UST utfører omtrent 45 årsverk. De fleste ansatte er ingeniører og sivilingeniører. Bedriften har en designgruppe på åtte personer, som står for selve nyutviklingen. Andre deler av bedriften omfatter forretningsmessig oppfølging av byggeprosjekter og byggetilsyn som konsulent for verftene.
Bedriften ble opprettet i 1967, med navnet Ulstein Trading, som da var konsernets salgs- og skipsprosjekteringsselskap. Bedriften, under ledelse av designsjef Sigmund Borgundvåg, utviklet tidlig på 1970-tallet et hjelpeskip for offshorevirksomhet, som fikk betegnelsen UT-704. Dette skipet fikk stort gjennomslag i markedet. Det ledet til mange byggeoppdrag for Ulsteinverft, og til utvikling av nye modeller i samme serie. Skipene i UT-serien er kjent for god kvalitet og bruksvennlighet og gir høy annenhåndsverdi. UST har siden utviklingen av UT-704 spesialisert seg på utvikling av offshoreskip, men utvikler også andre typer
spesialfartøy. Bedriften har designet over 400 fartøyer, der over 300 er offshoreskip og rundt 100 er bygd ved skipsverft i Ulstein-konsernet. Bedriften utvikler således også fartøy for konkurrenter til Ulsteins skipsverft. Det er imidlertid tale om skip der det inngår leveranser fra andre av Ulsteins bedrifter. UST er således et ’salgskontor’ for så vel skipsverft som
utstyrsleverandører i Ulstein-konsernet.
Det er stor konkurranse om å vinne anbud blant skipskonsulenter, men det finnes ikke mange med den typen pakkeløsninger som UST har. Bedriften har som målsetning å være ledende på designutvikling av offshoreskip i verden og har 30-50% av verdensmarkedet på dette feltet.. Utviklingen av ny design tar i stor grad utgangspunkt i behovene i oljeindustrien framover, det vil si hos offshorerederienes kunder. Det krever god dialog med oljeselskaper og rederier. Bedriften søker å ligge i forkant av forespørsler fra kunder, med ferdig utviklet konsept, som så diskuteres med kundene. Kontakten med lokale rederier og sjøfolk er svært viktig for designutvikling. Det samme er etablerte personkontakter hos spesielt designsjefen i UST etter mange år i bransjen, noe som gir muligheter for å hente informasjon mange steder.
Skipsverft er en annen viktig samarbeidspartner for UST, spesielt i arbeidet med å konstruere skip som er enkle og rimelige å bygge og som også har lave vedlikeholds- og driftskostnader. Bygging av skipene krever også en mengde underleverandører av utstyr.
UST sender signaler til leverandører både innenfor og utenfor Ulstein-konsernet om krav til forbedringer i deres produkter, blant annet for at utstyret skal passe inn i sammenheng med annet utstyr. UST prøver å standardisere utstyret i mange skip. Det gir mer driftssikkerhet, gjør skipene enklere å bygge for verftene ettersom de lærer utstyret å kjenne, og det gir lavere kostander for rederiene når mannskap kan skifte lettere mellom skip som har samme utstyr. Videre benyttes FOU-institusjoner til bestemte oppdrag. For eksempel benyttes Marintek for å bygge og teste modeller, men også i sammenheng med mer grunnleggende forskning om ’framtidens fartøy’.
Både konkurranse og samarbeid
En viktig konkurransestyrke ved enkelte regionale næringsklynger hevdes å være at bedriftene konkurrerer og samarbeider på samme tid. Konkurransen bidrar til at bedriftene hele tiden må være ’på hugget’ med nye løsninger, siden bedrifter i nærheten raskt kan fange opp forbedringer og nyvinninger. Samarbeid medfører at bedriftene drar nytte av hverandres kompetanse og kan gå sammen om å klare større oppdrag.
Skipsindustrien på Sunnmøre utgjør et godt eksempel på bedrifter som makter å kombinere samarbeid og konkurranse. Skipsverftene og skipskonsulentene er ofte harde konkurrenter om oppdrag. Det er imidlertid eksempler på at verft også
samarbeider om å gjennomføre oppdrag88. Konkurransen omfatter også arbeidskraft, som har vært en knapp ressurs i området de siste åra. Bedriftene konkurrerer
imidlertid ikke om arbeidskraften gjennom å overby hverandre på lønninger.
