Utdanningssystemet spiller en viktig rolle for demokratiopplæring av ungdom. Det har vært fokus på demokratiopplæring i Tyskland siden 2. verdenskrig, mens demokratiopplæring er et relativt nytt fenomen i andre vesteuropeiske land (Buck & Geissel, 2009, s. 238). I Tyskland er det lavere deltakelse fra unge mennesker både i valg og i politiske bevegelser (Buck &
Geissel, 2009, s. 239). Artikkelen omhandler viktigheten av at innbyggerne innehar
kompetanse om demokrati, samt hvilket fokus utdanningsinstitusjonene har (Buck & Geissel, 2009, s. 238).
Demokratiopplæring kan ideelt sett føre til aktive, informerte og demokratiske borgere som blir fortrolige med blant annet å delta i samfunnsdebatter (Buck & Geissel, 2009, s. 233).
Demokrati er en pågående prosess hvor innbyggerne må inkluderes i utviklingen av
demokratiet. Demokratiopplæring er derfor avgjørende, og således er demokratiopplæring en sentral oppgave for skoler og utdanningsinstitusjoner (Buck & Geissel, 2009, s. 234). I Tyskland har det de senere årene foregått en endring. Flere utdanningsinstitusjoner fokuserer nå i større grad på økonomi. Utdanningsinstitusjoner er i mindre grad opptatt av sitt
samfunnsansvar med å gi demokratiopplæring (Buck & Geissel, 2009, ss. 235-236).
27
Når utdanningene har et økonomisk fokus, så vil det fokuseres mindre på andre områder som demokratiopplæring. Det er av stor betydning at det er en balanse mellom de to perspektivene;
økonomisk fokus og demokratiopplæring. Når balansen mellom dem endres, bør dette være som et resultat av en bred diskusjon med både utdanningspolitiske eksperter, lærere, samt innbyggerne hvor også skoleelevene involveres (Buck & Geissel, 2009, ss. 239-240).
Ungdomsmedvirkning hos lokale myndigheter i USA
En forskningsrapport fra USA studerer hva som fremmer og hemmer ungdomsmedvirkning.
En barriere tilknyttet ungdomsmedvirkningen er manglende ressurser, både i form av midler og ansatte. I tillegg til at ungdomsmedvirkningen ofte er tilknyttet mindre tiltak (Palmy David
& Buchanan, 2020, ss. 11-12). I forskningsstudien ble det rapportert om at lokale myndigheter i stor grad fattet beslutninger innenfor ungdomsrelaterte områder uten involvering av
ungdommene i forkant av beslutningen (Palmy David & Buchanan, 2020, s. 29).
Offentlige høringer blir annonsert i avisene. Dette er metoder som ikke appeller til ungdom.
Workshops eller fokusgrupper er derimot arenaer som er godt egnet for ungdommene da ansikt til ansikt-kommunikasjon er en god metode for ungdom (Palmy David & Buchanan, 2020, s. 28).
Forskningsstudien viste at lokale myndigheter som deltok i undersøkelsen i liten grad hadde ungdom som medvirket i utarbeidelse av ulike planer. Dette ble begrunnet med at
myndighetene antok at ungdom hadde for liten kompetanse til å delta i prosessene, og at voksne ville være gode representanter for dem. Samtidig viste resultatene at der hvor det var ungdomsmedvirkning, så hadde de lokale myndighetene satset på egne ansatte med kunnskap om ungdomsmedvirkning. De ansatte anvendte ulike deltakelsesteknikker, veiledning, samt partnerskap med skoler slik at medvirkningen foregikk som en del av utdanningen (Palmy David & Buchanan, 2020, ss. 29-30).
Ungdomsmedvirkning i kommuner og bydeler i Sverige
En forskningsrapport fra Sverige har studert lokale ungdomsråd i kommuner og bydeler (Kassman & Vamstad, 2019). Forskerne fant at deltakerne i ungdomsrådet hadde relativt lik bakgrunn. Flertallet av ungdommene hadde utdannende foreldre, og hadde vokst opp i politisk engasjerte familier (Kassman & Vamstad, 2019, s. 489). Et annet funn var at ungdommene
28
fant frem til en spesiell fanesak for ungdomsrådet. Dette var en sak som rådet samlet var enige om, og hvor ungdommene i ungdomsrådet hadde felles interesse eller felles identitet til. Dette medførte at ungdomsrådene ikke representerte hele ungdomsgruppa i kommunen/bydelen (Kassman & Vamstad, 2019, s. 490).
Forskningsstudien kartla hvordan ungdommene var rekruttert inn i ungdomsrådene. Det var i stor grad benyttet vennegrupper. Når noen sluttet, kunne gjenværende medlemmer komme med anbefaling om nytt medlem. Det var i liten grad vurdert en rekruttering på bredere grunnlag, slik at ungdomsrådet kunne blitt mer representativt for ungdomsgruppa som helhet (Kassman & Vamstad, 2019, ss. 490-491).
Det er av stor betydning å ha en fast og dedikert ansatt i kommunen til å følge opp ungdomsrådet. Det må være god kontakt mellom kommunen og ungdomsrådet.
Ungdommenes engasjement må ivaretas slik at ikke deres initiativ pulveriseres i byråkratiet (Kassman & Vamstad, 2019, ss. 491-493).
Ungdomsrådene er etablert innenfor kommunens byråkrati, og dette gir begrensninger for ungdomsrådenes mål og arbeidsoppgaver. Ungdomsrådene ble kommunens alibi for at ungdommen var inkludert. Derimot ville kommunene her fått bedre ungdomsmedvirkning dersom ungdomsrådene i større grad hadde vært frakoplet byråkratiet (Kassman & Vamstad, 2019, ss. 494-496).
Hvordan voksne autoritetspersoner kan påvirke ungdom i medvirkningsprosesser, Sverige
Det er utgitt en forskningsrapport fra Sverige. Den tar utgangspunkt i at det blir stadig
vanligere å invitere ungdom til å medvirke i møter i offentlig forvaltning. Dette som en del av deltakerdemokratiet (Magnusson, 2020, s. 600).
Det er gjennomført en undersøkelse fra et medvirkningsprosjekt hvor ungdom deltok. Voksne og ungdom skulle sammen finne ut av hvordan byen deres skulle bli i år 2050. Ungdommene forberedte seg sammen med en voksen før møtet starter opp, slik at de hadde gode argumenter til diskusjonene. Ungdommene skulle deretter delta i en idedugnad om byutviklingen,
sammen med erfarne voksne fra det offentlige hierarkiet. Analysene i etterkant av
idedugnaden gjennomgår hvordan de unge og de voksne samhandler om fremtidsplanene for
29
sin by, og i hvilken grad ungdommene påvirkes og instrueres av de voksne (Magnusson, 2020, s. 601).
Hensikten med analysen er å se på hvordan makt og autoritet fordeles når ungdom involveres i medvirkning. Analysen konkluderer med at ungdom tar imot instruksjoner fra politikere og offentlige ansatte. Ungdommene lar seg påvirke av de voksne, noe som gir seg utslag i hva de sier og gjør. Artikkelen konkluderer med at politikerne og offentlige ansatte vil påvirke ungdommene i deres beslutninger. De voksne vil gjerne forteller hva som skal gjøres, heller enn å spørre ungdommene selv om hva de tenker. Dette gjør de voksne selv om de i settingen her blir eksplisitt bedt om å basere alle forslag på deltakernes felles ønsker om hvordan samfunnet skal se ut i fremtiden (Magnusson, 2020, ss. 601-618).