4 Makroøkonomisk utvikling
4.1 Internasjonal økonomi
Farten i verdensøkonomien avtok i fjor, se figur 4.1, og var lavere enn gjennomsnittet for perioden 2007–2018.
Veksten har ifølge anslag fra IMF avtatt i både tradisjonelle industriland og i framvoksende økonomier. I den første gruppen falt veksten i fjor bl.a. i USA, Canada og euroområdet, mens veksten økte i Japan og holdt seg uendret i Storbritannia. Det er særlig i vareproduserende næringer at veksten har falt. Det må ses i sammenheng med lavere vekst i handelen mellom land som følge av høyere tollsatser og andre handelsbariærer, forstyrrelser av globale verdikjeder, og svak investeringsutvikling. Også framvoksende økonomier rammes av disse utviklingstrekkene, og det var en bred nedgang i veksten i disse landene i fjor.
Pengepolitikken er fortsatt svært ekspansiv i mange land, og lavere vekst bidro til at starten på en gradvis normalisering av rentenivået i USA delvis ble reversert i 2019. Sentralbanken i USA, Federal Reserve (FED), har senket renten fra 2,5 prosent før sommeren til 1¾ prosent i november. I euroområdet er derimot styringsrenten fortsatt null prosent, som den har vært siden mars 2016.
Figur 4.1 Vekst i BNP for verden og Norges 25 viktigste handelspartnere1
1 BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere er beregnet med vekter som er basert på tall for eksport av tradisjonelle varer, se tabell 4.2. Sammenvektede anslag for 2019 og 2020. Tall for veksten i BNP for verden er siste tilgjengelige anslag fra IMF.
Kilder: IMF, OECD, nasjonale kilder og Beregningsutvalget.
57
Tabell 4.1 Internasjonale hovedtall. Prosentvis endring fra året før
Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeksen Arbeidsledighet (nivå)
2018 2019* 2020 2018 2019
*Estimater fra OECD basert på foreløpige tall.
1 OECD Economic Outlook 106 (november)
2 IMF World Economic Outlook Update, januar 2020.
3 Consensus Forecasts, januar 2020. For Brasil er det brukt siste anslag fra OECD. Consensus Forecasts gir kun arbeidsledighetsanslag for et mindre utvalg av land, og det er derfor ikke laget handelspartneraggregat for denne størrelsen.
Kilder: IMF, OECD, Consensus Forecasts og Beregningsutvalget.
Tabell 4.2 Norges 25 viktigste handelspartnere målt ved eksportvekter1 (tradisjonell vareeksport). Prosent
1 BNP-veksten hos Norges handelspartnere er vektet sammen med eksportvekter fra 2019, som er basert på handelsstatistikk fra SSB for eksport av tradisjonelle varer til ulike land. Det avviker fra konkurransevektene som brukes i kapittel 5, der både omfanget av eksport og import inngår i vektgrunnlaget, se omtale i boks 5.1.
Forskjellen skyldes at utvalget i dette kapittelet ønsker å fange opp utviklingen i de norske eksportmarkedene, mens kapittel 5 presenterer tall som skal reflektere utviklingen i konkurranseflaten til norsk næringsliv i eksport- og hjemmemarkedet.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
58
Utbruddet av koronaviruset har gitt urolige internasjonale børser den siste tiden. Globale børsindekser har økt det siste året, og utviklingen var særlig positiv i andre halvår. Større grad av enighet mellom USA og Kina om handel kan ha bidratt til optimisme blant markedsaktørene. En mer ekspansiv pengepolitikk bidro trolig også til utviklingen.
Den økonomiske veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere, der de tradisjonelle industrilandene utgjør rundt 86 prosent av aggregatet, har gått ned de siste to årene. OECD anslår veksten til 1,7 prosent i 2020, ned fra 1,9 prosent i 2019. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige veksten i årene 2007–2018 på 1,9 prosent, se tabell 4.1 og tabell 4.2.
Anslagene fra IMF i tabellen har kommet etter anslagene fra OECD. Noe av forskjellen mellom anslagene fra de to institusjonene skyldes at OECD anslår virkedagskorrigert BNP, mens IMF tar innover seg at BNP øker med antall virkedager4. Fordi IMF i januar ikke oppgir anslag for viktige norske handelspartnere, er det ikke beregnet en BNP-vekst for handelspartnerne i 2020 på basis av valutafondets anslag. Ulik produktivitets- og
befolkningsutvikling bidrar til at den økonomiske veksten i de tradisjonelle industrilandene er klart lavere enn i gruppen av framvoksende økonomier.
