F AGRELEVANT LESING OG SKRIVING

På samme måte som alle de ulike fagene i skolen, har norskfaget sin egen særegne rolle i skolen. Læreplanen skildrer norskfagets formål på følgende måte:

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og

demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den

enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. (Utdanningsdirektoratet, 2006)

Dagens samfunn er orientert rundt skrift. Norskfaget skal være med på å øke elevers lese- og skrivekompetanse. Gjennom norskfaget skal elevene finne sin egen stemme og lære seg å ytre meninger, noe som er viktig for å opprettholde et demokratisk samfunn. I læreplanen blir det presisert at elevene skal lære strategier for å bli gode lesere og skrivere. Ordet tilgangskompetanse blir brukt som en fellesbetegnelse på de fem grunnleggende ferdighetene og er et viktig redskap for elevene som skal ut i et samfunn i rask utvikling. Tilgangskompetansen er avgjørende for at de skal kunne tilpasse seg, men også for at de skal kunne bidra til endring i samfunnet (Metliaas &

Kvithyld, 2013, s. 24).

Gjennom å skrive, blir en bedre kjent med egen identitet og mer bevisst rundt egne holdninger. Norsk kulturarv, språkets utvikling og litteratur er tema som er aktuelle innenfor norskfaget, og disse temaene er særegne innenfor dette faget. På bakgrunn av dette, må en tilrettelegge undervisningen etter fagets premisser. Kjell Lars Berge (2005) skriver at et fag ikke bare er noe som sitter inni hodet eller at det er

utelukkende taus kunnskap vi utøver uformidlet gjennom og med kroppen. «Et fag er også noe som vi må utøve for oss selv og sammen med andre ved å artikulere oss i og gjennom språket og i og gjennom andre semiotiske ressurser i tekster. Å utøve et fag er å kunne snakke, lese og skrive relevant innenfor faget» (s. 163). Berge legger vekt på handlingen å utøve et fag, og at en gjennom dette lærer fagrelevant lesing og skriving.

26

Timothy og Cynthia Shanahan (2012) argumenterer for viktigheten av å tilpasse undervisningen og lese- og skriveteknikkene til de ulike fagenes natur. Denne tilnærmingen blir kalt for Disciplinary Literacy. «A disciplinary literacy approach emphasizes the specialized knowledge and abilities possessed by those who create, communicate, and use knowledge within each of the disciplines» (s. 7). En legger vekt på det settet med spesialisert kunnskap og ferdigheter som er nødvendig i det aktuelle faget. I revisjonen av Kunnskapsløftet legges det stor vekt på egenarten til norskfaget i formålsbeskrivelsen av faget. Fokus på fagspesifikk lese-og

skrivekompetanse og utvikling av fagspesifikke læringsstrategier er beskrevet eksplisitt i læreplanen.

Shanahan og Shanahan (2012) snakker også om content area reading som står i et motsetningsforhold til disciplinary literacy. Content area reading fokuserer på at elevene skal lære et generelt utvalg generelle lese- og skriveteknikker som de kan benytte på tvers av de ulike fagene. Her foreskriver en studieteknikker som kan hjelpe elevene å forstå og huske tekster bedre. En legger vekt på at lesende elever trenger et felles sett av lesestrategier som kan brukes innenfor alle de ulike fagene (Shanahan &

Shanahan, 2012, s.8). Eksempler på slike studieteknikker kan være å lese innhold i tekstbokser for å skape en oversikt, lage forbindelser mellom begreper,

«brainstorming», lage tankekart, kategorisere fremmedord og lage synonymord (Shanahan & Shanahan, 2012, s. 9). Problemet med disse studieteknikkene er at en ikke anerkjenner de spesifikke tenke- og væremåtene de ulike fagene bærer preg av (ibid).

De ulike fagene krever spesialiserte lese- og skrivestrategier. Et eksempel Shanahan

& Shanahan (2012) bruker, er at når en leser en litterær tekst, må en av og til

inkludere og tolke forfatterens perspektiv samtidig når en leser teksten. Et eksempel på dette kan være hvis en arbeider med diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder, som er et sentralt verk og som ofte blir brukt i lyrikkundervisning på ungdomstrinnet. Her kan en i stor grad dra forfatterens eget liv inn i tolkningen, for å gi en ekstra dybde i analysen av diktet. Hvis en skal analysere en argumenterende tekst, kan det være relevant å se på hva forfatterens personlige ståsted er, slik at en eventuelt kan moderere eventuelle syn som blir overrepresentert i teksten. I andre tekster kan det

27

være irrelevant å se på forfatterens posisjon, men istedenfor fokusere på selve teksten.

Et eksempel på dette kan være en vitenskapelig artikkel innenfor naturfag. Målet med disciplinary literacy er å identifisere slike forskjeller, og lære elevene hvilke lese- og skrivestrategier som egner seg best innenfor de ulike fagene (Shanahan & Shanahan, 2012, s. 11).

