Boks 3.1:
Kongsberg Offshore utvikler og leverer i dag havbunnssystemer i
verdensklasse. Det som kan kalles 1. generasjon havbunnsystemer ble utviklet på 70-80 tallet da KOS produserte på lisens under Goodwillavtalene.
Deres spesialitet i denne fasen var dykkerløse havbunnssystemer.
I forbindelse med 2.generasjon havbunnssystemer ble det utviklet en felles teknologi for Draugen og Statfjordsatelittene Heidrun og Norne. Dette innebar at det var mulig å oppnå kostnadsreduksjoner gjennom
standardisering av komponenter, reduksjon av prosjekterings- og konstruksjonskostnader, volumøkning og felles installasjonsverktøy, testutstyr og reservedeler. Endringene førte også til kortere leveringstid.
Erfaringene som ble gjort i forbindelse med 2. generasjons havbunnssystemer, ble videreført i 3. generasjon som ble utviklet rundt HOST-konseptet (Hinge Over Subsea Template). HOST-konspetet er et modulbasert undervanns- produksjonssystem til bruk på 1000-2500 meters dyp. Teknologien som ble verifisert sommeren 1997, har bidratt til en sterk kostnadsreduksjon gjennom muligheter for ytterligere standardisering av moduler og kortere leveringstid. I tillegg har konseptet bidratt til å øke produktfleksibiliteten fordi de standardiserte modulene kan settes sammen på ulike måter. (Intervju 1998 og Årsrapport 1997)
Den historiske utviklingens betydning for dagens industrimiljø
33Kongsberg som industriby har tradisjoner tilbake1623 da Kongsberg Sølvverk ble etablert. I 1777 hadde sølvverket hele 4000 ansatte og var det største foretaket i landet. Mot slutten av 1700-tallet ble virksomheten redusert, og i 1805 ble sølvverket nedlagt. Etableringen av Kongsberg Våpenfabrikk i 1814 var et forsøk på å bøte på den massearbeidsløshet og sosiale nød som avviklingen av driften ved sølvverket hadde forårsaket. Frem til begynnelsen av dette århundret var virksomheten ved våpenfabrikken relativt beskjeden. Utbruddet av første verdenskrig var imidlertid ensbetydende med gode tider for bedriften, spesielt når det gjaldt produksjon av håndvåpen og kanoner. Ved krigens slutt begynte KV å rette søkelyset mot det sivile marked. Dette var nødvendig for å opprettholde og utvikle produksjonen også i fredstid. Et viktig aspekt i denne sammenheng var utviklingen av mekanisk
verkstedsproduksjon med leveranser til annen norsk industri. Etter andre verdenskrig internaliserte imidlertid KVs kunder en rekke disse oppgavene, noe som medførte at den sivile produksjonen ved KV sank betraktelig. I tillegg måtte KV restrukturere den militære delen av produksjonen for å opprettholde leveransene av
forsvarsmateriell til Norge og andre NATO-land.
Restruktureringsprosessen ble påbegynt i 1954. I 1955 opprettet KV en egen utviklingsavdeling som etterhvert etablerte et nært samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Dette bidro til en sterk økning av kompetansen innen elektronikk, servoteknikk og finmekanikk, noe som resulterte i en utvidelse av
33 Avsnittet er basert på Popperud, E. 1981. Streiftog gjennom Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814-1975 og Grawert, N. 1996. Lokalsamfunn og omstilling. En studie av omstillingen ved Kongsberg Våpenfabrikk.
bedriftens militære og sivile produktportefølje. Produksjonen av anti-ubåtvåpenet Terne III utviklet ved FFI, var f.eks. opphav til nye produksjonsmuligheter innen områder som analoge regnemaskiner, servostyringssystemer, elektroniske tennrør og raketter.
M.h.t. den sivile delen av produksjonen foregikk det også en rask utvikling.
Rotasjonspresser ble produsert på lisens, og i samarbeid A/S -Bakerimaskiner ble det startet produksjon av forskjellige typer eltemaskiner. KV produserte også Decca Navigator mottagerutstyr og styringsenheter for verktøymaskiner og skjærebrennere.
Neste skritt på veien var utvikling og produksjon av numerisk styrte tegnemaskiner. I tillegg utviklet produksjonen av bildeler og gassturbiner seg til å bli viktige
forretningsområder.
I 1973 ble Kongsberg Våpenfabrikk omorganisert. Det ble opprettet fem divisjoner som skulle ta seg av de viktigste forretningsområdene, dvs. forsvarsmateriell, gassturbiner, bildeler, elektroniske systemer og dataprodukter, og i 1974 ble det opprettet en egen divisjon for oljevirksomhet. I forbindelse med divisjonaliseringen ble ansvaret for utvikling, produksjon og markedsføring av de enkelte produktene overlatt til de enkelte divisjonene som videreførte den sterke satsingen på utvikling og produksjon av teknologisk avanserte militære og sivile produkter. Etterhvert viste det seg imidlertid at denne satsingen gikk på bekostning av bedriftsøkonomisk lønnsomhet (Ørstavik 1994). I 1986 var KV kommet i en akutt likviditetskrise.
