Vi så i figur 6.7 at ungdommen er mindre positive enn de voksne til at regionen er et fint sted å bo i ungdomstiden. Vi kan derfor forvente at mange ønsker å flytte ut en viss periode etter videregående skole, for deretter å vende tilbake til Kongsberg-regionen når tiden er inne for å stifte familie og få barn. En mulig delforklaring til at så mange av ungdommene er lite begeistret for regionen frem til de eventuelt skal etablere seg med egen familie, kan være at de har utdanningsambisjoner utover det regionens utdanningsinstitusjoner tilbyr av nivåer og linje. Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg tilbyr ingeniørfagene data, optikk, maskin og elektro, samt
stats-Figur 6.7 «Hvordan mener du det er å bo og leve i Kongsbergregionen for følgende grupper?»
Kontrollgruppe, lærere, «fagarbeidere», «ingeniører», ungdom. Prosent (N=363, 102, 260, 212, 770).
Andeler "Stemmer svært bra"
60 70
50 40 30 20 10 100 90 80
0
Kontrollgruppe Lærere
"Fagarbeidere"
"Ingeniører"
Ungdom
Barn15-17 år 20-25 år m/familie
12-14 år 18-19 år 25-40 år pensjonist
vitenskap (grunn- og mellomfag) og toårig høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon. For ungdom med preferanser for andre fag innen høyere utdanning, vil utflytting være en nærliggende løsning. En annen delforklaring er at det særlig er ungdom som tiltrekkes av hovedstaden og andre storbyer. Ungdomstiden kjen-netegnes av nysgjerrighet og utferdstrang. Det å treffe nye mennesker, oppleve nye steder og bo utenfor hjemstedet er en del av det å bli voksen. Én elev fra regionen uttrykker det slik: «Vi er på vei til å bli voksne, på vei til å lage egne meninger – vi er omskiftelige.»
I spørreskjemaet har vi stilt spørsmål om hvor ungdommen helst vil bo rett etter videregående skole, og senere når de eventuelt stifter familie og får barn. Vi antar at klassetrinn og alder har en viss betydning for om ungdommene har gjort seg opp en mening om fremtidig bosted. I figur 6.8 skiller vi derfor mellom grunnskolekullet, de som går på yrkesfaglige linjer (ferdig med det andre året på videregående) og de som går på allmennfaglige linjer (ferdig med tredje året).
Figur 6.8 «Hvor vil du helst bo etter videre gående skole? Og hvor vil du helst bo når du eventuelt stifter familie?» Grunnskoleelever, yrkesfagelever og allmennfagelever. Prosent. (N= 438, 202, 212).
Kongsbergregionen Annen småby/tettsted Oslo
Utlandet Bosted spiller liten rolle Vet ikke/ubesvart Annen storby YF: Etter vdg AF: Familie AF: Etter vdg 10.kl: Familie 10.kl:Etter vdg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent
Figur 6.8 viser at i alle gruppene er interessen for å bo i Kongsbergregionen større når man blir voksen og kanskje skal etablere seg med egen familie enn rett etter videregående skole. Yrkesfagelevene svarer oftest at de ønsker å bli boende i regio-nen, både rett etter videregående (40%) og som voksne (43%). Blant
allmennfag-elevene er det kun 22 prosent som oppgir at de vil bosette seg i regionen rett etter videregående skole. Men andelen stiger til 27 prosent når de uttaler seg om fremti-dige bopreferanser som voksne. Det kan se ut som om allmennfagelevene planleg-ger å bosette seg i regionen eller småbyer/tettsteder som voksne, etter noen års opp-hold i utlandet og Oslo. I figuren har vi fremstilt grunnskolekullet samlet, men det er også forskjeller mellom bostedspreferanser mellom elever med yrkesfag som første-valg og elever som har allmennfag som førsteførste-valg. Etter videregående skole ønsker 36 prosent av grunnskoleelevene som har valgt yrkesfag å bosette seg i Kongsberg-regionen mot 19 prosent av elevene som har allmennfag som førstevalg. I figur 6.8 ser vi at det for grunnskolekullet samlet er 28 prosent som vil bli boende etter videregående skole, og noen flere (32%) oppgir at de vil bo i regionen når de stifter familie.
Om lag en tredel av hver gruppe har ikke tatt stilling til hvor de ønsker å bo. Enten fordi det «ikke spiller noen rolle», eller fordi de ikke har bestemt seg ennå.
Vi ser at det blant allmennfagelevene er en større andel ubestemte med hensyn til fremtidig bosted, enn blant de andre elevgruppene. Vi ser samtidig at allmenn-fagelevene i større grad enn de andre har planer om å dra til utlandet og storbyer etter videregående skole. Dette kan tyde på at elevene med størst utfartstrang (allmennfagelever med høye utdanningsambisjoner) har mindre konkrete planer for fremtiden enn elever med mindre utferdstrang (yrkesfagelever som antakelig kommer til å etablere seg i jobb tidligere enn allmennfagelevene).
Interessen for Oslo er lavere enn vi kunne forventet. Selv blant allmenn-fagelevene der en kan anta at mange er interessert i å ta utdanning ved Universite-tet eller Høgskolen i Oslo, er det kun seks prosent som har planer om å bosette seg i hovedstaden etter videregående. Både andre storbyer og utlandet er mer attrakti-ve bosteder for Kongsbergungdommen enn Oslo.
Hovedskillet mellom ungdommens bostedspreferanser går som vi har sett av ovennevnte snarere mellom studieretning enn alder. Neste spørsmål er om utfarts-trangen er større blant jenter enn blant gutter. Vi har tidligere i kapitlet sett at jen-tene er mindre positive til regionen enn hva gutjen-tene er. Vi kan dermed anta at de mest utferdsorienterte er jenter på allmennfag, og de mest hjemstedsorienterte er gutter på yrkesfag. I figur 6.9 skal vi undersøke vår antakelse.
