Reliabilitet uttrykker troverdigheten og påliteligheten til masteroppgavens resultater. Det skal være mulig for andre forskere å gjenskape resultatene med samme metode og med de samme informantene. Dersom det er høy reliabilitet vil resultatene bli likt (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 276).
Telefonen ble brukt til lydopptak. Ved å gjøre lydopptak av intervjuene ville jeg sikre at informantenes informasjon under intervjuet ble korrekt transkribert. Det er de transkriberte intervjuene som utgjør mitt datamateriale og som er utgangspunkt for analysen. Derfor er det viktig med hensyn på reliabiliteten at transkripsjonene er så nøyaktige som overhode mulig.
Jeg intervjuet prosjektledere fra prosjektet «Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» som ble avsluttet i slutten av 2018. Det er en stund siden gjennomføringen og informantene kan huske hendelser feil. Dersom de hadde gjengitt sin historie med mangler og feil på grunn av tidshorisonten, så ville reliabiliteten blitt lavere. I og med at jeg også benytter prosjektledere fra det pågående «Program for folkehelsearbeid i kommunene» med pågående ungdomsmedvirkning, så kan jeg sammenlikne resultatene med
55
dagens prosjekter. Jeg har ikke funnet uforklarlige avvik, og har konkludert med at tidshorisonten ikke vil redusere reliabiliteten i denne masteroppgaven.
Kvale og Brinkmann (2015, ss. 208-214) viser at det under transkribering av intervjuene er mange feilkilder. De nevner eksempler som hvilke ord som blir utelatt i transkriberingen, hvordan pauser behandles, eller hvordan latter skal fremkomme i transkripsjonen. De
konkluderer med at enhver forsker må vurdere hva som er hensikten med transkripsjonen, og vurdere hva som tas med i transkripsjonen ut fra det (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 212). I utgangspunktet hadde jeg tenkt å skrive mest mulig bokmål, og ta ut de fleste småord. Jeg startet opp med dette i de første avsnittene da første intervju ble transkribert. Etter å ha skrevet de første avsnittene hørte jeg på intervjuet på nytt. Da oppdaget jeg at ved å ta bort småord og noen usammenhengende setninger, så hadde jeg samtidig tolket setningen. Når jeg hørte på lyd-opptaket rett etterpå, og sammenliknet med det jeg hadde skrevet, så hørte jeg at min tolkning var ulik det som informanten egentlig sa. Avsnittene ble rettet opp. Det er lite som skal til for å endre innhold under transkriberingen. I Kvale og Brinkmann sin bok (2015, s.
213) vises det til et eksempel med samme tekst fra en informant som ble transkribert ulikt av to referenter. Ved å ta bort eller legge til noen ord blir meningsinnholdet endret. Dette var akkurat slik jeg erfarte under transkriberingen.
Jeg ville at transkriberingen skulle være så korrekt som mulig, slik at resultatene ble pålitelige. Alle intervjuene ble derfor skrevet ned ord for ord. Noen ganger var det ikke fullstendige setninger. Jeg satte da inn disse halve setningene i transkripsjonen. Disse halve, ufullstendige setningene ble tatt ut i sitat som senere er brukt i denne masteroppgaven. Dette er slik som Kvale og Brinkmann (2015, s. 214) anbefaler at en bør gjøre både av hensyn til informanten, og for at sitatene blir lettleste.
Jeg hørte igjennom opptakene to ganger etter at transkriberingen var ferdig. Da fikk jeg rettet opp manglende ord eller setninger som jeg hadde notert ned feil under den første
transkriberingen. Når jeg hørte igjennom den tredje gangen la jeg merke til hvilke ord som informanten la et ekstra trykk på. Disse ordene ble da understreket, for å vise at informanten vektla ordet. Siste gang var det kun småord som ble rettet opp, slik at de transkriberte intervjuene er omtrent som det informanten faktisk sa. Det kan likevel være feil. Tonefall er for eksempel noe som ikke kommer frem i transkripsjonen. Deling av setninger kan være feil,
56
og gi en annen mening når jeg skal analysere datamaterialet. Alt i alt anslår jeg at reliabiliteten som følge av transkriberingen til å være god.
