H JEM – SKOLE SAMARBEID

En viktig del av foreldrenes involvering i skolen handler om den direkte kontakten mellom hjem og skole. Slik kontakt omfatter blant annet deltagelse på konferansetimer, foreldremøter og andre arrangementer for foreldre i skolen (Bakke 2003). Nedenfor presenterer vi hva foreldrene, lærerne i fokusgruppa, og elevene vi har intervjuet har sagt om dette temaet.

6.6.1 Foreldres syn på hjem- skole samarbeid

Somaliske foreldre som vi har snakket med, var opptatt av utdannelsen til barna sine. De ga uttrykk for at skolen er viktig og forventer av barna sine at de oppnår gode resultater. Selv om de sier dette, viser det seg at foreldre har skjøvet ansvaret over på barna.

Vi har en teori om at skole - hjem samarbeidet kan påvirke hva elevene oppnår på skolen, og at et godt samarbeid kanskje kan bidra til at elevene ikke slutter på skolen. I intervjuguiden hadde vi derfor et punkt om skole – hjem samarbeid. Vi har stilt følgende spørsmål til foreldrene: Hvordan ser dere på skole – hjem samarbeidet? Deltar dere på konferansetimer og foreldremøter i den videregående skolen? Har dere kontakt med lærerne til deres barn?

En mor tar ordet først og gir følgende svar:

”Det er lite kontakt mellom videregående skolen og foreldre. Det er mulig at det finnes noe samarbeid i det første året på videregående skole. Senere er ungene blitt store. De er jo 18 år gamle og kan ordne opp i sakene sine. Jeg ser ofte på karakterene. Det er det viktigst for meg at de klarer fagene. Jeg sjekker hvor de er svake og hjelper dem som foreldre dersom jeg kan det. Men tilbudet er der og foreldrene kan bare ta kontakt, men ungene ser på seg selv som voksne og kan ta ansvaret selv. Det er viktig at man gir selvtillit til ungene. De må ikke føler seg presset” (Mor1).

Deretter legger en annen mor til følgende svar:

”… det eksisterer veldig lite kontakt mellom videregående skole og foreldre. I videregående skole må man bestille konferansetimer. Det er jo ikke obligatorisk. Ungene må ta ansvar.. de vokser jo opp og man regner med at de ordner opp i tingene sine. Men han må vite at jeg forventer resultater. Hvis jeg ser dårlige resultater kontakter jeg da skolen ellers må jeg hjelpe ungene så lenge jeg kan” (Mor2).

Det kan virke slik at fedrene var forsiktig med svarene de ga i forhold til mødrene. Mødrene var mer offensive enn fedrene. Det var bare en far som uttalte seg om skole – hjem samarbeid. Her er hans påstand oversatt til norsk:

”Jeg hadde kontakt med mine døtres to lærere i den videregående skolen. Lærerne til sønnen min så jeg ikke noe til, da det var en konflikt mellom sønnen min og meg.

Jeg var veldig interessert i skolegangen til døtrene mine fordi de jobbet hardt med skolefagene. De viste oss at de hadde mestringsevner og derfor aktet jeg å ta kontakt med lærerne deres”(Far1).

Videre spurte vi respondenten hvordan han har opplevd kontakten med skolen.

Han svarte på denne måten: ”Jeg var fornøyd med den måten som skolen eller lærerne mottok meg. Det var en respektfull mottakelse og jeg ble respektert som et menneske […] Jeg fikk svar på flere spørsmål som jeg hadde”. Det ser ut til at disse foreldrene ikke legger skjul på sitt fravær i skole - hjem samarbeidet. De hentyder at deres barn er voksne, og det forventes at de tar skolen på alvor. I så fall mener de at det ikke er behov for å være til stede på konferansetimer eller

foreldremøter.

6.6.2 Lærere syn på samarbeid med somalisk foreldre

I intervjuguiden var det et punkt som direkte gikk på skole – hjem samarbeid. Det lød slik: Hva mener dere om samarbeid mellom skole og hjem? Den kvinnelige lærer svarte slik:

”Jeg har inntrykk av at det er noen fremmedspråklig foreldre det er vanskelig å få på banen. Jeg vet ikke om det er fordi de føler seg usikre i forhold til den norske skolen, eller om de bare tar avstand fra det barna driver med på skolen. Dette mener jeg er med på å smitte over på barna og den interessen som barna har for skolen”(Kvinnelig lærer).

Lærerne uttrykte misnøye med foreldrenes deltakelse i skole – hjem samarbeid.

En lærer sa at: ”Det er sjeldent jeg blitt kontaktet. Og på foreldremøter er det ikke mange som stiller opp”. Det ser det ut til at alle lærerne i fokusgruppen har hatt en liknende opplevelse av lite tilgjengelige foreldre. Resultatet var enda verre når de ble spurt om foreldrene var tilstedet i konferansetimene. Svaret var ”dårlig” eller ” veldig dårlig”.

En kvinnelig lærer sa dette: ” Jeg har opplevd at de melder seg på til foreldremøter. Jeg tror nesten ikke jeg har snakket med noen fremmedspråklig foreldre”.

6.6.3 Elevers syn på hjem- skole samarbeid

Så langt har vi presentert hva foreldre og lærerne har sagt om dette temaet. Hva med elevene som deltok i intervjuet, og hva har de sagt om foreldrenes deltakelse i konferansetimer og

foreldremøter? Nedenfor presenterer vi påstander fra de elvene som vi har intervjuet. Elevene har ikke fortalte mye om skole- hjem samarbeid. Allikevel var det to informanter som har sagt noe om dette tema. En av elevene som har sluttet videregående skole. Her er det hva Geelle har sagt om dette temaet: ”Nei, aldri. For ansvaret var det jeg som hadde. De sa det var et stort skritt fra ungdomskolen til videregående og ansvaret var det jeg som hadde”..

En annen informant, Warfaa, har hatt en annen opplevelse om foreldrenes deltakelse av

skolemøter. Moren hans deltok ofte på konferansetimer, men ikke på foreldremøter. Da vi spurte om foreldrene hans var på skolemøter eller konferansetimer, svarte han dette:

”Ja, de var på konferansetimer, men ikke på foreldremøter. Det synes de var mindre viktig enn konferansetimer. I og med at man får mer detaljer om sine barn på konferansetimer, mens foreldremøter er mer generelt og med andre. Det er mange minoritetselever som prioriterer konferansetimer. I første og andre året så var det konferansetimer, men det var noen ganger mamma ikke kunne komme på dem heller” (Warfaa).

Deltakelse på foreldremøter, skolearrangement og konferansetimer er en del av skole - hjem samarbeid som skolen forventet av foreldre til elevene som går på skolen. Lærerne som deltok i fokusgruppesamtalen var enige om at somaliske foreldre ikke deltok på disse møtene. Dette bekreftet det inntrykket som lærerne hadde om somaliske foreldre. På andre siden sa somaliske foreldre at deltakelse ikke var obligatoriske og at de ville gi ungene sine ansvar.