Timothy og Cynthia Shanahan bruker en pyramide for å beskrive literacy-utviklingen hos elever. På det laveste trinnet ligger Basic Literacy som går ut på å lære det alfabetiske prinsippet slik at en kan avkode tekst og selv skrive bokstaver og ord. I midten ligger Intermediate Literacy som bygger på forståelse og det å kunne lese med god flyt. På det øverste nivået ligger Disciplinary Literacy som er knyttet til

spesialisert kunnskap innfor et spesielt fag (Shanahan & Shanahan, 2008, s. 44).

Elevene starter nederst i pyramiden der de tilegner seg grunnleggende ferdigheter.

Når de mestrer dette går de videre til et høyere nivå, før de til slutt skal mestre spesialiserte ferdigheter og lese- og skrivestrategier innenfor det aktuelle faget. «In literacy development, progressing higher in the pyramid means learning more

sophisticated but less generalizable skills and routines» (Shanahan & Shanahan, 2008, s.45). For å utvikle bedre leseferdighet må elevene lære seg mer avanserte og

spesialiserte ferdigheter, fremfor generaliserte ferdigheter som er felles for alle fag.

Lese- og skriveopplæringen må begynne et sted, noe som pyramideinndelingen skisserer. Samtidig argumenterer Shanahan & Shanahan (2008) for at disciplinary literacy også bør være et fokus allerede på lave skoletrinn (s.40).

Disciplinary literacy og content area reading er to ulike tilnærminger til tekstarbeid.

Shanahan og Shanahan fremmer et syn om at læringsstrategiene innenfor content area readning er for generelle og ikke er tilpasset fagets premisser. Shanahan & Shanahan (2012) skriver: «Basically, disciplinary differences in literacy exist because of

Figur 4: Pyramide (Shanahan & Shanahan, 2008)

28

differences in the disciplines themselves» (s.12). Bakgrunnen for denne studien er de faktiske forskjellene innenfor fagene. Innenfor matematikk fokuserer en på å finne et korrekt svar, mens innenfor norskfaget utforsker en blant annet litteratur som krever en analyse som ikke søker å finne korrekte svar, men snarere et forsøk på forståelse og tolkning. Disse grunnleggende forskjellene i fagene krever forskjellige tekster og fagspråk, og derfor forskjellige strategier innenfor lesing og skriving (Shanahan &

Shanahan, 2012, s. 12). Det er på bakgrunn av dette at de generelle læringsstrategiene som blir presentert innenfor content area reading ikke er tilstrekkelige som en felles tilnærming til alle fag.

2.5.1 WAC og WID

I internasjonal sammenheng blir skriveopplæring i fag ofte forklart gjennom to tradisjoner; WAC («Writing Across the Curriculum») & WID («Writing in the Disciplines») (Håland, 2013, s. 2). Dysthe, Hertzberg & Hoel (2010) bruker

begrepene tenkeskriving om WAC og presentasjonsskriving om WID. Tenkeskriving handler om, som det ligger i ordet, å «tenke med pennen». Her er skrivingen den sekundære aktiviteten. Det primære er å utvikle ideer og klargjøre tanker.

Tankeskrivingen bærer preg av personlig og ekspressivt språk (Dysthe, Hertzberg &

Hoel, 2010, s. 41). Presentasjonsskriving har som formål å kommunisere, presentere og framstille. Denne skrivemåten blir karakterisert ved kritisk tenkning og analytisk mottakerbevissthet. Språket skal være formelt og tilpasset fagkulturer i normer (Dysthe, Hertzberg & Hoel, 2010, s. 41).

Tenkeskriving kan knyttes til Content Area Reading der skrivingen først og fremst skal hjelpe elevene å tilegne seg fagstoff, mens presentasjonsskriving kan knyttes mer til Disciplinary Literacy der en skriver på fagets premisser. Samtidig kan ikke denne sammenligningen føres helt ut, da tenkeskrivingen kan være et tidlig ledd i

presentasjonsskrivingen. WAC, eller tenkeskrivingen, kan være et nyttig verktøy på veien til presentasjonsskriving da tenkeskrivingen ikke stiller formelle krav til

rettskriving eller form og struktur (Utdanningsdirektoratet, udatert (c)). Tenkeskriving kan brukes for å motivere elever, og særlig elever som sliter med skrivingen kan få en opplevelse av mestring og motivasjon. Innenfor WAC, eller presentasjonsskrivingen,

29

blir det lagt vekt på at det å lære og skrive i faget er å tilegne seg de sjangrene og konvensjonene som gjelder for faget (Håland, 2013, s. 2). Her er det premissene for faget som står i fokus, og skrivingen blir tilpasset ut i fra dette. For å skrive

norskfaglig relevante tekster i norskfaget som er tilpasset et formål og en mottaker, må en benytte presentasjonsskriving. Tenkeskrivingen kan brukes i en

idémyldringsfase eller for å motivere elevene til å skrive, uten at de trenger å ha fokus på rettskriving eller struktur.