Boks 5.3 Sammenlikning av lønnskostnader
6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene
Disponibel realinntekt for Norge falt med 1,7 prosent fra 2018 til 2019. Regnet per innbygger tilsvarte det en nedgang på 2,5 prosent. Negativ utvikling i bytteforholdet og produksjonsnedgang i petroleumsvirksomhet trakk ned realinntekten, mens produksjonsøkning ellers og rente- og stønadsbalansen dempet nedgangen.
Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 1,9 prosent i 2019. Regnet per innbygger var økningen 1,1 prosent.
Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt, ikke
medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige) er foreløpig beregnet til 87,0 prosent for industrien i 2019. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2018. I tiårsperioden 2010–2019 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 85,0 prosent, mens gjennomsnittet siste 20 år har vært 81,4 prosent.
Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er beregnet til 68,8 prosent i 2019. Der er litt høyere enn gjennomsnittet på 67,2 prosent siste ti år.
Til sammenlikning var lønnskostnadsandelen inkludert de selvstendiges inntekt på 75,7 prosent i 2019 og i gjennomsnitt 74,6 prosent for årene etter 2010.
6.1 Disponibel inntekt for Norge
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 0,6 prosent fra 2018 til 2019. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2 984 milliarder kroner i 2019, noe som utgjør 557 000 kroner per innbygger.
Disponibel realinntekt for Norge avtok med 1,7 prosent fra 2018 til 2019, mot en økning på 5,1 prosent i 2018. Regnet per innbygger avtok realinntekten med 2,5 prosent i 2019, mot en økning på 7,1 prosent året før. Både produksjonsvekst utenom oljevirksomhet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt i 2019, jf. tabell 6.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosentpoeng i 2018. Produksjonen i petroleumsvirksomheten trakk ned disponibel realinntekt både i 2018 og 2019 med hhv. 0,7 og 1,0 prosentpoeng. Utviklingen i bytteforholdet, og da i hovedsak prisutviklingen på petroleum, bidro til å trekke ned realinntekten med 3,9 prosentpoeng i 2019, mot et tilsvarende positivt bidrag på 3,9 prosentpoeng i 2018. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 1,4 prosentpoeng i 2019, mot et bidrag på 0,3 prosentpoeng i 2018.
I siste tiårsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 14,7 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også stort sett bidratt positivt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har, med unntakt av årene 2015–2017, dratt ned veksten i realinntekten, mens endring i bytteforholdet bidro positivt i årene 2010–2012 og 2017–2018, og negativt i de andre fem årene. I
gjennomsnitt dro endringen i bytteforholdet ned veksten i disponibel realinntekt med 0,3 prosentpoeng i tiårsperioden.
107
Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* 2019*
Bruttonasjonalprodukt 2591 2793 2964 3071 3141 3111 3098 3295 3531 3538
- Kapitalslit 414 437 461 485 523 556 569 583 616 647
= Nettonasjonalprodukt 2177 2355 2503 2586 2618 2556 2529 2713 2915 2890 + Formuesinntekt mv.,
netto 28 27 25 33 99 129 136 93 102 147
= Nasjonalinntekt 2206 2382 2528 2619 2717 2685 2664 2805 3016 3037
+ Stønader mv., netto -37 -39 -39 -46 -49 -55 -56 -53 -51 -54
= Disponibel inntekt for
Norge 2168 2343 2489 2573 2669 2630 2609 2753 2966 2984
* Foreløpige tall. Rente og stønadsbalansen for 2019 vil bli oppdatert til marsrapporten.
1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før
*Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2009=100
* Foreløpige tall
1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
108
Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent
Gj.snitt
* Foreløpige tall. Tall for 2019 vil bli oppdatert til marsrapporten.
1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs.
innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.
2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling
Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital.
Faktorinntekten for økonomien som helhet avtok med 1,2 prosent i 2019, mot en økning på 7,9 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.
Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* 2019*
Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.
