3 Konsumprisutviklingen i Norge
3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2020
For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført
beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 3.6.
3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene
De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er summert opp i tabell 3.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge.
Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer.
Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.
Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).
Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen var kronen ved inngangen til 2020 0,3 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2019. Kronen har svekket seg siden, og gjennomsnittet for januar i år var 1,5 prosent svakere enn
gjennomsnittet for 2019. Det legges til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil svekkes med 3,1 prosent fra 2019 til 2020. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 3,3 prosent fra 2019 til 2020, jf. tabell 3.5. Dersom den
importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,13 prosentpoeng i 2020, jf. tabell 3.6.
Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen framover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være
langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.
50
Tabell 3.4 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2019 til 2020. Prosentvis vekst fra året før
2019 2020
Importveid valutakurs1 2,9 3,1
Konsumpriser i euroområdet2 1,1 1,3
Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne3 fsdfshandehandelspartnerne3
1,6 1,1
Råolje i USD -10,3 -11,8
Elektrisitetspris4 0,7 -27,1
1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.
2 Anslag hentet fra Consensus Forecasts, januar 2020.
3 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.
4 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.
Kilde: Beregningsutvalget.
Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av
prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil gå noe ned fra 2019 til 2020, se tabell 3.4.
Spotprisen på råolje (Brent Blend) tok seg opp fra januar til september i fjor før den falt markert fra og med andre halvdel av oktober. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på rundt 564 kroner pr. fat i 2019, knapt 18 kroner lavere enn i 2018. Oljeprisen har falt så langt i år og var ved utgangen av januar rundt 522 kroner pr. fat. Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen, målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden framover. Utvalget har i
modellberegningene lagt til grunn et fall i oljeprisen på 11,8 prosent fra 2019 til 2020 målt i dollar, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2020 på om lag 508 kroner pr. fat.
Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også
produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,14
prosentpoeng, jf. tabell 3.6. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.
Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 0,7 prosent fra 2018 til 2019. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 12. februar variert mellom 10 og 29 øre pr. kWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2020 pr. 13. februar gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 17,9 øre pr. kWh. Det er om lag 53 prosent lavere enn prisnivået i fjor. Størsteparten av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen.
Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert skatter og avgifter gikk 1. januar 2020 ned med om lag 1,0 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2019, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fra 1. januar 2019 til 1. januar 2020 gikk nettleien ned med om lag 2,4 prosent. Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året og at
elektrisitetsprisene inkludert nettleie og skatter og avgifter vil falle med 27,1 prosent fra 2019 til 2020. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig og
terminprisene kan endre seg mye på kort tid. I 2018 var hovedgrunnen til at utvalget
51
undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I tabell 3.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,29 prosentpoeng i forhold til referansebanen.
Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og hvordan aktørenes atferd påvirkes. Avgiftene er samlet sett antatt å følge veksten i KPI i år, og slik sett virke nøytralt på veksten i KPI.
3.2.2 Modellresultater
I Kvarts antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med Kvarts i februar 2020 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil avta, men at prisveksten på konsumrelaterte importvarer vil ta seg opp som følge av den seneste tids kronesvekkelse, se tabell 3.5. Isolert sett vil 1 prosent svakere krone bidra til å øke veksten i KPI med 0,13 prosentpoeng, se tabell 3.6. Kronen svekket seg med 2,9 prosent i 2019 og i beregningen er det lagt til grunn at den som årsgjennomsnitt svekker seg ytterligere med 3,1 prosent i 2020.
Kronesvekkelsen gjennom det siste halve året vil følgelig bidra til å løfte den underliggende inflasjonen i 2020.
Et usikkerhetsmoment i beregningen er til hvilken grad den høye prisveksten i KPI-JAE fra desember 2019 til januar 2020 var av midlertidig karakter. Isolert sett bidro matvarer og alkoholfrie drikkevarer til økning i konsumprisene, med en prisøkning på 2,9 prosent fra desember til januar. I tillegg bidro gruppen møbler, tepper og annet gulvbelegg, samt klær og transporttjenester til den økte veksttakten. I beregningen er det lagt til grunn at noe av den økte prisveksten observert i januar reverseres i februar. Dette har sammenheng med at for noen varegrupper ser det ut til at en stor del av prisjusteringen i fjor inntraff i februar mens prisjusteringen i større grad har inntruffet i januar i år. Dermed ligger det an til at prisveksten vil avta noe utover kvartalet.
Tabell 3.5 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter
2019 2020
Lønnskostnader per produsert enhet1 3,2 3,1
Importpriser, tradisjonelle varer 2,4 2,5
- Konsumrelaterte importvarer2 2,8 3,3
1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.
2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.
Modellberegningen gir en vekst på 1,5 prosent for KPI og 2,5 prosent for KPI-JAE. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil holde seg relativt stabil gjennom 2020. Prisveksten målt ved KPI antas også å holde seg relativt stabil.
Utvalgets anslag på KPI-veksten er basert på oppdatert informasjon til og med midten av februar. Det er den nye informasjonen om blant annet de reduserte energiprisene som gjør at anslaget for KPI på 1,5 prosent er 0,6 og 0,7 prosentpoeng lavere enn anslagene fra hhv.
Statistisk sentralbyrå og Norges Bank i desember, jf. tabell 4.7 i kapittel 4. I Boks 3.1 illustreres avviket mellom TBUs prognose fra mars 2019 for KPI i 2019 og den faktiske utviklingen i KPI i 2019.
52
3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2020
Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre.
Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2020 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene framover. Tabell 3.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til
referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 1,5 prosent i 2020.
Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2020 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen
1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året
KPI 1,5 1,4 1,6 1,4 1,5
KPI-JAE 2,5 2,4 2,5 2,6 2,5
Virkninger på KPI av:
10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris elektrisitetsprisvekst
+/-0,27 +/-0,30 +/-0,31 +/-0,29 +/- 0,29 1 prosent svakere/sterkere krone +/- 0,09 +/-0,14 +/-0,14 +/-0,15 +/-0,13 10 prosent høyere/lavere oljepris +/-0,11 +/-0,15 +/-0,15 +/-0,15 +/-0,14 Beregningene er gjort med eksogen rente og valutakurs.
Figur 3.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1
1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
53
Boks 3.1 Dekomponering av TBUs prognosefeil for KPI i 2019