Den senere tids makroøkonomiske utvikling

Norsk økonomi har fra slutten av 2016 og fram til midten av 2019 vært inne i en moderat oppgangskonjunktur. Oppgangen kom etter en konjunkturbunn som ikke var dyp i historisk sammenheng. Ettervirkninger av ekspansiv finanspolitikk, svak kronekurs, lave renter og omslaget i petroleumsinvesteringene bidro til oppgangen. Utviklingen gjennom 2019 indikerer at oppgangskonjunkturen er over. Den gjennomsnittlige månedsveksten fra mai til desember 2019 var 1,1 prosent, målt som årlig rate. I 4. kvartal 2019 var veksten i BNP Fastlands-Norge 0,7 prosent, målt som årlig rate, og avmattingen i aktivitetsutviklingen var relativt bredt basert.

67

Figur 4.6 Vekst i BNP Fastlands-Norge og importjusterte bidrag fra etterspørselskomponenter. Prosentpoeng, årlig rate⁷

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Konjunkturtendensene i norsk økonomi avhenger av hvor høy trendveksten i økonomien anses å være. Trendveksten er en uobserverbar størrelse som angir det høyeste

produksjonsnivået som er forenlig med stabil pris- og lønnsvekst. Når veksten i BNP

Fastlands-Norge er høyere enn trendveksten er norsk økonomi i en oppgangskonjunktur. Når derimot veksten i BNP Fastlands-Norge er lavere enn trendveksten er norsk økonomi i en nedgangskonjunktur. Ulike institusjoner har forskjellige anslag på trendveksten. Mens Norges Bank la til grunn at trendveksten er i overkant av 1,5 prosent i Pengepolitisk rapport 19/4, anslo SSB og Finansdepartementet trendveksten til å være rundt 2,0 prosent i

henholdsvis Konjunkturtendensene 2019/4 og Nasjonalbudsjettet 2020. I de syv siste månedene i 2019 var veksten i BNP Fastlands-Norge 1,1 prosent, målt som årlig rate, noe lavere enn de ulike anslagene på trendvekst nevnt ovenfor.

Figur 4.6 viser vekst i BNP Fastlands-Norge og bidrag fra hovedgruppene av etterspørselskomponenter. Figuren illustrerer betydningen av etterpørselen fra petroleumsinvesteringene for aktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge. Mens

petroleumsinvesteringene bidro til å trekke veksten i 2015 og 2016 ned med henholdsvis 0,5 og 0,6 prosentpoeng, har de økte petroleumsinvesteringene i 2019 bidratt til å trekke veksten i BNP Fastlands-Norge opp med 0,4 prosentpoeng. I 2019 var det et betydelig negativt bidrag fra andre avvik, herunder lagerendring og statistiske avvik. Historisk har man erfart at en stor del av posten lagerendring og statistiske avvik har blitt fordelt ut på etterspørselskomponenter etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig. Dette skjedde for eksempel høsten 2018 da investeringene i 2016 og 2017 ble revidert betydelig opp.

7Etterspørselsbidragene er regnet ut ved å finne endringen i hver variabel, trekke ut den direkte og indirekte importandelen, og deretter dele på nivået til BNP Fastlands-Norge i perioden før. Importandelene som brukes er dokumentert i Økonomiske analyser 1/2019. Eksportvariabelen er samlet eksport minus eksport av råolje, gass og utenriks sjøfart. Andre avvik er definert residualt slik at det fanger opp alle andre faktorer samt lagerendring og statistiske avvik.

68

Figur 4.7 Norske renter

1 Utlånsrenten viser rammelånsrente med pant i bolig.

Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Finanspolitikken har i årene fra 2017 til 2019 vært nær nøytral, målt ved nivået på budsjettimpulsen. I nysalderingen av statsbudsjettet ble det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) anslått til 235 milliarder kroner i 2019, som tilsvarer 7,6 prosent av trenden til BNP Fastlands-Norge og 2,8 prosent av pensjonsfondet ved inngangen til budsjettåret. Budsjettimpulsen, økningen i SOBU som andel av trenden til BNP Fastlands-Norge, er beregnet til 0,4 prosentpoeng i 2019, -0,4 prosentpoeng i 2018 og 0,2 prosentpoeng i 2017. Selv om budsjettimpulsen er en mye brukt indikator for ekspansiviteten i