Utviklingen i priser på råvarer og mat
Oljeprisen har siden midten av januar i fjor stort sett svingt i et leie mellom 60 og 70 dollar per fat, se figur 4.2. I begynnelsen av februar var den falt til rundt 55 dollar per fat som følge av frykt for konsekvensene av spredningen av koronaviruset. Flere forhold har påvirket utviklingen i oljemarkedet det siste året: Lavere vekst i verdensøkonomien og i handelen mellom land har trukket ned etterspørselen etter olje. Samtidig gikk produksjonen av olje noe
Figur 4.2 Utviklingen i oljepris og terminpriser framover. Terminpriser fra 13.
februar. Månedsgjennomsnitt. Brent Blend, USD/fat
Kilder: Macrobond og ICE.
ned i fjor. Lavere produksjon i OPEC og Russland ble bare nesten motvirket av økt produksjon andre steder. I USA var det fortsatt høy vekst i utvinningen av skiferolje, men farten avtok fra året før. Samtidig økte produksjonen i land som Norge og Brasil. I OPEC falt
4 Siden antall virkedager gjennomgående er høyere i 2020 enn i 2019, bidrar det isolert sett til å trekke opp IMFs anslag relativt til anslaget fra OECD.
59
aktiviteten særlig i Iran og Venezuela, som må ses i sammenheng med økonomiske
sanksjoner fra USA. Geopolitisk uro har bidratt til usikkerhet om forsyningssikkerheten fra land i Midtøsten, og har i perioder trukket opp oljeprisen. Prisene i markedet for framtidige leveranser av olje ligger rundt dagens nivå, se figur 4.2. Usikkerheten om utviklingen framover er stor.
Markedspriser på flere metaller falt i fjor. Bl.a. ble kobber og aluminium i 2019 i gjennomsnitt omsatt til hhv. 8 og 15 prosent lavere priser enn året før på London Metal Exchange. Samme år gikk prisene på nikkel derimot opp med 6 prosent. I januar i år var prisen på aluminium 4 prosent lavere enn i januar i fjor, mens prisen på kobber var 3 prosent høyere og prisen på nikkel var 19 prosent høyere.
Internasjonale priser på mat gikk litt opp i fjor. FNs matvareorganisasjons (FAO) prisindeks for matvarer var 1,8 prosent høyere i 2019 enn i 2018, etter at den falt med 3,5 prosent året før. Prisen på kjøtt og meieriprodukter økte mest, men det var også vekst i sukkerprisene.
Prisutviklingen på vegetabilske oljer og korn trakk i motsatt retning.
Fortsatt ekspansiv pengepolitikk
Pengepolitikken er ekspansiv i de tradisjonelle industrilandene. Flere sentralbanker var i gang med å redusere de pengepolitiske stimulansene da det økonomiske oppsvinget dempet seg i løpet av 2018. Etter det har flere land delvis reversert eller satt normaliseringen av
pengepolitikken på vent. I USA senket sentralbanken styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i august, september og oktober fjor, etter å ha hevet renten ni ganger mellom desember 2015 og desember 2018. På rentemøtet i januar kommuniserte FED at styringsrenten ville holdes på dagens nivå ut 2020. Bank of England har holdt styringsrenten uendret siden august 2018, da styringsrenten ble økt med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent. I euroområdet har
styringsrenten derimot vært holdt uendret på null prosent siden mars 2016. ECB venter at rentene holder seg på dagens nivå eller lavere fram til inflasjonsutsiktene «på robust vis»
nærmer seg målet på i underkant av to prosent. ECB gjenopptok programmet for kjøp av verdipapirer, på 20 mrd. euro per måned, i november og uttalte ved rentemøtet i januar at de vil fortsette så lenge som nødvendig, og at programmet vil avsluttes kort tid før rentene heves. Den svenske riksbanken økte renten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtene i januar i år og i desember 2019. Styringsrenten i Sverige er nå null prosent. Riksbankens
renteprognose tilsier at styringsrenten holdes uendret i en lengre periode. Først i 2022 indikerer prognosen en oppgang i styringsrenten. I Japan er styringsrentene negative. Flere sentralbanker har etter den internasjonale finanskrisen kjøpt verdipapirer i markedet for å bringe ned de lange rentene (kvantitative lettelser).
Sterkere økonomisk utvikling i USA enn i Europa har bidratt til at dollaren har styrket seg mot euro og britiske pund siden 2014. Mens svekkelsen av euroen mot dollar særlig kom fra sommeren 2014 til sommeren 2015, fortsatte svekkelsen av pundet til og med 2016.
Utviklingen i disse valutakryssene de siste årene må også ses i sammenheng med at renten i USA er høyere, og at det britiske pundet svekket seg etter at Storbritannia besluttet å trekke seg ut av EU. Også japanske yen har svekket seg betydelig mot dollar de siste ti årene. Selv om flere råvarepriser har økt, er fortsatt valutaene til flere råvareproduserende land, som Russland og Brasil, klart svakere mot dollar enn de var sommeren 2014. Mens euroen har svekket seg litt mot dollar det siste året, har det britiske pundet styrket seg litt. Den kinesiske valutaen har også svekket seg noe målt mot dollar i denne perioden.
60
Figur 4.3 Nasjonal valuta mot USD i utvalgte land. Månedsgjennomsnitt. Indeks, januar 2010 = 100. Stigende kurve betyr svekket valuta
Kilde: Macrobond.
