Prosjektlederne var klare på at når ungdommene deltok i prosjektene, så var det for at de i størst mulig grad skulle ha innflytelse på sluttresultatet. Ungdommene skulle ha en reell medbestemmelse i beslutning av tiltak, samt planlegging og gjennomføring av tiltak. Tiltak skulle gjennomføres slik som ungdommene ønsket, dersom det var praktisk mulig.
I empirien er det omtalt mange ulike tiltak som er resultater av ungdomsmedvirkningen. En informant forteller om at han stadig i møtene stiller oppfølgingsspørsmål til ungdommen som deltok i de faste medvirkningsgruppene. Han spurte: «Hvordan skal vi gjøre dette? - Hvordan skal det se ut? - hvem skal gjøre hva». Informanten sier at dette handler om at han vil at tiltak skulle være utformet slik at det ble i tråd med ungdommens innspill. Oppfølgingsspørsmålene er for å sikre at han forstod innspillene rett. Dette er et svært typisk eksempel fra intervjuene.
94
Om vi ser disse funnene i empirien i forhold til Strands (2007, s. 276) gruppeorganisering, så er det ofte en flat struktur i gruppene. Dette er tilsvarende i medvirkningsgruppene da
medvirkning er et kjerneelement der. Det må være en relativt flat struktur siden medvirkningsgruppa i fellesskap skal fatte avgjørelser.
Det er først når ungdommenes ideer blir iverksatt i konkrete tiltak at ungdommene ser at de har en reell innflytelse på resultatet. For prosjektlederne var det var svært viktig at
ungdomsmedvirkningen var reell. Dette gjaldt i alle prosesser. Både medvirkning i
medvirkningsgruppene, i prosessene gjennomført på skolene, og innspill fra de åpne møtene.
Prosjektlederne poengtere at alle tiltak som ble satt i gang var i sammen med ungdommene, og ikke i egen regi. Om vi setter et utvalg av resultater og tiltak fra empirien inn i Arnsteins (1969, s. 217) medvirkningsstige, så vil dette illustrere i hvilken grad ungdommenes innspill er reell medvirkning. Trinnene i stigen viser i hvilken grad ungdommene deltaker i
medvirkningsprosesser som har betydning for sluttproduktet slik som vist i tabellen nedenfor.
Tabell 4 Medvirkning i prosjektene satt inn i Arnsteins medvirkningsstige Aktiviteter i
Arnsteins stige*: Eksempler på medvirkning i prosjektene:
Borgerkontroll - Ikke omtalt i intervjuene
Delegert makt - De faste medvirkningsgruppene hvor ungdommen er i flertall, og er således flere stemmer enn prosjektleder
- Planlegge og arrangere en større konsert for ungdom - Etablere treningsapparater ute
- Inkludere ungdom i grupper som skal utvikle arrangement for ungdom i kommunen
Partnerskap - Fellessamling mellom 2 kommunale prosjekt, hvor ungdommene fikk delta i beslutningen om et nytt stedsutviklingstiltak
- Innspill i åpne møter med avstemming om igangsettelse av et konkret tiltak som ble foreslått i møtet
- Utarbeide en samlet oversikt over fritidstilbud
95
Representasjon - Utvalgte ungdommer deltok på innovasjonsarena
Konsultere - Innspillsmøte for ungdomsrådet om planlagt stedsutviklingstiltak - Innspill i åpne møter
Informere Ikke omtalt i intervjuene Terapi Ikke omtalt i intervjuene Manipulering Ikke omtalt i intervjuene Kilde*: (Arnstein, 1969, s. 217)
I tabellen ovenfor er det satt inn et utvalg av prosjektenes tiltak hvor medvirkning har vært praktisert. Tabellen viser at det er gjennomført tiltak i alle de øverste medvirkningstrinnene, unntatt borgerkontroll. Dette er eksempler på tiltak og situasjoner hvor ungdommene i stor grad har innflytelse. Her har ungdommene i noen grad også deltatt i gjennomføringen eller iverksettelsen av tiltakene. Det at ungdommenes innspill resulterer i konkret aktivitet er også inntrykket fra intervjuene hvor prosjektlederne stadig uttrykte tydelig at de la opp til en reell medvirkning, og viste til konkrete eksempler.
Et viktig moment her, og som flere av prosjektlederne påpekte, var at ungdommene må få vite hva deres innspill har resultert i. Flere av prosjektlederne arbeidet med å fortelle om utfallet av medvirkningen tilbake til ungdommen hvor de benyttet ulike kanaler så som Facebook.
Dette inntrykket bekreftes av forskning hvor det påpekes at det er viktig at resultatene av medvirkningen tilbakeføres til de som har medvirket (Hagen, et al., 2016, s. 89).
Medvirkning som ikke gir innflytelse på resultatet, vil virke demotiverende på ungdommen.
Dette ble uttrykt flere ganger i intervjuene. Ungdommene må se resultater av sine innspill for å ville fortsette med deltakelse i prosjektene. Flere av prosjektlederne var derfor klare på at de forsøke å vise ungdommen hva deres innspill hadde betydd for prosjektet. Altså brukte de resultatene som en motivasjonsfaktor for videre deltakelse.