finanspolitikken fanger den ikke opp at ulike finanspolitiske virkemidler har ulik ekspansiv virkning på økonomien. Det kan derfor være nyttig å belyse utviklingen i budsjettimpulsen med andre indikatorer for ekspansiviteten i finanspolitikken. I 2019 økte konsumet i offentlig forvaltning med 1,7 prosent og investeringene med 6,9 prosent. Realveksten i stønadene til husholdningene kan anslås å ha økt med om lag 1,7 prosent når det deflateres med

nasjonalregnskapets konsumdeflator.⁸ Den samlede realveksten i etterspørselen fra offentlig konsum, investeringer og stønader til husholdningene kan beregnes til 2,4 prosent i 2019.

Dette er noe høyere enn trendveksten i økonomien, noe som indikerer at finanspolitikken virket ekspansivt i 2019. I Nasjonalbudsjettet 2019 ble det gjennomført beregninger med Kvarts som indikerte at forslaget til budsjett for 2019 virket om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien, men dette var basert på en vekst i offentlig konsum og investeringer i 2019 på henholdsvis 1,5 og 1,2 prosent.

Figur 4.7 viser utviklingen i styringsrenten, pengemarkedsrenten og rammelånsrenten med pant i bolig ti år tilbake i tid. I september 2019 satte Norges Bank opp styringsrenten til 1,5

8 Nasjonalregnskapet konsumdeflator skiller seg noe fra konsumprisindeksen (KPI). KPI er inkludert i nasjonalregnskapets konsumdeflator i sin helhet. KPI dekker likevel ikke alle konsumgruppene i nasjonalregnskapet, blant annet mangler prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene. Heller ikke kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte over internett, er inkludert i KPI. Det benyttes ulike formelapparat til å beregne de to deflatorene. Mens KPI beregnes med en Laspeyres prisindeks brukes en Paasche prisindeks til å beregne

nasjonalregnskapets konsumdeflator. I tillegg vekter konsumdeflatoren i nasjonalregnskapet prisutviklingen gjennom året med omsetningsvekter mens et uvektet gjennomsnitt ligger til grunn for beregningen av KPI. For 2019 var veksten i KPI og nasjonalregnskapets konsumdeflator den samme mens det var et avvik på 0,7 prosentpoeng mellom de to deflatorene i 2018.

69

prosent og har siden holdt den på dette nivået. Dette var den fjerde økningen i styringsrenten siden september 2018, fra et historisk lavt nivå på 0,5 prosent. Gjennom 2019 har

pengemarkedsrenten steget med vel 0,5 prosentpoeng og forskjellen mellom de to rentene har dermed blitt redusert. Pengemarkedsrenten steg fra rundt 1,3 prosent ved inngangen til 2019 til rundt 1,8 prosent i midten av februar 2020. Gjennomsnittlig rammelånsrente med pant i bolig, en typisk boliglånsrente, var 3,2 prosent i slutten av 3. kvartal 2019. Rammelånsrenten har økt om lag like mye som pengemarkedsrenten igjennom de tre første kvartalene i 2019.

Figur 4.8 Kronekurser

Kilde: Norges Bank.

Tre måneders pengemarkedsrente Nibor har historisk fungert som referanserente, det vil si en standardisert rente som brukes ved prising av lån og andre finansielle instrumenter. Framover vil Nowa, renten på usikrede overnattenlån i norske kroner mellom banker som er aktive i det norske overnattenmarkedet, også fungere som en referanserente, se Gundersen og Rakkestad (2020).⁹ Fra og med 1. januar 2020 overtok Norges Bank ansvaret for Nowa. Nowa er basert på faktiske transaksjoner, rapportert via Norges Banks pengemarkedsrapportering. Dette skiller Nowa fra Nibor som er basert på kvoterte renter fra et panel av banker.