Gjennom Verkstedforeninga i Ulstein distrikt diskuterer bedriftene lønnsspørsmål og har en felles forståelse om å ikke konkurrere på lønnsnivå (boks 8.5).
Boks 8.5: Verkstedforeninga i Ulstein distrikt89
Verkstedforeninga i Ulstein distrikt ble etablert i 1969 som ei interesseforening for
skipsindustrien på det meste av Ytre Søre Sunnmøre (kommunene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein). Foreninga har 27 medlemmer, både skipsverft, underleverandører av ulike typer og de to klasseselskapene Det norske Veritas og Lloyds Register of Shipping, som begge har kontor i området. Foreningas mål er å fremme en positiv og konkurransedyktig utvikling i skipsindustrien i sitt distrikt.
Verkstedforeninga er organisert gjennom et styre, flere fagutvalg og et sekretariat. Blant fagutvalgene finnes et Sveiseteknisk utvalg med representanter for bedriftene, som holder seg oppdatert på sveisemetoder og utstyr. Det utveksles kunnskap og erfaringer i utvalget, og det arrangeres fagtreff for bedrifter, elever og lærere. Produksjonsteknisk utvalg og Utvalg for overflatebehandling driver samme type aktivitet på sine felter. Dersom en bedrift melder om behov for bestemt opplæring, undersøker Verkstedforeninga om andre
medlemsbedrifter har samme behov og drar i så fall i gang et opplegg. Videre gjennomfører Opplæringsutvalget og Personalutvalget samarbeidstiltak innenfor kompetanseutvikling og rekruttering. Verkstedforeninga koordinerer således en omfattende kursvirksomhet etter medlemsbedriftenes behov, som dekker mange typer opplæring: teknisk fagskole, data, språk, truckfører, logistikk, hydraulikk, arbeidsmiljø, industrivern og så videre. I 1997 ble det videre etablert en innkjøpsgruppe i foreninga for å forhandle fram felles rammeavtaler om innkjøp.
Verkstedforeninga er viktig for samarbeidet mellom bedriftene gjennom
fagutvalgene, og en viktig strategi for foreninga er å skape møteplasser for faglig utvikling og sosialt fellesskap. Foreninga arbeider også som ’lobbyister’ og innleder hvert år med et møte med ’Mørebenken’ på Stortinget. Foreninga arbeidere også for å få leverandører av komponenter og utstyr til å lokalisere seg i Ulsteinvik, for å utfylle det lokale skipsmiljøet.
Skipsindustrien på Sunnmøre deltar også i andre samarbeidsfora utover
Verkstedforeninga. Flere bedrifter er med i NordvestForum og Maritime Nordvest.
NordvestForum er et senter for ledelse og organisasjonsutvikling på
Nordvestlandet90. Det ble etablert i 1989 av og for næringslivet i regionen. Driften er organisert rundt et aksjeselskap eid av 47 bedrifter, der et titalls er sentrale brukere som leder nettverket gjennom styret i Nordvest Forum AS. Blant de 47 eierne er ni
88 Et eksempel er Fiskerstrand Verft på Sula som satte bort all bygging og utrustning av pendelfergen M/F Hamarøy til Myklebust Mek. Verksted i Sande i 1993. Et annet eksempel er kontrakt til Kværner Kleven om bygging av offshoreskip til japanske The Sanko Stamship med levering i januar 1999 (byggenummer 280). Fartøyet er designet av Ulstein Ship Technology i Ulsteinvik, Umoe Sterkoder i Kristiansund tar seg av stålbygginga, mens Myklebust Mek. Verksted utruster og ferdiggjør fartøyet på grunn av manglende kapasitet ved Kværner Kleven.
89 Kilde: Internettsiden til Verkstedforeninga, Årsmelding 1997 og annet skriftlig materiale.
90 Kilde: Nordvest Forums internettside og Årsrapport 1997 fra Nordvest Forum modulen i BU 2000 fra Forskningsstiftelsen FaFo
bedrifter innen skip og skipsutstyr, og Ulsteinkonsernet og ODIM regnes som storbrukere av tjenester fra NordvestForum og er også representert i styret.
