflektere, å beskrive, å utforske, å se for seg, å overbevise. Ulike skrivehandlinger kan brukes til

forskjellige formål (Skrivesenteret, 2013a). Skal en skrive et debattinnlegg i en avis, skriver en ofte for å overbevise.

I den midterste delen av sirkelen i figur 2 (Skrivesenteret, 2013a), blir formålet med skrivingen presentert. Denne modellen har

Figur 2: Framheving av funksjonelle sider ved skriving (Skrivesenteret, 2013a)

20

fokuset rettet mot de funksjonelle sidene ved skrivingen, noe som også vektlegges i den nyeste utgaven av læreplanen. Eksempler er utveksling av informasjon,

identitetsdanning og selvrefleksjon, påvirkning og flere. De fire pilene i hvert hjørne, forklarer at modellen er dynamisk ved at den ytterste sirkelen kan dreies

(Skrivesenteret, 2013a). Selv om vi kan se at under kunnskapsutvikling står skrivehandlingen å utforske, kan det ved hjelp av dynamikken i modellen for

eksempel også stå å reflektere her. Refleksjon er en viktig skrivehandling når en skal utvikle kunnskap om et tema. På denne måten kan en kombinere skrivehandlinger til skriveformål, selv om de ikke er opplagte.

I den midterste delen av sirkelen i figur 3, blir de skriftlige uttrykksmidlene presentert.

Uttrykksmidlene kommer til uttrykk gjennom ulike modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemiddel, illustrasjoner), tekststruktur, manuell skriving, grammatikk og ordtilfang.

Også denne modellen er dynamisk, ved at leddet med de ulike skrivehandlingene kan dreies mot de ulike uttrykksmidlene.

Skriving er et verktøy som hjelper mennesker å systematisere og nedtegne kunnskap. I tillegg har skriving en epistemologisk funksjon som baserer seg på innsikt i erkjennelse av natur og

individ. Like fullt er skriving et verktøy som åpner opp for videre refleksjon og nye tanker. I en skriveprosess foregår det også en refleksjonsprosess. Gjennom å skrive kan vi lære enda mer (Evensen, 2010, s. 17). Hvis en skriver en argumenterende tekst der en argumenterer for eller imot en sak, kan det åpne opp for nye synspunkter og refleksjoner om temaet.

Innenfor skolen, kan skriving og skrivekompetanse defineres som en elevs dyktighet til å bruke håndskrift, ortografi, tegnsetting, ordforråd, grammatikk og tekststruktur som uttrykksverktøy på en kulturelt akseptabel måte (Evensen, 2010, s. 14).

Skrivekompetansen blir derfor vurdert ut fra elevens kyndighet i de ulike

Figur 3: Framheving av semiotiske

medieringsressursar (Skrivesenteret, 2013a)

21

komponentene skriving består av. Samtidig mangler det en viktig komponent i denne begrepsforståelsen, og det er det sosiale perspektivet på skriving. Skriveforskningen de siste tiårene sier ikke noe om hva skrivingen skal tjene til; hva skal elever med sin skrivekompetanse? (ibid.)

Ekspertgruppen som utarbeidet de nasjonale skriveprøvene i Norge fra 2003-2005 hadde en strategi der de la hensikten med skrivingen til grunn for prøvene. De tok utgangspunkt i det vi vet om skriftens opphav og kjerneegenskaper (Evensen, 2010, s.

14). Skrivehjulet er utarbeidet ut fra det vi vet om grunnleggende egenskaper ved skrift og det historiske opphavet til skrivingen (Skrivesenteret, 2013a). Jeg vil derfor gjøre kort rede for hvilken betydning skriften har hatt opp gjennom tidene.

Mens talespråket er flyktig, er skriften bestandig. På den måten kan en dokumentere historiske hendelser og lagre de for ettertiden. Skriften har opphevet kravet om at personer må befinne seg på samme sted, samtidig, for å kommunisere. I tillegg blir informasjon og kunnskap mer allment tilgjengelig ved hjelp av skrift. Det er viktig for elever å kunne historie rundt skriftens opprinnelse og dens betydning for dagens moderne samfunn. På den måten kan de se skriften som den ressursen den er og hvor viktig den er for at det moderne samfunnet skal fungere optimalt. Samtidig er det viktig for elevene å vite hvorfor en skriver en spesiell type tekst og hva som er formålet med teksten.

Klasserom tilhører selvsagt en økologi hvor det eksisterer egne spesifikke sjangrer, men det forhindrer ikke at en sjangerfokusert skriveundervisning eller vurdering lett kan bli ugyldig. I tillegg vil det lett kunne binde elever til en liksomverden som mangler genuin motivasjon og dermed med prinsipiell nødvendighet gjør dem til tapere (Evensen, 2010, s. 19)

Evensen skriver at ulike kulturelt bestemte skrivefunksjoner opp gjennom tidene har skapt mange sjangrer. I tillegg blir det skapt sjangrer innenfor bestemte sosiale grupper og deres måte å uttrykke seg på. Klasserommet er også en type sosial kontekst som skaper et behov for visse måter å uttrykke seg på.

Betydningen av at elevene ser verdien med sin skrivekompetanse, henger sammen med endringene som har blitt gjort i læreplanen. Skrivingen har et økt fokus på

22

funksjonalitet; hvilken funksjon har teksten? Når elevene ser tekstens funksjon, ser de samtidig behovet for å ha en god og trygg skrivekompetanse. Dette er gjenspeilet i revisjonen av Kunnskapsløftet gjennom et økt fokus på en funksjonell tilnærming til skrivingen.