Farner (2011, s. 23) fremhever at det aller viktigste i en medvirkningsprosess er at det skal være avtalt i forkant hvor i medvirkningsstigen en skal være. Dette betyr at når ungdommene inviteres inn i en medvirkningsprosess, så skal de samtidig få vite hva slags betydning deres innspill har. Det er ifølge Farner (2011, s. 23) uproblematisk at ungdommene kun gir innspill
96
til for eksempel en pågående beslutningsprosess. Imidlertid må det være en enighet på forhånd at ungdommenes bidrag ikke nødvendigvis vil være av avgjørende betydning.
Noen ganger er medvirkning kun på et konsultasjonsnivå jf. Arnsteins (1969, s. 217) medvirkningsstige. Dette betyr at medvirkningen er langt nede i trinnene, og innflytelsen er liten. Et eksempler kan være de store åpne møtene i prosjektenes regi. Det ble av noen påpekt at oppstartsmøtene kunne ha karakter av idedugnader. Dette er altså møter som har en annen rolle i prosjektet, enn å være beslutningsmøter. Likevel gir ungdommen et verdifullt bidrag til kunnskapsinnsamling eller forslag til ideer.
Et annet eksempel på medvirkning på konsulterende nivå er et møte hvor ungdomsrådet fikk komme med innspill og ideer til et kommende stedsutviklingstiltak. Da fikk planleggerne mange og ulike forslag og ideer fra ungdomsrådet på hvordan tiltaket kunne tilrettelegges, slik at også ungdom ville oppholde seg på området. Planleggerne fikk en mengde ideer som de kunne velge fra, når tiltakene skulle detaljplanlegges. Ungdommenes innspill var i denne sammenhengen en kunnskapsbase som planleggerne kunne benytte når tiltaket skulle utvikles.
Innspillene fra medvirkningsmøtene skal ofte videre inn i en beslutningsprosess, i for
eksempel i kommune. For at dette skal kunne skje, må innspillene fra ungdommene tolkes og omgjøres til data som kan spilles inn i en prosess. Dersom planleggere og politikere av ulike årsaker ikke tar hensyn til innkomne innspill, så vil medvirkningen ikke ha noen verdi. Dette ble også nevnt i et intervju. Her var resultatet etter at ungdomsrådet i en kommune kom med konkrete ideer til stedsutviklingstiltaket, hvor mange av ideene ikke var å finne igjen i det vedtatte forslaget til stedsutviklingstiltak. I de tilfellene hvor medvirkningen ikke gir resultater, kan dette oppleves verre for ungdom som føler seg utenfor i samfunnet. Ved at deres medvirkning ikke gir noen resultatet, så vil de kunne få bekreftet sin opplevelse av utenforskap også i medvirkningssammenheng (Hagen, 2017, ss. 7-8). Dette betyr at i en medvirkningsprosess hvor mange ulike ungdommer deltar, og hvor en har rekruttert også svakere grupper, så er det enda et argument for at medvirkningen må være reell.
Det kan også være en annen effekt at reelle medvirkningsprosjekt. I prosjektene var det blant annet medvirkningsprosesser i forhold til hvordan prosjektet skal lage konkrete aktiviteter i sitt nærmiljø, dersom det er temaet for samlingen. Gjennom diskusjoner om ulike tiltak i lokalsamfunnet vil innbyggernes bevissthet trenes opp (Healey, 2006, s. 53). Dette synet
97
bekreftes også av andre forfattere. Amdams (2012, s. 279) argumenter for at kommunikative prosesser kan sette i gang læreprosesser slik at deltakerne oppnår ny erkjennelse og kunnskap.
Også Healey (2006, s. 263) mener dette er en viktig del av medvirkningen. Dette er
tilsvarende i prosjektene her. Ungdommene vil kunne få ny forståelse av sitt lokalsamfunn ved å delta i utviklingen av konkrete tiltak for de andre ungdommene i sitt lokalsamfunn.
Dette har imidlertid ikke prosjektlederne nevnt som en effekt av medvirkningen. De har derimot sagt at medvirkningen skal resultere i konkrete tiltak, som kan føres tilbake til ungdommenes innspill. Prosjektlederne har benyttet dette som motivasjon slik at
ungdommene deltar videre i medvirkningen. Fortsatt medvirkning kan også være effekten slik som nevnte forfattere at de opplever læreprosesser og ny kunnskap om sitt lokalsamfunn Konklusjon
Oppsummert ser vi at ungdommene i stor grad medvirker i prosesser hvor deres innspill har betydning for sluttproduktet. Det at ungdommene har innflytelse på sluttresultatet kommer frem når vi setter inn utvalgte eksempler på tiltak inn i Arnsteins (1969, s. 217)
medvirkningsstige. Da er mange tiltak i de øverste trinnene i medvirkningsstigen, unntatt borgermedvirkning. Dette er også i tråd med hva prosjektlederne sier i intervjuene. De
vektlegger at ungdommenes ideer og innspill er det som var avgjørende når tiltak skulle sette i verk av prosjektlederne. Når ungdommene opplever at arbeidet i prosjektgruppene gir
resultater, så vil medvirkningen oppleves som meningsfull. Dette kan motivere dem til å fortsette i medvirkningsprosessene.