Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,2 prosent fra 2018 til 2019, ned fra en vekst på 2,7 prosent fra 2017 til 2018. Svakere vekst i prisen på elektrisitet enn året før bidro til å dempe årsveksten i KPI i fjor. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i

konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 2,2 prosent i 2019, opp fra en vekst på 1,6 prosent i 2018. Det var særlig oppgang i prisene på tjenester som bidro til årsveksten i KPI-JAE i fjor.

Årsveksten i KPI-JAE tok seg opp fra 2018 til 2019, og var høyere enn i 2017. Årsveksten i KPI fra 2018 til 2019 var om lag på linje med gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene.

Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 prosent og 3,6 prosent. I januar 2020 var tolvmånedersveksten i KPI 1,8 prosent.

Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA. I 2019 vokste avgiftene saktere enn inflasjonen, etter å ha vokst raskere enn inflasjonen i 2018.

Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)

Endring i prosent fra samme periode året før 2015 2016 2017 2018 2019 jan. 2020

KPI 2,1 3,6 1,8 2,7 2,2 1,8

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) 2,1 3,4 1,8 2,5 2,3 1,9 KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer (KPI-JAE) 2,7 3,1 1,4 1,6 2,2 2,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

44

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE økte fra 2,1 prosent i januar 2019 til 2,7 prosent i mars før den avtok til 1,8 prosent i desember. I januar 2020 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,9 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) økte fra 0,8 prosent i januar 2019 til 2,4 prosent i februar før den avtok gradvis til 0,5 prosent i desember. Disse bevegelsene skjedde til tross for at kronen svekket seg i andre halvår i fjor.

Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer økte fra 2,6 prosent i januar 2019 til 4,0 prosent i mars før den avtok til 0,6 prosent i desember.

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Målt i kroner tok oljeprisen seg opp fra januar til april i fjor før den gikk ned i mai. Deretter holdt den seg relativt stabil før den økte i desember. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 564 kroner pr. fat i 2019, knapt 18 kroner lavere enn i 2018. Oljeprisen har gått noe ned så langt i år og var ved utgangen av januar rundt 522 kroner pr. fat. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til

husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler var positiv i fjorårets syv første måneder, negativ i de fire neste, og positiv i desember. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 0,5 prosent høyere i 2019 enn i 2018, etter økning på 7,9 prosent fra 2017 til 2018 og nedgang på 6,8 prosent fra 2016 til 2017.

Oppgang i elektrisitetsprisene inkludert nettleie og avgifter har vært en viktig kilde til inflasjon de siste årene, se figur 3.2. Utviklingen må sees i sammenheng med utviklingen på internasjonale kraftmarkeder. Endringer i prisene på kull, gass og karbonutslipp i Europa påvirker etterspørsel etter norsk kraft. Etter rekordhøye priser i januar 2019 har

elektrisitetsprisene avtatt markert. Tolvmånedersvesten var negativ i fjorårets siste syv måneder. Etter kraftig oppgang de foregående tre årene var årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2019 0,7 prosent høyere enn i 2018.

45

Figur 3.2 Energivarer i KPI (indeks 2016=100) og kvotepriser for klimagassutslipp i EU (euro pr. metrisk tonn)

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE).

Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor

Vekt¹ Endring i prosent fra samme periode året før

2017 2018 2019 jan. 2020

Totalt 1000 1,4 1,6 2,2 2,9

Varer 462,7 0,5 0,9 1,5 2,4

Norske varer 135,2 0,3 1,3 2,1 1,9

Norske jordbruksvarer 32,1 -0,1 2,2 2,0 1,4

Norske varer uten jordbruksvarer 103,1 0,4 1,0 2,1 2,1

Importerte varer 327,5 0,7 0,7 1,3 2,7

Importerte jordbruksvarer 22,3 0,8 3,9 2,3 3,1

Importerte varer uten jordbruksvarer 305,2 0,6 0,5 1,2 2,6

Tjenester 537,3 2,2 2,1 2,9 3,4

Husleie 219,9 1,9 1,6 1,7 1,9

Tjenester uten husleie 317,4 2,4 2,5 3,7 4,4

Hvor arbeidskraft dominerer 100,5 2,8 2,8 2,9 3,0

Med andre viktige priskomponenter 216,9 2,3 2,4 4,0 4,9

1 Vektene gjelder fra januar 2020 til desember 2020.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2019 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,2 prosent, etter en

oppgang på 0,5 prosent året før. I januar i år var tolvmånedersveksten i importerte

konsumvarer (utenom jordbruksvarer) 2,6 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, var 2,3 prosent svakere i januar 2020 enn i januar 2019. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 2,9 prosent svakere i 2019 enn i 2018, etter svekkelse på 0,1 prosent i 2018 og styrkelse på 0,8 prosent i 2017.

46

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) avtok gjennom 2019 og var høyest i mars på 4,1 prosent og lavest i desember på 0,6 prosent, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 2,1 prosent i 2019, etter en vekst på 1,0 prosent i 2018 og 0,4 prosent i 2017, se tabell 3.3.

Figur 3.3 KPI-JAE etter leveringssektor¹. Importerte konsumvarer og

norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken. Den nye inndelingen skiller

jordbruksvarene mellom importerte og norskproduserte og har ingen undergruppe for fiskevarer. Ellers kan leveringssektorene i den gamle inndelingen finnes igjen i den nye inndelingen, men enkelte produktgrupper kan ha endret leveringsstatus.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor¹. Andre tjenester og husleie inkl.

fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnoten i Figur 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

47

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og

andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2018 til 2019 steg husleiene med 1,7 prosent, opp fra en vekst på 1,6 prosent i 2018. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 1,4 prosent og 1,9 prosent gjennom fjoråret. Prisene på andre tjenester steg med 3,7 prosent i 2019, etter en økning på 2,5 prosent i 2018. Tolvmånedersveksten holdt seg relativt høy gjennom året, og holdt seg mellom 3,3 og 4,3 prosent. En stor del av oppgangen i prisene på tjenester kan spores tilbake til utviklingen i prisene på passasjertransport på skinner, vei, fly og båt.