(NVHPSOHUSnNQRSSVN\WLQJRJRXWVRXUFLQJDYIRUPYHUNW¡SURGXNVMRQ(WDEOHULQJHQDY,QGXVWULYHUNW¡\
RJ/\FUR
Framstillingen av formverktøy har et stort lokalt marked, i tillegg til leveranser til bedriftsmarkedet regionalt og nasjonalt. Utgangspunktet for denne produksjonen var armaturfabrikkens behov for formverktøy. I mangel på aktuelle leverandører i nærheten ble formverktøyet i starten framstilt i armaturfabrikkens egen verktøyavdeling. Etter tre år startet lederen for verkstedavdelingen i
armaturfabrikken opp en egen bedrift i 1961, Industriverktøy, for produksjon av verktøy for plast. I 1972 ble hele verkstedavdelingen i armaturfabrikken skilt ut som et egen enhet innenfor Lyng Industrier. Denne bedriften, Lyng Lycro, leverte verktøy både til armaturfabrikken i Leksvik og Lyngs plastfabrikk i Vanvikan.
Innovasjoner og kjernekompetanse
I kapittel 1 rettes søkelyset på innovasjon som en ikke-lineær og interaktiv sosial prosess. I stedet for formalisert FoU og FoU-drevet radikal produktinnovasjon legges vekten på organisatoriske innovasjoner og inkrementale produkt- og
prosessinnovasjoner knyttet til erfaringsbasert kunnskap, bred medvirkning og interaktiv læring i og mellom organisasjoner. Innovativ kapasitet betinges med andre ord av bedriftenes interne innovasjonsressurser, den lokale, kollektive
kunnskapskapitalen og av tilgangen til innovasjonsressurser via nettverk av kunder, leverandører, andre bedrifter og ulike kompetansemiljø. Med innovativ kapasitet menes både foretakenes evne til å lære og bruke teknologi utviklet av andre og utviklet andre steder og foretaks evne til selv å utvikle nye produkter, prosesser og organisasjonsmåter105.
Produkt - og prosessinnovasjoner
De fleste av industribedriftene i Leksvik må betraktes som svært prosessinnovative, idet de driver systematisk, hovedsakelig inkrementalt uviklingsarbeid på material- og produksjonsprosessiden. De 3 merkevarebedriftene, som er verdensledende innenfor sine nisjer, kjennetegnes i tillegg av systematiske, inkrementale såvel som radikale, produktinnovasjoner.
Det er naturlig å se strategier og ressurser for innovasjon og videre utvikling i sammenheng med bedriftenes markeds- og konkurransearena, idet den enkelte bedrifts strategiske valg i forhold til hvor den skal konkurrere og hvordan den skal konkurrere er avhengig av både interne kompetanser og ressurser og tilgangen til nettverksressurser.
Merkevarebedriftene
Oras, Elsafe og Lyng Drilling har som strategi å oppnå markedsmakt nasjonalt og internasjonalt gjennom merkenavn. Bedriftene opererer på ulike markeder, under
105 I mange sammenhenger omtales den første forståelsen som "adopsjon", mens "innovasjon"
forbeholdes den andre. Den brede definisjon av innovasjoner som brukes her omfatter altså begge deler.
ulike markedsbetingelser og produserer delvis for sluttmarkedet og delvis for
bedriftsmarkedet, men alle tre framhever differensiering gjennom produktinnovasjon og segmentering av markedet som hovedstrategi for å opprettholde og styrke
konkurranseevnen. "Merkevarer" er et eksempel på slik differensiering, der det spilles på at forbrukerne har merkepreferanser. En slik strategi krever systematisk markedsarbeid og store investeringer i å utvikle kunderelasjoner, i tillegg til kontinuerlige forbedringer av produktene. Dette er kostnader enkeltbedrifter som oftest ikke vil ha mulighet - økonomisk og kompetansemessig - til å bære. Utvikling av produktene og gjennomføring av strategien krever derfor tilgang til ekstern kompetanse og kapital, for eksempel realisert gjennom eierrelasjoner, tilgang til FoU-miljø og tette leverandør- og kunderelasjoner. De bedriftene i Leksvik som har markedsmakt i form av merkevarer kan i dag spille på at de er deler av internasjonalt sterke konsern106 med kapital og et profesjonelt markedsapparat.