Figur 4.8 viser at kronekursen har svekket seg markert siden 2014 og i 2019 svekket kronen seg til et historisk sett svakt nivå. Ved inngangen til 2020 var den importveide kronekursen rundt 15 prosent svakere enn gjennomsnittet fra 2005 til 2015. Bevegelsene i oljeprisen er en viktig faktor bak utviklingen ved at kronen gjerne svekkes når oljeprisen går ned og vice versa. Svak kronekurs innebærer isolert sett en stimulans til den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet, men kan virke dempende for den delen av næringslivet som leverer varer og tjenester til husholdningene, og gir særlige utfordringer for varehandel som selger importerte varer. Over tid vil innenlandske priser justeres og svakere krone bidrar dermed til økt inflasjon, noe som trekker den realdisponible inntekten i husholdningene ned og demper husholdningenes etterspørsel. Ifølge SSB viser modellberegninger at BNP

Fastlands-Norge samlet sett øker og arbeidsledigheten faller som følge av en kronesvekkelse.

I vedlegg 3 omtales kursutviklingen for norske kroner nærmere.

9 Gundersen og Rakkestad (2020). Nowa – er det en ny rente og et alternativ til Nibor? Bankplassen, en fagblogg av ansatte i Norges Bank, se https://bankplassen.norges-bank.no/.

70

Disponibel realinntekt i husholdningene anslås å ha økt med 1,9 prosent i 2019, opp fra 1,5 prosent i 2018. Fortsatt vekst i sysselsettingen i kombinasjon med økt reallønnsvekst bidro til å øke husholdningenes lønnsinntekter, og var dermed en viktig faktor bak utviklingen i disponibel realinntekt. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 7.

Konsumet i husholdningene økte med 1,7 prosent i 2019, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn året før. Utviklingen i konsumet følger i stor grad utviklingen i husholdningenes renter, inntekter og formue, men normalt vil husholdningene forsøke å jevne ut konsumet ved tilfeldige endringer i inntekt og formue. Høyere lønnsinntekter for husholdningene har bidratt til å stimulere konsumet i 2019, mens stigende renter, økt internasjonal uro og svak

formuesutvikling dempet konsumet. Utviklingen i varekonsumet, og da spesielt færre bilkjøp, bidro til å trekke konsumveksten ned i 2019. Lavere omsetning av biler må sees i

sammenheng med at bilprodusentene har begynt å tilpasse seg nye utslippskrav for hele modellporteføljen gjeldende fra 2020. Med de nye kravene risikerer europeiske

bilprodusenter bøter hvis ikke 95 prosent av bilene de lager oppfyller kravet om maksimalt CO2-utslipp på 95 gram per kjørte kilometer i 2020. Ved å utsette lansering av elbilmodeller fra 2019 til 2020 kunne bilprodusentene dermed unngå eller redusere store bøter.

Varekonsumet avtok markert mot slutten av 2019 mens tjenestekonsumet vokste relativt jevnt gjennom året.

De samlede investeringene i realkapital steg med 6,2 prosent fra 2018 til 2019. Den markerte veksten kan i stor grad tilskrives økte petroleumsinvesteringer. Mens

petroleumsinvesteringene nesten ble halvert fra 3. kvartal 2013 til 1. kvartal 2018 har de steget moderat gjennom 2018 og klart i 2019. Veksten i 2019 er i hovedsak drevet av feltene Johan Sverdrup (fase 2) og Johan Castberg. Fra 2018 til 2019 vokste

petroleumsinvesteringene med 13,0 prosent og dette bidro isolert til å øke veksten i BNP-Fastlands Norge med 0,4 prosentpoeng, se figur 4.6.

Det har også vært markert vekst i næringsinvesteringene på fastlandet i 2019. Selv om veksten har avtatt noe sammenliknet med utviklingen fra 2015 til 2018, har veksten gjennom 2019 likevel vært betydelig høyere enn trendveksten i økonomien. Det er spesielt innen næringsmiddelindustri, maskinreparasjon og -installasjon, samt kapitalintensive næringer som oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og metallindustrien at veksten har vært høy. Samlet vokste næringsinvesteringene på fastlandet med 5,6 prosent i 2019.

