D ISKRIMINERING

Et annet tema som vi hadde i vår intervjuguide var forholdet mellom somaliske elever og deres lærere, og forholdet mellom somaliske elever og etniske norske elever. Elevene som vi har intervjuet ga oss forskjellige inntrykk av hva de har opplevd i videregående skole. De har fortalt oss om hvordan relasjonen mellom dem og lærere var, og mellom dem og medelever. Dette var også et tema i fokusgruppesamtalen (somaliske foreldre).

6.4.1 Elevenes opplevelse i forhold til diskriminering

En måte å forstå i hvor stor grad informantene har opplevd diskriminering eller

forskjellsbehandling, er å se på hva informantene har svart på spørsmålene om tilbakemeldinger fra lærerne, diskriminering osv.

En av guttene (Warfaa) svarte følgende på spørsmål om hvordan lærerne verdsatte han som elev:

”… var litt annerledes enn de andre da! Fordi at de behandlet oss annerledes enn de andre nordmennene

da! Så jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men det var ikke det samme. Jeg tror de ser på oss som litt dummere”.

På oppfølgingsspørsmålet: Tror du at de andre elevene ser på dere slik? Svarer Warfaa slikt: ”Ja, de norske elevene ser på oss utlendinger som dummere”.

Harbi er en av guttene som vi har intervjuet. I likhet med Warfaa begynt han i 1. trinn på

barneskolen i Norge. Som beskrevet i erfaringsdelen ga Harbi uttrykk for nervøsitet, karakterpress og utfordringer når han begynte på videregående skole.

Vi spurte Harbi om han ble utsatt for mobbing eller diskriminering. På dette spørsmålet svarte han følgende:

”Selv jeg har vært i en eller to situasjoner der hvor jeg har blitt diskriminert, men det har gått raskt over. Jeg er den personen som går dypt inn i det og forteller individet som diskriminerer om hvor jeg står i forhold til diskriminering og det han sier. Jeg prøver å sette et standpunkt. Jeg har selvfølgelig også sett andre blitt diskriminer og hvis personen selv ikke har klart å ta tak i det så har jeg gått inn i det. Jeg blir også berørt av hvordan en person tilsnakkes fordi vi er i fra samme land og nasjon. Men det er jo ikke ofte man opplever det ” (Harbi).

Som alle andre informanter spurt vi Harbi om forholdet mellom ham og hans lærere. Han besvarte spørsmålet slik:

”Jeg har ikke hatt noen konflikt med lærere, men det skjedde en misforståelse en gang. I det siste året hvor læreren sa noe hun egentlig ikke skulle ha sagt. Da følte jeg meg krenket og jeg fikk sagt det til henne. Hun forstod hvordan jeg følte det og hun beklaget og sa hun ikke mente å si det” (Harbi).

Den situasjonen karakteriserer Harbi som en krenkende hendelse. Han oppfattet lærerens handling som en ydmykelse. Han ville ikke gå inn i detaljer om det, men sier at læreren beklaget det hele etter at han fortalte læreren hvordan han følte seg.

Videre sier han: ”Det finnes mange lærere som feier alle over en kam. Hvis en person gjør en gal ting så gjør resten det.[…] Jeg er en integrert person og prøver å holde standarden.”.

Hayaad var en ev de suksesselevene som vi har intervjuet. Hun antydet at de fleste lærerne var faktiske flinke. Når vi spurte om tilbakemeldinger hun fikk fra lærerne svarer hun slik:

”De fleste lærerne var faktisk flinke, men i begynnelsen så stilte de hele tiden

spørsmålstegn ved språket. Vi lurte på om de ikke hadde hatt minoritetselever tidligere?

Det har de hatt, men de svarerne var ikke veldig mange. Det er ikke rette framgangsmåten ovenfor elever som akkurat har begynt på videregående” (Hayaad).

Det nesten alle somaliske elever som deltok i prosjektet sier at lærerne har tendenser til feste blikket på språket. Lærerne stiller spørsmål om deres språkferdigheter som elevene oppfatter som dumme spørsmål. Den eleven ovenfor oppfatter lærernes opptatthet med språk som skremmende og sier at det er ikke en riktig måte å møte på en elev som begynner 1.klase i videregående skole.

6.4.2 Foreldres syn på diskriminering

Diskriminering / forskjellsbehandling kom opp da vi spurte de somaliske foreldre om

språkferdighetene til barna og da særlig norskkunnskapene. Grunnleggende norsk (no2) var et sentralt tema under denne samtalen. ”Mor 2”, som var veldig aktiv da vi diskutert grunnleggende norsk, sa dette om forskjellsbehandling:

”Barn som opplever press og forskjellsbehandling gjennom hele skolelivet sitt kan ikke gjøre framgang. Barna påminnes hele tiden om at de ikke kan språket, og deler av

skoledagen får de ikke være sammen med resten av klassen sin. Når jeg så dette problemet, sa jeg til læreren at det er greit at sønnen min er svak i norsk, men dere testet jo han og han har bestått prøven. Dere har sagt før at gutten kan språket godt, men han forsetter å gå i norsk 2 klasse. Dette er skjult diskriminering. Gutten får ikke noe hjelp der, det er bare bortkastet tid”(Mor 2).

”Mor 1”, som hadde skoleerfaring fra hennes hjemland pluss diverse europeiske land og da særlig Frankrike, sa følgende:

”England og Frankrike behandler elevene likt. Somaliske elever i England eller Frankrike må prestere akkurat like mye som engelske eller franske elever. De får samme behandling. Det er foreldrenes ansvar og hjelp deres barn. Men her (i Norge), ser det ut som de kategoriserer elever [ ...] De skiller elevene fra hverandre. Det ser ut som de leker med oss gjennom systematisk skjult diskriminering, Vet du det? De forteller elevene at er du fra dette området så har du norsk som andrespråk ... de systematisk skiller elevene fra hverandre i grupper” (Mor2).

Mor 2 var imot både morsmålsundervisning og norsk som andrespråk.

De andre somaliske fedrene som deltok i denne undersøkelsen sa ikke noe om diskriminering eller forskjellbehandling.