(/6$)(,17(51$7,21$/$6
Elsafe kan karakteriseres som "markedsskapende" - den var først ute med å lage elektronis-ke safer og er verdensledende på dette produktet. Inkrementale produktinnovasjoner dreier seg både om å utvikle elektronikken i safene i forhold til sikkerhet og brukervennlighet og om å utvikle nye serier av safer tilpasset ulike kundegrupper. Samtidig må de presse ned pro-duksjonskostnadene og prisene for ikke å bli utkonkurrert av billigere kopiprodusenter i Asia.
Siste år lå FoU-andelen av de totale utgiftene på ca. 5 prosent, mens denne andelen stiger til 10-15 prosent ved utviklingen av en helt ny serie. Elsafe gjennomfører prosessinnovasjo-ner internt og bygger for eksempel selv spesialmaskiprosessinnovasjo-ner.
25$6$50$785$6
Oras' markeder - det norske og europeiske husmarkedet - kan karakteriseres som modne, og det samme gjelder produktene. Bedriften ser for seg "store produktendringer i tiden fram-over" og har som mål å kunne styre denne utviklingen. Ved å kombinere kunnskaper om å bearbeide metaller, kompetanse på plastprosesser og kompetanse på elektronikk til å fram-stille mer avanserte kraner med fotoceller - såkalt "berøringsfri kran" mener de å være i stand til å styre denne utviklingen. Selve teknologien med bruk av fotoceller i kraner er hver-ken helt ny eller utviklet i Norge, men den har hittil ikke vært anvendt i stor skala. Denne ty-pen kran har til nå vært mest etterspurt i sykehus og andre helseinstitusjoner, men etterhvert som hygieneforskriftene, og håndhevingen av dem, skjerpes også i næringsmiddelindustrien, utvides markedsmulighetene for denne teknologien, og bedriften satser derfor mye på dette segmentet nå. Produktutviklingen foregår først og fremst i FoU-enheten til Oras OY i Finland, mens prosessutvikling foregår lokalt og i samarbeid med blant annet produksjonsteknisk in-stitutt på SINTEF.
De større leverandørbedriftene
De større leverandørbedriftene, Industriverktøy, Mabo, Lycro og Lyng Elektronikk, oppgir alle krevende kunder som viktigste incentiv for og årsak til produkt- og prosessinnovasjoner. Disse bedriftene har en betydelig intern innovasjonskapasitet på inkrementale innovasjoner og egne utviklings- og konstruksjonsavdelinger. Lederen for Industriverktøy uttaler eksempelvis at de innehar en "tetposisjon når det gjelder
106 For oversikt over eierforhold, se tabell 1 i vedlegg.
utvikling og presisjonsstøping av plastdeler" (intervju 1998) og at det på sikt kan bli vel så interessant å selge kunnskap som produkter fra Leksvik.
Direkte produktutvikling foregår i mindre grad i disse leverandørbedriftene, men bedriftene vektlegger standardiseringsarbeid og forbedringer av råmaterialer som viktige produktrelaterte områder. Alle bedriftene ønsker å utvikle forholdet til de viktigste kundene de har i dag og samtidig bruke sin spisskompetanse til å få innpass på nye markedssegmenter. Denne konkurransestrategien innebærer at de jobber parallelt med å forbedre de strategisk viktigste produktene de har i dag og å utvikle nye produkter med utgangspunkt i eksisterende prosesser. Prosessinnovasjoner er blant annet knyttet til konstruksjonen av verktøy og investeringer i og tilpasninger av programvare for tredimensjonal design og engineering.
Verktøybedriftene
Verktøybedriftene er først og fremst opptatt av prosessinnovasjoner, hvor det i hovedsak er krav og ønsker fra kundene som driver fram nye eller endrede prosesser.