Driftsresultatet for økonomien som helhet avtok fra 907,8 milliarder kroner i 2018 til 784,4 milliarder kroner i 2019, ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Dette tilsvarer en nedgang på 13,6 prosent. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. I 2019 ble det i tillegg gjennomført en tallrevisjon av
tidsseriene. Revisjonen var i hovedsak knyttet til innarbeiding av informasjon fra a-ordningen, noe som påvirket størrelser for lønn, lønnskostnader, sysselsetting og driftsresultat.
Faktorinntekten for årganger før 2016 er tilnærmet uendret. Driftsresultatet for 2017 og 2018
109
er revidert med henholdsvis 0,2 og -5,0 milliarder kroner siden Beregningsutvalgets rapport i 2019. Forløpet i denne størrelsen er, som nevnt, sterkt påvirket av utviklingen i
petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Ifølge foreløpige tall bidro
petroleumsvirksomheten til å trekke ned driftsresultatet med 138,6 milliarder kroner fra 2018 til 2019, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med 12 milliarder kroner i samme periode. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet gikk ned fra 45,3 prosent i 2018 til 34,7 prosent i 2019.
Industriens driftsresultat økte med nærmere 14 prosent, fra 20,8 milliarder kroner i 2018 til 23,7 milliarder kroner i 2019. Sammenliknet med året før var det positiv utvikling i
driftsresultatet på de fleste næringsområder, med et unntak for råvarebasert industri.
Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte fra 2018 til 2019. Driftsresultatet i industrien for 2017 og 2018 er for øvrig oppjustert siden Beregningsutvalgets rapport i 2019. Justeringen er henholdsvis 2,5 og 3,3 milliarder kroner. For begge årene er det meste av revisjonen knyttet til områder under verksteds- og skipsbyggingsindustri, se tabell 6.4. Se ellers vedlegg 6 for en omtale av driftsresultatet i konkurranseutsatte næringer.
Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* 2019*
* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger.
1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.
2 Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.
3 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).
4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
De foreløpige tallene for 2019 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 731 milliarder kroner, en økning på 5,6 prosent fra året før. Markedsrettet virksomhet hadde en
lønnskostnadsvekst på 6,0 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 139,6 milliarder kroner.
110
Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 4,7 og 5,4 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over
lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. I mange bransjer er det stort innslag av selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinntekt vises i vedlegg 6.
Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen
næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.
Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 68,8 prosent i 2019, noe som er 1,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene. Til
sammenlikning var lønnskostnadsandelen inkludert de selvstendiges inntekt på 75,7 prosent i 2019 og i gjennomsnitt 74,6 prosent for årene etter 2010, se vedlegg 6.
Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 87,0 prosent i 2019. Dette er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2018, men over gjennomsnittet for femårsperioden 2014–2018 da andelen var 85,2 prosent. Det er stor usikkerheten i de første anslagene for driftsresultatet og dermed også for lønnskostnadsandelen. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2007 falt andelen gradvis fra 80,8 prosent. I tiårsperioden 2010–2019 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 85,0 prosent, mens
gjennomsnittet i de siste 20 årene har vært 81,4 prosent. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i konkurranseutsatt industri og for lønnskostnadsandelen i industrien inkludert de selvstendige.
Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1
* Foreløpige tall for 2017 og anslag for 2018.
1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.
Overnatting- og servering omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
111
For næringsområdet teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 91,4 prosent i 2019, opp fra 90,2 prosent i 2018. Siden 2010 har lønnskostnadsandelen økt gradvis fra 74,2 prosent. Den høye andelen i de siste årene forklares med stort negativt driftsresultat i næringsområdet som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet. De foreløpige tallene for 2018 og 2019 må betraktes som usikre. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostnadsandelen 82,5 prosent. Lønnskostnadsandelen for informasjon og
kommunikasjon var 77,4 prosent i 2019. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet på 74,0 prosent for siste tiårsperiode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 74,8 prosent i 2019.
Også det er høyere enn gjennomsnittet på 69,9 prosent for årene etter 2010. Fra 2010 og fram til 2019 varierte lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet mellom 77,1 i 2017, som var den laveste andelen, og 81,2 prosent i 2019 som den høyeste. Gjennomsnittlig andel for perioden var 78,4 prosent.