Boliginvesteringene har flatet ut etter et kraftig fall fra 4. kvartal 2017 og gjennom første halvår av 2018. Den moderate utviklingen i investeringene må sees i sammenheng med den beskjedne boligprisutviklingen. Som årsgjennomsnitt falt boliginvesteringene med 6,2 prosent i 2018 og videre med 0,5 prosent i 2019. I motsetning til utviklingen fra 2015 til 2017, som var preget av store svingninger i både boliginvesteringer og -priser, virker boligmarkedet nå å være mer i balanse.

Bedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen som følge av kronesvekkelsen og lav lønnskostnadsvekst sammenliknet med handelspartnerne fra 2013 har bidratt til å løfte eksporten. Det tar tid før slike konkurranseevneforbedringer for alvor slår ut i

eksportvolumer, og veksten i volumet av tradisjonell vareeksport har økt de siste årene, fra 1,7 prosent i 2017 til 2,5 prosent i 2018 og videre til 5,3 prosent i 2019. Det har vært særlig sterk vekst i eksporten av fisk, metaller og ulike maskiner. Samlet stod disse varene for mer enn halvparten av fastlandseksporten i 2019. Et oppsving i internasjonal petroleumsindustri har også bidratt til å trekke opp eksporten av tradisjonelle varer i Norge.

Konkurranseevnebedring stimulerer for øvrig også norsk tjenesteeksport som turisme og norsk produksjon generelt gjennom å dempe importen. Selv om kronesvekkelsen har medført

71

at importen har blitt dyrere, tok likevel importveksten totalt seg opp fra 1,9 prosent i 2018 til 5,2 prosent i 2019. Den høye importveksten kan blant annet føres tilbake til sterk vekst i investeringene, og de er gjennomgående importintensive. Importtallene viser en betydelig oppgang for industrimaskiner og innførselen knyttes blant annet til utbygging av

kraftforsyning med vindmølleparker samt igangsetting av felt på norsk sokkel i løpet av året.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet endres i stor grad i takt med oljeprisen.

Oljeprisfallet i 2014 medførte at overskuddet på driftsbalansen gradvis gikk ned fra 330 milliarder kroner i 2014 til 118 milliarder kroner i 2016. Økningen i oljeprisen har deretter bidratt til at overskuddet på driftsbalansen økte til 252 milliarder kroner i 2018. Gjennom 2019 har importen tatt seg opp og dette har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen falt til 144 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 4,1 prosent av BNP.

Norsk økonomi er altså inne i en periode hvor den moderate konjunkturoppgangen fra begynnelsen av 2017 ser ut til å være over. Fra midten av 2019 har aktivitetsutviklingen i norsk økonomi dabbet av og ligget under trendveksten i økonomien. Avmattingen har vært relativt bredt basert. Som årsgjennomsnitt var veksten i bruttoproduktet i industrien 3,2 prosent. Gjennomsnittlig vekst de to siste kvartalene i 2019 var kun 0,2 prosent, målt som årlig rate. Bruttoproduktet i annen vareproduksjon økte i 2019 med 1,9 prosent som

årsgjennomsnitt, og aktivitetsveksten falt til 0,7 prosent i gjennomsnitt de to siste kvartalene i 2019, målt som årlig rate. Bruttoproduktet i øvrig fastlandsbasert tjenesteyting økte med 2,8 prosent i 2019, og aktivitetsveksten falt til 2,2 prosent i gjennomsnitt de to siste kvartalene i 2019, målt som årlig rate. Mens BNP Fastlands-Norge økte med 2,3 prosent i 2019, økte BNP Fastlands-Norge per innbygger med 1,7 prosent.

Utviklingen i både sysselsettingen og antall ledige stillinger reflekterer en mer dempet etterspørsel etter arbeidskraft gjennom 2019. Dette understøttes også av utviklingen i arbeidsledigheten. Veksten i samlet sysselsetting tok seg opp til 1,2 prosent i 2017 og 1,6 prosent i 2018. Veksten ble 1,7 prosent i 2019. Selv om dette er høyere enn foregående år, viser utviklingen gjennom året klar avtakende vekstrater siden 2. kvartal 2019. I en periode har sysselsettingen vokst særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet, overnattings- og serveringsvirksomhet, samt forretningsmessig tjenesteyting som inkluderer

arbeidskrafttjenester (se Nergaard (2018)¹⁰ for en nærmere omtale av utviklingstrekk ved sysselsettingen i denne næringen). Utviklingen var mer dempet gjennom 2019 i disse næringene. I varehandelen falt sysselsettingen i 2019 etter om lag uendret nivå i de to foregående år. Høyere etterspørsel i utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester, har bidratt til at sysselsettingen tok seg opp gjennom andre halvår 2018 og gjennom fjoråret.