Den mest sentrale aktivitetene i Nordvest Forum er et program for lederutvikling, der det hittil har vært gjennomført 15 kurs. Kursene varer omtrent 18 måneder med seks samlinger à 4,5 dager, i tillegg til utviklingsarbeid i egen bedrift, egenanalyser og selvstudier. Viktig er også organisering av en møteplass for toppledere i regionen med to årlige seminarer, samt prosjekter med bedriftsutvikling i utvalgte bedrifter i regi av programmet BU 2000 i Norges forskingsråd. Her inngår et
fordypningsprogram om ’Produksjon – utvikling effektive industribedrifter’, med en del utenlandske forelesere og besøk ved ’world class’ bedrifter i nord-øst England.
Et overordnet formål med Nordvest Forum er å utvikle konkurranseevne til det regionale næringslivet gjennom økt kompetanse og gjennom å skape lærende nettverk mellom bedrifter og ledere. Forumet er etablert for å være det ledende samarbeidet mellom virksomheter på Nordvestlandet. Det er særlig bedrifter fra Sunnmøre, Nordfjord og Romsdal som bruker Forumets tjenester, og de fleste aktivitetene foregår ved hotellet i Ulsteinvik. Et sentralt punkt for Forumet er også å rekruttere ledere til regionen og beholde disse. Det gjennomføres således et
’Management Trainee program’ for å rekruttere yngre, velutdannede akademikere til området.
Det maritime miljøet på Nordvestlandet har dannet sin egen stiftelse, Maritime Nordvest som ble etablert våren 199791. Per oktober 1997 hadde stiftelsen 108 deltakere, med bedrifter, organisasjoner, skoler og andre offentlige aktører. Styret er dominert av personer fra Sunnmøre og sekretariatet finnes i Ålesund.
Stiftelsen har som formål å styrke det maritime miljøet på Nordvestlandet.
Arbeidsmåten er for det første informasjon og samfunnskontakt; framskaffe og presentere fakta om det maritime miljøet i Møre og Romsdal og få en positiv
profilering av dette. Arbeidet omfatter blant annet et oppdrag til Møreforskning om å utarbeide en rapport om ’Utviklingen i maritime næringer i Møre og Romsdal’ og arrangement av ’Maritim dag’ i samarbeid med Høgskolen i Ålesund og Ålesund Maritime skole . Videre er stiftelsen i kontakt med sentrale politikere. For eksempel reiste en delegasjon for å møte stortingsrepresentantene fra Møre og Romsdal i forbindelse med framleggelsen av Statsbudsjettet i oktober 1998, der det var redusert skipsbyggingsstøtte, bortfall av refusjonsordningen for sjøfolk og mindre satsing på maritim forskning.
Maritime Nordvest arbeider videre med ulike rekrutteringstiltak for å få ungdom til å velge maritime fag. Dernest arbeides det med nettverksbygging og tiltak for å styrke fagmiljøet. Stiftelsen arrangerer 6 - 8 medlemsmøter årlig med faglig innhold. Det er etablert forum mellom ordførere og mellom ulike organisasjoner. Videre er det etablert en faggruppe i samarbeid med Høgskolen i Ålesund som består av
91 Kilde: Internettsiden til Maritime Nordvest.
representanter fra bedriftene og Høgskolen. Formålet er å utarbeide en felles strategi for kompetanseutvikling, arbeide med rekruttering og praktiske samarbeidsformer.
Av disse tre organisasjonene har trolig Verkstedforeninga den mest direkte
betydningen for den innovative aktiviteten i skipsindustrien gjennom sitt arbeid med opplæring av arbeidskraft og informasjonsutveksling. Alle organisasjonene er imidlertid viktige som ’møteplasser’ for ledere og andre ansatte i bedrifter på Sunnmøre og i et større område. Det bidrar til at ledere og andre i bedriftene blir kjent med hverandre og det skapes en felles plattform for forretningsmessig og personlig kontakt. Gjennom den måten mye innovativ virksomhet foregår på i skipsklyngen – via uformell kontakt og ideutveksling mellom lokale aktører – er rollen som ’møteplass’ også svært relevant for å styrke den innovative aktiviteten i området.