Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.
Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil
imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter av fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer.
Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende
overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge.
Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.
Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene
arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og
pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.
112
6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren
Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens26 inntekter og utgifter.
Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.
Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av utviklingen i driftsresultatet i petroleumsnæringene. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var 51 prosent i 2019, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var 56 prosent. I 2018 var andelene henholdsvis 50 og 57 prosent.
Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,1 prosent i 2019. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator27, var 2,2 prosent.
Dette førte til en økning i disponibel realinntekt på 1,9 prosent, mot 1,3 i 2018.
Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent
* Foreløpige tall for 2018 og anslag for 2019. Anslaget for 2019 vil bli oppdatert til marsrapporten.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.
26 Husholdningssektoren består av personhusholdninger, selvstendig næringsdrivende samt borettslag.
27 KPI er inkludert i nasjonalregnskapets konsumdeflator i sin helhet. KPI dekker likevel ikke alle konsumgruppene i nasjonalregnskapet, blant annet mangler prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene. Heller ikke kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte over internett er inkludert i KPI. Det medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator kan avvike fra KPI. I 2019 vokste både KPI og konsumdeflatoren med 2,2 prosent.
113
Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før
* Foreløpige tall for 2018 og anslag for 2019. Anslaget for 2019 vil bli oppdatert til marsrapporten.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.
Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i
husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2010–2019. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt i 2019 med 2,6 prosentpoeng. I 2018 trakk lønn opp realinntekten med 2.2 prosentpoeng.
Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektsstruktur vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2019 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke ned husholdningenes disponible realinntekt med 1,9 prosentpoeng.
Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,4 prosentpoeng per år i perioden fra 2010 til 2019.
Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2010–2019 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2019 var 0,6 prosentpoeng. Bidraget de siste 10 årene har i gjennomsnitt vært 0,9 prosent.
Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formueutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 6.1). I 2019 trakk formuesinntektene opp disponibel realinntekt med 0,4 prosentpoeng. I 2018 bidro
formuesinntektene til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,5 prosentpoeng. Økte formueutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,3 prosentpoeng.
114
Tavell 6.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentpoeng
20163 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* 2019*
* Foreløpige tall for 2018 og anslag for 2019. Anslagene vil bli oppdatert til marsrapporten.
1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.
2 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.
3 Størrelsene i milliarder kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.
Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2019 anslås til om lag 285 000 kroner, mot 276 000 i 2018.
Tabell 6.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2010 til 2019, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,6 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,3 prosent. I 2019 var det en oppgang i disponibel realinntekt per person på 1,1 prosent, mot en økning på 0,6 prosent året før.
Tabell 6.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* 2019*
* Foreløpige tall for 2018 og anslag for 2019. Anslagene for 2019 vil bli oppdatert til marsrapporten.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.
115