Sysselsettingen økte også i verfts- og transportmiddelindustri – en industrinæring som følger tett aktiviteten i petroleumsnæringen. Andre industrinæringer, som også leverer primært til petroleumsnæringen, viser derimot svakere sysselsetting mot slutten av 2019. I industrien samlet holdt sysselsettingen seg nokså stabil gjennom fjorårets tre siste kvartaler. Ikke-bosatte lønnstakere trakk veksten i antall lønnstakere opp med 0,8 prosentpoeng i industrien, 0,8 prosentpoeng i bygg og anlegg og 2,4 prosentpoeng i forretningsmessig tjenesteyting.

Etter at sysselsettingsraten (AKU) i hovedsak har falt siden 2008, tok den seg opp både i 2018 og 2019. Utviklingen må sees i lys av konjunkturelle forhold. Ved utgangen av 2019 er sysselsettingsraten om lag på nivået da oljeprisen falt i 2014.

10 Nergaard, K. (2018): Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv, Sluttrapport. Fafo-notat 2018:38.

72

Beholdningen av ledige stillinger har fluktuert relativt mye i det siste. Etter en stor økning gjennom første halvår, viser SSBs sesongjusterte statistikk at antall ledige stillinger gikk ned i 3. kvartal i fjor¹¹. I gjennomsnitt økte ledige stillinger med 4 100 gjennom de tre første

kvartalene i fjor. Til sammenlikning økte de med 8 200 samme periode i 2018. Som andel av antallet stillinger, dvs. ledige stillinger og antall arbeidstakerforhold, utgjorde ledige stillinger 2,4 prosent i 3. kvartal 2019, som også er gjennomsnittet for perioden siden begynnelsen av 2018. Utviklingen i ledige stillinger, både på nivå og som andel av samlet antall stillinger, indikerer en utflating av etterspørselen etter arbeidskraft gjennom fjoråret.

Fra januar til april 2019 falt arbeidsledigheten ifølge AKU fra 3,8 prosent til 3,3 prosent, målt ved tremåneders sentrert gjennomsnitt. Deretter økte arbeidsledigheten til 4,0 prosent, målt som gjennomsnittet for fra perioden oktober til desember 2019. Årsgjennomsnittet for 2019 ble 3,7 prosent. Sett i forhold til arbeidsstyrken, viser NAVs statistikk for sesongjusterte (og bruddkorrigerte¹²) antall arbeidsledige en langt mer stabil utvikling gjennom 2019. Helt ledige utgjorde om lag 2,2 prosent av arbeidsstyrken i andre halvår 2019 og i januar 2020.

Summen av helt ledige og personer på tiltak utgjorde 2,7 prosent av arbeidsstyrken mot slutten av 2019 og ved inngangen av 2020. Dette er det laveste nivået i årene etter finanskrisen. Fylkesfordelte tall viste en bredt basert nedgang i helt ledige som andel av arbeidsstyrken fra 2017 til 2018. I 2019 var nedgangen mindre for de fleste fylkene, og i noen fylker ble andelen noe høyere enn året før. Årsgjennomsnittet i antall langtidsledige (personer som har vært helt ledige i mer enn et halvt år) gikk ned fra 2018 til 2019. Imidlertid var både antall personer med lengst varighet (dvs. minst 81 uker) og antall personer med kortest periode som helt ledige (dvs. under 4 uker) noe høyere i gjennomsnitt for 2019. Antall

personer med kortest ledighetsperiode gikk ned både i 2018 og 2017. En liten oppgang i 2019 kan tyde på høyere innstrømming av arbeidsledige enn foregående år.