Som vi antok er det allmennfagjentene (jenter på VK2 i videregående skole og jen-ter i grunnskolen som har allmennfaglig studieretning som førstevalg), som i størst grad vil ut av regionen. Kun 15 prosent av denne gruppen ønsker å bosette seg i Kongsbergregionen rett etter videregående skole mot hele 45 prosent av yrkesfag-guttene.
Vi har vært inne på tidligere at misnøye med det å være ung i regionen og utfartstrang blant ungdommen antakelig har sammenheng med det å være ung, mer enn at forhold ved regionen som virker som utstøtingsmekanismer. I så fall kan vi forvente at utferdstrangen ikke er et spesifikt fenomen ved ungdom i Kongsberg-regionen. I figur 6.10 viser vi hvor store andeler av ungdom fra tre ulike regioner som oppgir at de vil bosette seg henholdsvis i og utenfor regionen, rett etter videre-gående skole og når de blir voksne.
Figur 6.9 «Hvor vil du helst bo etter videregående skole? Og hvor vil du helst bo når du even-tuelt stifter familie?» Jenter og gutter, allmennfag og jenter og gutter yrkesfag. Prosent. (N=
222,153,151,190).
YF-Gutter som voksne YF-Gutter etter vdg YF-Jenter som voksne YF-Jenter etter vdg AF-Gutter som voksne
AF-Gutter etter vdg AF-Jenter som voksne AF-Jenter etter vdg
47 Kongsbergregionen Annen småby/tettsted Oslo
Utlandet Bosted spiller liten rolle Vet ikke/ubesv.
Annen storby
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent
Ungdommene fra Harstad-regionen er grunnskoleelever, mens de to andre regio-nene er representert ved både grunnskoleelever og elever fra videregående skole. Da vi har sett at utferdstrangen er noe større hos de eldre enn de yngre elevene, skulle vi kunne anta at det blant Harstad-ungdommen var en lavere andel som oppga at de ville bosette seg utenfor regionen rett etter videregående skole. Vi ser imidlertid av figur 6.10 at det er motsatt. Hele 48 prosent av tiendeklassingene i Harstad-re-gionen har planer om å flytte ut av reHarstad-re-gionen rett etter videregående skole, mot hen-holdsvis 32 og 31 prosent av ungdommene (grunnskoleelever og elever i videregå-ende skole) i Kongsbergregionen og Ytre Søre Sunnmøre. De liggvideregå-ende søylene summerer seg her ikke til 100 prosent, da vi ikke har inkludert de andelene som er ubestemte med hensyn til bosted eller har svart at det «ikke spiller noen rolle» hvor de bor. Dette gjelder for om lag en tredel av ungdommene. Andelen som har gjort seg opp en mening om fremtidig bosted varierer litt fra region til region. Vi ser også at Harstad-ungdommen skiller seg fra ungdommene i de to andre regionene ved at flere har gjort seg opp en mening om bosted for tiden rett etter videregående skole enn for når de som voksne skal etablere seg.
Samlet sett viser figur 6.10 at ungdom vil ha luft under vingene og erfare andre byer og steder enn sin hjemstedregion. At Harstad-ungdommen er mer ut-ferdsorientert enn de andre kan ha sammenheng med forhold knyttet til selve regi-onen. I Harstad er det både svømmehall, kulturhus og kafeer, og dermed et langt
Figur 6.10 «Hvor vil du helst bo etter videregående skole? Og hvor vil du helst bo når du even-tuelt stifter familie?». Grunnskoleelever i Harstad-regionen, grunnskoleelever og elever i vi-deregående skole i Ytre Søre Sunnmøre og Kongsbergregionen. Prosent. (N= 302, 581, 770)
Som voksen Etter videregående
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent 41
30 33 28
29 22
26 31
31 32
37 48 Harstadregionen
Kongsbergregionen
Som voksen Etter videregående
Ytre Søre Sunnmøre
Som voksen Etter videregående
I regionen Utenfor
mer variert fritidstilbud enn for de unge i øysamfunnet Ytre Søre Sunnmøre. Vi antok at ungdommen i Ytre Søre Sunnmøre skulle være mer, og ikke mindre, ut-ferdsorientert, enn ungdommene nordpå også fordi vestlandsregionen ikke har høyere utdanningsinstitusjoner. Både Kongsberg og Harstad kan tilby høgskole-utdanning. Mens Høgskolen i Kongsberg har overvekt av tekniske linjer, finner vi blant linjeutvalget ved Høgskolen i Harstad vernepleie, sykepleie, barnevern-pedagogikk, økonomi og administrasjon, bedriftsøkonomi, varehandel og distri-busjon, revisjon og reiseliv og turisme. Mange av linjene fører som vi ser til tradisjonelle kvinneyrker. Regionale forskjeller på konjunkturer i arbeidsmarkedet kan også bidra til å forklare hvorfor utferdstrangen er større blant ungdom i en region enn i andre. Fra 1986 til 1994 sank antall sysselsatte i verkstedindustrien i Harstad-regionen, og én av hjørnesteinsbedriftene gikk konkurs i 1988. Til tross for økono-misk vekst i deler av verkstedindustrien utover 1990-tallet, preges lokalmiljøet fortsatt av at de har erfart permitteringer og konkurser i nær fortid. De voksne i regionen har et mindre positivt syn på industrien som arbeidsplass enn hva de unge har, mens i Ytre Søre Sunnmøre og i Kongsbergregionen er det omvendt.