Ledelsen søkte Staten om refinansiering og utvidelse av egenkapitalen, noe som medførte en utredning av bedriftens finansielle situasjon (boks 3.2).
Boks 3.2:
"24. oktober 1986 ba Qvenild og styreformann Johan H. Andersen om å få 600 millioner kroner i ny kapital fra staten. Etter planen skulle aksjekapitalen nedskrives fra 597 millioner til 100 millioner kroner. Tidligere industriminister Finn Kristensen stolte ikke på tallmaterialet og lot en gruppe gjøre en rask gjennomgåelse av KVs økonomiske situasjon. 7. november 1986 fastslo gruppen at selskapet trengte en milliard kroner, og KV fikk likviditetstilskudd på 200 millioner kroner" (Dagens Næringsliv 19. juni 1997)
Forslaget om å tilføre Kongsberg Våpenfabrikk 200 millioner kroner ble fremført av Industridepartementet i St.prp. nr. 40 1986-87. I samme St.prp. ble det fremlagt tre fremtidige alternativer for bedriften; konkurs, refinansiering eller salg (boks 3.3).
Boks 3.3:
"KV var en hårsbredd fra å bli slått konkurs i 1987. Styreformann Karl Glad fikk ikke flertall i styret til å slå selskapet konkurs. Men Glad hadde sine støttespillere i Harlem Brundtland-regjeringen. Tidligere finansminister Gunnar Berge sto på Glads side. Mot Glads vilje gikk det nye styret inn for tvungen akkord. De utenlandske bankene, som hadde lånt KV midler, likte denne løsningen dårlig. Å låne til en norsk statseid bedrift ble ansett som "like sikkert som banken". 22 internasjonale banker krevde 600 millioner kroner av staten og av det tidligere KV-styret med Andresen i spissen. Bankene tapte i rettsapparatet." (Dagens Næringsliv 19. juni 1997)
Våren 1987 ble alle forretningsområder som ikke var knyttet til militær produksjon solgt. Oljedivisjonen ble etablert som eget selskap under navnet Kongsberg Offshore Systems AS (KOS) og kjøpt av Siemens. Dette selskapet eies i dag av FMC.
Flymotordivisjonen ble videreført som Norsk Jetmotor (NJ), og den maritime virksomheten er blitt videreført på Kongsberg Simrad (KS) som inngår på Kongsberggruppen ASA. Bildivisjonen ble solgt til Kongsberg Automotive AS (KA), og de ansatte fikk lov til å kjøpe aksjer i det nye selskapet. 50% av gassturbinvirksomheten ble solgt til Dresser Rand som allerede var inne med en eierandel på 50% i denne virksomheten.
Salget av de ulike divisjonene forgikk parallelt med at Regjeringen vurderte
fremtiden til det som var igjen av våpenfabrikken. I en innstilling til Stortinget (Innst.
S. nr. 2563 (1986-87)) anbefalte Industridepartementet at Kongsberg Våpenfabrikk skulle refinansieres ved tvungen akkord, og i juni 1987 sluttet Stortinget seg til denne innstillingen. Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) ble opprettet da Kongsberg
Våpenfabrikk gikk inn i gjeldsforhandlingene. Dette selskapet som overtok alle aktiva, faste eiendommer, rettigheter og fordringer, drev forsvarsvirksomheten videre. Det skiftet senere navn til Kongsberggruppen ASA.
Omstruktureringen av Kongsberg Våpenfabrikk ble gjennomført på svært kort tid og uten produksjonsstans. I tillegg ble de KVs ansatte stort sett overført til de nye virksomhetene. Disse faktorene bidro til at verken kundene eller "Kongsbergmiljøet"
fikk varige men av omstruktureringsprosessen.
