I det følgende skal vi forsøke å skille mellom ungdom som er hjemmeorienterte, potensielle utflyttere og potensielle tilbakeflyttere. Hvor mange av de som ønsker å bosette seg utenfor Kongsbergregionen rett etter videregående skole ønsker å komme tilbake når de eventuelt stifter familie? Det må selvfølgelig understrekes at ten-åringenes nåværende ønsker og planer for fremtidig bosted ikke nødvendigvis betyr at dette er det bosted de til slutt etablerer seg på. Andre forhold er avgjørende for valg av bosted, for eksempel arbeidsmarkedet og bostedpreferansen til den en eventuelt skal stifte bo og familie sammen med. I tabell 6.1 ser vi på ungdommens bostedpreferanse samlet. Vi skiller mellom de som ønsker å bo i Kongsbergregio-nen, de som ønsker å bo et annet sted og de som ikke har bestemt seg for hvor de helst vil bo. Når vi tar med to tidspunkter, rett etter videregående og når de blir voksne, får vi ni ulike kombinasjonsmuligheter:
Tabell 6.1 Prioritert bosted etter videregående skole og når de eventuelt stifter familie, blant ungdommen i Kongsbergregionen. Krysstabell. (N(100%)= 612).19
o
Summerer vi tallene vertikalt, ser vi i første kolonne at til sammen 34 prosent (26%
+ 4% + 4%) helst vil bo i Kongsbergregionen rett etter videregående skole. Neste kolonne viser at 37 prosent (7% + 25% + 5%) ønsker å bo et annet sted, mens 29 prosent (5% + 6% + 18%) enten sier det ikke spiller noen rolle hvor de bor, eller de er usikre på hvor de helst vil bo etter videregående skole. Det er med andre ord noen flere som ønsker å forlate regionen etter videregående skole, enn som gir uttrykk for at de ønsker å bli. Til sammenligning var tallene fra undersøkelsen i Ytre Søre Sunnmøre slik: 30 prosent ønsket å bo i Ytre Søre Sunnmøre rett etter videre-gående, 41 prosent ville helst bo et annet sted, mens 30 prosent var ubestemte (Berg, 1998). I Harstad-regionen ville 22 prosent helst bo i regionen, hele 49 prosent oppga at de ønsket å bo utenfor regionen, mens 30 prosent enten sier det ikke spiller noen rolle, eller de er usikre på hvor de helst vil bo rett etter videregående skole (Øst-berg, 1999).
Summerer vi de horisontale radene, får vi frem ungdommenes bosted-preferanse når de blir voksne og kanskje har stiftet familie. Vi ser at 38 prosent (26%
+ 7% + 5%) helst vil bo i Kongsbergregionen, mens 35 prosent (4% + 25% + 6%) vil bo et annet sted og 27 prosent (4% + 5% + 18%) anser bosted som uviktig eller de vet ikke hvor de vil ønske å bo som voksen. Av de som har gjort seg opp en mening om hvor de vil bo som voksne er det en noe større andel som heller vil bo et annet sted enn i Kongsbergregionen. Til sammenligning var tallene fra undersøkelsen i Ytre Søre Sunnmøre slik: 41 prosent ønsket å bo i Ytre Søre Sunnmøre når de stif-ter familie, 26 prosent ville helst bo et annet sted, mens 34 prosent var ubestemte (Berg, 1998). I Harstad-regionen ønsket 30 prosent å bo i regionen når de stifter familie, 39 prosent ville helst bo et annet sted, mens 32 prosent var ubestemte (Østberg, 1999).
19 Totalt deltok 770 elever i undersøkelsen. 100 prosent refererer her til de 692 elevene i Kongsbergregionen som besvarte begge spørsmålene om bostedpreferanse.
Ved hjelp av krysstabellen kan vi skille ut tre ulike bostedpreferansemønstre:
• De som helst vil bo i Kongsbergregionen både rett etter videregående skole og når de blir voksne (26%). Denne gruppen kaller vi hjemmeorienterte.
• De som helst vil bo et annet sted enn i Kongsbergregionen rett etter videre-gående skole, men som vil flytte hjem når de blir voksne og skal stifte familie, samt de som vil bo i regionen som voksne, men ikke har bestemt hvor de vil bo rett etter videregående skole (7 + 5 = 12%). Denne gruppen kaller vi tilbakeflyttere.
• De som vil bo et annet sted enn i Kongsbergregionen både rett etter videre-gående skole og når de stifter familie, samt de andre som vil bo et annet sted enn i regionen når de blir voksne (25 + 4 + 6= 35%). Denne gruppen kaller vi for utflyttere.
• Resten har ikke bestemt seg for hvor de vil bo når de blir voksne (4 + 5 + 18
= 27%). Denne gruppen kaller vi ubestemte.
Nesten halvparten (47%) av ungdommene har altså utferdstrang rett etter videre-gående skole (tilbakeflytterne (12%) + utflytterne (35%)). Men vi kan anta at variabler som kjønn, linjevalg, utdanningsambisjoner og skoleprestasjoner vil ha betydning for utferdstrangen. På bakgrunn av figur 6.6 som viste hvordan guttene og jentene vurderte hvordan det var å leve og bo i Kongsbergregionen for ulike aldersgrupper, vil vi anta at jentene er noe mer utferdsorienterte (utflyttere og tilbakeflyttere) enn guttene, men at mange av jentene vil tilbake til regionen når de skal stifte familie. Vi kan også anta at mange av elevene som tar sikte på høyere eller annen utdanning har planer om å bo et annet sted etter videregående skole for å studere. De som ikke vil ta mer utdanning etter at videregående skole er fullført, eller som er ubestemte med hensyn til videre utdanning, antas å være mer hjemme-orienterte enn de andre. Skoleprestasjoner antas å ha sammenheng med høye ut-danningsambisjoner, og vi vil undersøke om denne variabelen også har betydning for utferdstrangen.
Figur 6.11 viser som forventet at jentene har betydelig større utferdstrang enn gut-tene, men at kun en av fire jenter som ønsker å reise ut etter videregående skole (utflyttere og tilbakeflyttere) ønsker å komme tilbake senere (tilbakeflyttere). Jentene reiser imidlertid ut nettopp i den livsfasen da mange finner en partner, og deres ambisjoner om å vende tilbake vil sannsynligvis avhenge av både partnervalg og jobbmuligheter i regionen. Elevene på allmennfaglig linje, de skoleflinke og de som vil ta høyere eller annen utdanning etter videregående skole er langt mer utferds-orientert enn andre.
Hovedinntrykket fra figuren er at gruppene, uansett kjennetegn, ønsker å oppleve andre steder, og at mange av ungdommene ikke har klare preferanser for fremtidig bosted.