Validitet - relevans
Ifølge Kvale og Brinkmann (2015, ss. 277-278) må validitet omhandles i alle steg i
forskningsprosessen. De påpeker at en forsker må ha kontinuerlig fokus på kvalitet gjennom hele forskningsprosessen. I oppstartsfasen arbeidet jeg med å få en sammenheng mellom forskningsspørsmålene og intervjuguiden slik at forskningsresultatene skulle bli gyldige og valide.
Jeg valgte intervju som metode. Selve intervjusituasjonen kan bidra til å få valide resultater.
Jeg kunne i større grad ha stilt de samme spørsmålene på ulike måter for å sikre at
informantenes mening var konsistent og at jeg forsto de rett. Jeg har i stedet sett at det er en logisk sammenheng i svarene fra hvert intervju.
I avsnittet om reliabilitet viste jeg til et eksempel hvor jeg tolket meningsinnholdet feil når jeg fjernet ord i transkripsjonen. Hadde jeg ikke endret på dette, ville dette ha påvirket validiteten.
Nøyaktig transkribering er viktig for at validiteten/gyldigheten da transkripsjonen må være nøyaktig utført slik at senere tolkninger av funnene skal være konsistente.
Etiske vurderinger
Det er viktig å ha fokus på etikk i en forskningsprosess. Dette gjelder særlig i studier med intervju. Her må det foretas etiske vurderinger i alle faser av studien. Dette er fordi at studien legger opp til direkte kontakt med mennesker (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 97). En
informant gir mye informasjon fra seg i et intervju. De to lengste intervjuene varte i 45 minutter. På denne tiden får en informant sagt mye. Det er derfor av stor betydning at denne informasjonen oppbevares og behandles videre på en etisk måte.
I forberedelsesfasen ble datainnsamlingen lagt opp etter de krav som NSD stiller. Det ble utarbeidet samtykkeskjema med informasjon om blant annet masteroppgaveprosjektet, lydopptak, rutiner for å trekke seg, samt kontaktinformasjon. Alle informanter fikk samtykkeskjema tilsendt pr. epost i forkant av intervjuet. Skjemaene ble undertegnet av informant i selve intervjuene jeg avholdt ansikt til ansikt, slik som planlagt. Noen av
57
informantene jeg intervjuet på telefon sendte skjemaene undertegnet tilbake, mens andre bekreftet i en e-post eller i selve lydopptaker at opptak var greit.
Før telefon-intervjuene startet opp, undersøkte jeg om det krevde endringsmelding hos NSD.
Dette var ikke nødvendig.
I starten av samtalen med alle informanter spurte jeg om samtykkeskjemaet var mottatt, og de fikk anledning til å stille spørsmål. Før lyd-opptakene startet spurte jeg igjen om dette var OK, og sa tydelig ifra om at nå startet jeg lydopptak. Dette er et etisk aspekt ved telefon-intervju.
Når jeg snakket med informantene pr. telefon, så ville de ikke fått med seg at jeg faktisk tok opp samtalen og når opptakene startet, hvis jeg ikke hadde presisert dette i samtalen.
Etter gjennomførte intervjuer ble de transkribert ord for ord det som informantene hadde sagt jf. tidligere avsnitt. Lydopptakene er lagret via Universitetet i Oslo sin digitale løsning for datainnsamling via nett; Nettskjema. Dette er en godkjent og sikker løsning. De transkriberte intervjuene ble skrevet ut for å analysere datamaterialet, og deretter ble de oppbevart i et låst skap. Disse transkripsjonene inneholdt kun et nummer, og ingen navn. All data vil bli slettet når masteroppgaven er karakter-satt.