Maskiner og programvare kjøpes ferdig fra leverandører, og det vil si at det internt i bedriftene er mest snakk om mindre tilpasninger til den enkelte produksjonen. Det er med andre ord ofte mer et spørsmål om organisatoriske enn teknologiske
innovasjoner internt - i form av beslutninger om å ta i bruk ny produksjonsteknologi, ny software og å oppgradere kompetansen til de ansatte.
Ved å redusere driftskostnader og øke produksjonskapasiteten, volummessig og tidsmessig, og fleksibiliteten, blir de mer attraktive leverandører. I og med at bedriftene og produktene til dels er utsatt for sterk priskonkurranse, ligger den langsiktige løsningen for å opprettholde og styrke bedriftenes markedsposisjon i å segmentere markedet og tilby spesielle produkter og prosesser, og produkter som er spesialtilpasset det enkelte kundesegment. Alle bedriftene uttrykker eksplisitt at dette er måten de tenker konkurranse på. Det er snakk om både "pull"- og "push"-faktorer fra markedet for kontinuerlig å innovere - ved kontinuerlige forbedringer og
endringer av eksisterende produkter og prosesser, samt adopsjon av ny teknologi utviklet andre steder.
Formell og uformell kompetanse
I lys av den interaktive innovasjonsmodellen og "lærende organisasjoner" (Asheim 1997), vil utviklingspotensialet som ligger i kompetansen til ledelse og ansatte være en kritisk faktor i alle bedrifter. Med kompetanse menes både formelle
kvalifikasjoner gjennom utdannelse og uformell, erfaringsbasert kompetanse107.
107 Opplysninger om den formelle kompetansen er hentet fra Arbeidstaker-arbeidsgiver-registeret (AA-registeret) for 1996, i tillegg til bedriftsintervjuene.
Det formelle kvalifikasjonsnivået varierer fra bedrift til bedrift, men generelt er det et høyt innslag av ufaglært og delvis faglært arbeidskraft i selve produksjonen108. En forklaring på den høye andelen delvis faglærte er at mange ansatte er "godt voksne"
uten yrkesskolebakgrunn, men som har vært ansatt ved samme bedrift svært lenge og har opparbeidet seg kompetanse gjennom jobben. En annen forklaring er mangelen på faglært arbeidskraft i arbeidsmarkedet, spesielt innen verktøymaking. De få enkeltpersonene med høy formell - teknologisk og/eller økonomisk-administrativ kompetanse - innehar sentrale posisjoner i større bedrifter. Disse har også et bredt kontaktnett og kan spille en strategisk rolle som initiativtakere til og formidlere mellom lokal industri og eksterne teknologi- og kompetansemiljøer.
Betydningen av stabil arbeidskraft trekkes fram som sentralt av flere bedriftsledere.
Stabil arbeidskraft betyr for det første lavere opplæringskostnader enn for bedrifter der det er større gjennomtrekk i arbeidsstokken, men enda viktigere er det å beholde den kompetansen som er knyttet til enkeltpersoner i nøkkelposisjoner, både i ledelse og produksjon. Erfarne arbeidere innehar kodifisert og taus kompetanse - og deltar i utvikling og forbedring av produkter og produksjonsprosesser. Flere av bedriftene kjennetegnes av relativt kort avstand mellom produktutvikling og implementering i produksjonen.
Den erfaringsbaserte kunnskapen og praktiske ferdigheter i f.eks. å bruke et verktøy og anvende en bestemt type teknologi - "know-how" i Lundvalls (1996)
begrepsapparat - er knyttet til bestemte mennesker i en bestemt kontekst. Dette er en viktig kilde til inkrementale forbedringer i produkter og prosesser, fordi dette i stor grad dreier seg om å kjenne prosesser og produkter godt nok til å kunne realisere muligheter for endringer.