Boks 3.4:
"Halvparten av bedriftene slo seg ned innenfor portene til den tidligere våpenfabrikken . Norsk Jetmotor, Dresser Rand, Kongsberg Offshore og
Kongsberggruppen var alle tidligere divisjoner innenfor våpenfabrikken, men de er for lengst utfisjonert og er i dag lokomotivene på Kongsberg Næringspark. Med midlertidig innleid arbeidskraft arbeider det rundt 3000 mennesker i næringsparken på Kongsberg. Det er like mange som da våpenfabrikken var eneste arbeidsgiver, forteller administrerende direktør Kjell Rød på Kongsberg Næringspark. Ifølge eiendomssjefen har Kongsberg kommet godt ut av krisen fordi den enkeltes kompetanse er blitt liggende igjen i lokalsamfunnet. Det har vært lite utflytting etter KV-krisen." (Dagens Næringsliv 19. juni 1997)
Et historisk utviklet næringsmiljø
Både Kongsberg Sølvverket og Kongsberg Våpenfabrikk var innovative bedrifter som har bidratt til utviklingen av den teknologisk basis og det næringsmiljøet vi finner på Kongsberg i dag. Den teknologiske basisen består av en kombinasjon av
"embodied" og "disembodied" kunnskap. "Embodied" kunnskap refererer til den kunnskap som er nedfelt i produksjonsutstyret. "Disembodied" kunnskap referer til et strukturert sett av teknologiske eksternaliteter som kan være en kollektiv ressurs for foretak/bransjer i et land eller en region. Denne typen kunnskap kan være både kodifisert og taus. Den er vanligvis basert på en høy individuell teknisk kapasitet, en kollektiv teknisk kultur og et velutviklet institusjonelt rammeverk. Videre er
"disembodied" kunnskap relativt immobil, dvs. den representerer land- eller
regionspesifikke kontekstbetingelser av stor betydning for innovasjonsprosessen.34 Både produksjonsutstyret og den kunnskap som var nedfelt i dette utstyret ble overført til de bedriftene som vokste ut av KVs ruiner. Dette betydde at de nye bedriftene allerede fra starten disponert en betydelig beholdning ”embodid ”
kunnskap. I tillegg hadde de tilgang til historisk utviklet ”disembodied” kunnskap. I denne forbindelse vil vi spesielt fremheve den lokale kunnskapskapitalens og innovasjonskulturens betydning.
Den lokale kunnskapskapitalen består av både formell og erfaringsbasert kompetanse. M.h.t. utvikling av formell kompetanse har Kongsberg lange
tradisjoner. Allerede i 1757 ble Kongsberg Bergseminar som var Norges og et av verdens første tekniske læreseter opprettet. Kongsberg Våpenfabrikk har også spilt en sentral rolle m.h.t. kompetanseutviklingen. I 1880 startet bedriften en egen tegneskole beregnet på yngre arbeidere og i 1903 opprettet den en bøssemaker- og formannskole. Den sistnevnte skolen var to-årig og elevene fikk lønn mens de utdannet seg. Satsingen på utvikling av formell kompetanse har blitt videreført, og Kongsberg har i dag gode utdanningstilbud for teknikere og ingeniører. Dette har bidratt til at Kongsberg er unik i norsk sammenheng når det gjelder konsentrasjon av teknologisk kompetanse. Ingen andre steder i landet er andelen sivilingeniører, ingeniører, teknikere og fagarbeidere så høy. I tillegg til den formelle kompetansen finnes det en betydelig erfaringsbasert kunnskap på Kongsberg. Denne kunnskapen som er utviklet over lang tid, er ofte knyttet til enkeltindivider og miljøer, og den er svært vanskelig å erstatte. En av informantene sa f.eks. at "...mister vi en hard kjerne med ingeniører, så blir det nokså utrivelig her" (intervju 1998).
Det er ingen tvil om at Kongsberg preges av en innovasjonskultur som særlig preger de bedriftene som vokste ut av KV. Dette henger nok sammen med at KV var et teknologidrevet foretak der gjennomføring av både prosess- og produktinnovasjoner sto sentralt. Innovasjonskulturen på Kongsberg er m.a.o. utviklet over lang tid, og den er nedfelt i foretakenes praksis, spesielt deres fokusering på konkurranse gjennom innovasjoner (sterk konkurranse).
Den historisk utviklede lokale kunnskapskapitalen og innovasjonskulturen
representerer aspekter ved ”disembodied ” kunnskap som er både kodisfisert (formell kompetanse) og taus (erfaringsbasert kompetanse og praksis). Denne kunnskapen utgjør kjernen i næringsmiljøet på Kongsberg, og den karakteriseres av en høy individuell teknisk kapasitet, en kollektiv teknisk kultur og en kollektiv
innovasjonskultur som er nedfelt i bedriftenes og de ansattes praksis. I så måte kan
34 Dosi, G. 1988. The nature of the innovation process, i Dosi, G. et al. (red.) Technical change and economic theory. Pinter Publisher, London, s. 226, Asheim, B.T. 1998. Interactive learning, innovation systems and SME policy, Paper presented at the IGU Commission on the Organisation of Industrial Space 1998 residential conference on "Small and medium sized enterprises in a changing world", Seville, Spain, 24-28 August 1998, s. 12, og Castro, E. og C. Jensen-Butler, 1993. Flexibility, routine behaviour and the neo-classical model in the analysis of regional growth. Department of Political Science, Univeristy of Aarhus, Denmark.
næringsmiljøet betraktes som en kollektiv ressurs som har betydning for bedriftenes innovative aktivitet.