Utviklingen i valutakursene siden 2014 har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen i råvareproduserende land, i euroområdet og Storbritannia, målt mot eksportrettet næringsliv i USA, se figur 4.3. Samtidig har styrkingen av dollaren bedret den internasjonale kjøpekraften til innbyggere i USA.
Veksten hos Norges handelspartnere gikk ned i 2019
BNP-veksten hos Norges 25 viktigste handelspartnere gikk ned i fjor, se tabell 4.1. Klart svakere vekst i euroområdet og Sverige trakk ned, men også i USA og Kina avtok veksten.
Svak utvikling i investeringene kan tyde på at usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal handel bidro til nedgangen.
Landene i euroområdet utgjør sett under ett et viktig marked for tradisjonelle norske eksportvarer. Veksten i BNP falt i fjor, se tabell 4.1, og var med det noe lavere enn OECDs anslag på trendveksten5 i valutaområdet. Usikkerhet rundt framtidig handelspolitikk har bidratt til lavere etterspørsel etter investeringsvarer og varige konsumvarer på
verdensmarkedet, noe som har påvirket land med en stor industrisektor som Tyskland og Italia negativt. Arbeidsledigheten har likevel avtatt videre, se figur 4.4. Noe lønnsvekst har sammen med lav prisvekst bidratt til økt kjøpekraft og vekst i innenlandsk etterspørsel.
Konjunktursituasjonen i valutaområdet under ett, målt ved produksjonsgapet, ser ut til å være nokså nøytral. Både OECD og IMF anslår produksjonsgapet i euroområdet til å ligge rundt null, OECD noe under og IMF rett over. Boks 4.1 viser anslag på produksjonsgapet for noen store økonomier i handelspartneraggregatet.
Pengepolitikken i valutaområdet er ekspansiv, se omtale på side 5, og anslag fra OECD antyder at finanspolitikken sett under ett virket om lag nøytralt på økonomien i fjor. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten har falt jevnt siden sommeren 2013, og er nær nivået fra før den globale finanskrisen i 2008, se figur 4.4. Arbeidsledigheten varierer mye internt i
5 Anslagene på trendvekst som det refereres til fra IMF og OECD er anslag på potensiell vekst.
61
valutaområdet og er fortsatt høy i enkelte land. Veksten i sysselsettingen fortsetter. I 4.
kvartal i fjor var sysselsettingen 1,2 prosent høyere enn ett år tidligere. Sysselsettingsraten for aldersgruppen 15–64 år har gått opp de siste årene og er nå på det høyeste nivået som er observert i valutaområdet.
Figur 4.4 Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken
Kilde: OECD.
Inflasjonen er fortsatt lav. Den underliggende inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen utenom mat, energi, alkohol og tobakk, var 1 prosent i 2019. Høyere energipriser ved starten på fjoråret trakk den samlede inflasjonen opp i første halvår. En mild vinter har bidratt til at energiprisene har kommet ned igjen. Lønnsveksten er moderat, men tilstrekkelig til å gi reallønnsvekst.
I Tyskland har veksten i BNP falt de siste årene, se tabell 4.1. Det må blant annet ses i sammenheng med at veksten i eksporten har avtatt. Bilindustrien bidro til den svake
utviklingen i fjor. Tilpasning til nye miljøkrav i bilindustrien, se omtale i avsnitt 4.2, kan ha trukket ned veksten midlertidig. Tillitsindikatorer for industribedriftene ligger fortsatt nokså lavt, men har økt litt igjen det siste halve året. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået noensinne i tallene vi har for Tyskland tilbake til desember 1991.
Veksten i Storbritannia ser ut til å ha holdt seg på om lag samme nivå i 2019 som i 2018, se tabell 4.1. Det er litt lavere enn det OECD anslår trendveksten i økonomien til å være.
Arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 1970-tallet. Konsumprisveksten er moderat.
Styringsrenten er fortsatt lav og har blitt holdt uendret siden august 2018. Anslag fra OECD tilsier at finanspolitikken virket ekspansivt på økonomien i fjor. Storbritannia gikk ut av EU 31. januar i år. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilket avtalemessig forhold EU og
Storbritannia vil ha i framtiden. De to partene har undertegnet en utmeldingsavtale som blant annet innebærer en overgangsperiode fram til 31. desember 2020. Overgangsperioden kan utvides én gang, med inntil to år, dersom begge parter ønsker det. I overgangsperioden vil handelen mellom EU og Storbritannia kunne fortsette som før. Mens IMF anslår at
produksjonsgapet i Storbritannia er nær null, er anslaget til OECD at produksjonsgapet er negativt, se boks 4.1.
I Sverige gikk veksten ned fra 2017 til 2018, og foreløpige tall tyder på at veksten avtok ytterligere i 2019, se tabell 4.1. Den økonomiske veksten var med det under OECDs anslag
62
Boks 4.1 Produksjonsgap for utvalgte handelspartnere