"Know-how" kan være "taus", eller kodifiserbar i en bestemt setting, for eksempel innenfor en bedrift, en bransje eller et lokalt produksjonsmiljø, og dermed vanskelig å overføre over lange avstander eller skaffe via markedstransaksjoner. Som tidligere nevnt var armaturfabrikken et utgangspunkt for svært mye av den senere
industrivirksomheten. Over tid har det også foregått en sterk lokal akkumulasjon av kunnskap om de viktige prosessene og teknologien tilknyttet metallbearbeiding, verksted og sprøytestøping. Denne lokale erfaringsbaserte kunnskapen er i Asheims (1998) terminologi "sticky", det vil si ikke så lett flyttbar, fordi den er forankret i et helt miljø og ikke i enkeltpersoner eller maskiner.
Rekruttering
Den lokale videregående skolen har tilbud som er tilpasset den lokal industrien.
Tilgangen til lærlinger er dermed relativt god, og det satses fra alle bedriftene på å ta inn lærlinger fra verktøymaker- og maskinarbeiderlinjene. Utover dette er
rekrutteringsproblemer er et tilbakevendende tema i bedriftsintervjuene, spesielt når
108 Med ufaglært menes her ingen formell kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet, delvis faglært betegner kompetanse som er opparbeidet via konkrete opplæringstiltak i det enkelte foretak, mens faglært innebærer formell yrkesfaglig utdannelse.
det gjelder å skaffe faglærte verktøymakere og folk med høyere teknisk, administrativ og markedsmessig kompetanse.
Enkelte bedrifters sterke vektlegging av å generere kompetanse gjennom lokal rekruttering, intern opplæring og praktisk arbeidserfaring, framfor rekruttering av utdannet arbeidskraft kan føre til reproduksjon, eller sementering, av en homogen kultur og representere en barriere for nyskaping på sikt. Jeg vil likevel ikke hevde at dette representerer en reell trussel for mange av Leksvikbedriftene. For det første driver alle bedriftene utadrettet virksomhet og er på forskjellige måter koblet til nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For det andre preges bedriftsmiljøet generelt av en positiv holdning til høyt utdannet arbeidskraft og det å ansette arbeidskraft utenfra, og informantene framhever at det er et mål å tiltrekke seg slik arbeidskraft.
Lokalt forankrede konkurransefortrinn
Forståelse av stedsspesifikke, sosio-kulturelle og sosio-økonomiske forhold er vesentlige for å forklare dagens bilde av et variert, nyskapende og ekspansivt industrimiljø i Leksvik. De stedsspesifikke egenskapene henger nøye sammen med de ressurser og den kompetansen det totale miljøet innehar. Det dreier seg ikke kun om enkeltbedrifters ulike spesialkompetanse, men om en betydelig lokal beholdning av bransjespesifikk kompetanse innen plast- og metallbearbeiding - som gjør at vi kan snakke om et "miljø" og om kunnskap som en stedsspesifikk faktor. Kodifisert kunnskap og formell kompetanse og taus kunnskap og erfaringsbasert kompetanse er over tid og gjennom sosiale relasjoner integrert i det lokale industrimiljøet. I tillegg til bestemte "nøkkelpersoner" og produksjonsutstyr som i første omgang oppfattes som viktige for den innovative kapasiteten og konkurranseevnen til den enkelte bedrift, er den lokalt akkumulerte "kunnskapskapitalen" en betydelig ressurs. Denne ressursen kunne sannsynligvis vært enda bedre utnyttet gjennom økt samarbeid mellom bedriftene i Leksvik.
Kunnskapsbasen som ligger til grunn for både produksjon og innovativ aktivitet i plastprosesser, mekanisk engineering og verktøymaking inneholder mye taus og spesifikk kodifisert kunnskap, selv om produktene og prosessene i utgangspunktet er relativt enkle og kodifiserbare. Innovasjoner i disse bransjene skjer først og fremst gjennom kontinuerlige forbedringer i design og kundetilpasninger som krever mestring av taus og spesifikk know-how. Denne kompetansen er ikke så lett
overførbar gjennom det formelle utdanningssystemet eller som "embodied" kunnskap i maskiner og utstyr. "Learning-by-doing" og "learning-by-interacting" (Lundvall 1996, Lundvall og Johnson 1994) er derfor viktige opphav til lokalt baserte konkurransefortrinn for bedriftene i disse bransjene.