Hvilke utdanningsambisjoner har så ungdommene i Kongsbergregionen, og hvil-ke forskjeller finner vi med hensyn til linjevalg, elevkull og kjønn? Med bakgrunn i tidligere studier kan vi anta at allmennfagelevene har høyere utdanningsambisjo-ner enn yrkesfagelevene, at jentene er mer utdanningsorientert enn guttene og at videregåendekullet i større grad enn ungdomsskolekullet har tatt stilling til spørs-målet om utdanning etter videregående skole. I figur 8.1 viser vi andel av ungdom som sier de vil ta utdanning etter videregående skole.33
33 Svaralternativene «Ja, en eller annen høyere utdanning i Norge», «Ja, en eller annen høy-ere utdanning i utlandet», «Ja, en bestemt høyhøy-ere utdanning i Norge» og «Ja, en bestemt høyere utdanning i Norge» er slått sammen til «Ja, høyere utdanning».
Vi ser i figur 8.1 at vi får bekreftet våre antakelser om sammenhenger mellom ut-danningsambisjoner og alder, kjønn og linjevalg. Elevene i videregående skole er mer utdanningsorientert enn elevene i grunnskolen: 80 prosent (75% høyere utdanning + 5% annen utdanning) av jentene i videregående skole mot 55 prosent (53% + 2%) av jentene i grunnskolen har planer om å satse på utdanning etter videregåen-de skole. Det er litt mindre forskjell mellom kullene når videregåen-det gjelvideregåen-der guttene. 63 prosent (58% + 5%) av de eldste guttene mot 47 prosent (42% + 5%) av de yngste har utdanningsplaner. Vi ser også at jentene generelt er mer utdanningsorientert enn guttene. Elever på, eller som har som førsteprioritert valg, allmennfaglig studieret-ning er mer utdanstudieret-ningsorientert enn elever med yrkesfaglig studieretstudieret-ning. Av grunn-skolejentene som har allmennfag som første valg er det 69 prosent (66% høyere utdanning + 3% annen utdanning) med utdanningsambisjoner mot kun 35 pro-sent (34% + 1%) av jentene som har yrkesfaglige linjer som førstevalg. Vi finner samme differanse mellom jentene i videregående skole. Hele ni av ti jenter (86%
høyere utdanning + 4% annen utdanning) på VK2 mot 64 prosent (59% + 6%) av jentene på VK1. Dette bekrefter det vi så i forrige kapittel om hvordan de ulike elevgruppene begrunner sine valg: det at linjen åpner for mange utdanningsvalg senere var et langt viktigere forhold ved linjevalget blant allmennfagelevene enn blant yrkesfagelevene (figur 7.11). En større andel av allmennfagelevene enn
yrkesfag-Figur 8.1 Andel ungdommer i Kongsbergregionen som vil ta høyere eller annen utdanning etter videregående skole, etter kjønn, skoletrinn og linjepreferanse. Grunnskole: Jenter (alle, AF, YF: N=207,121,86) Gutter (alle, AF, YF: N=187,83,104) Videregående skole: Jenter (alle, AF, YF: N=166,101,65) Gutter (alle, AF, YF: N=156,70,86). Prosent.
42
68 22
53 66 34
58 81 40
75 86 59
5
5 5
3 5
3 6
5 4 6
Alle AF YF Alle AF YF Alle AF YF Alle AF YF
Ja, annen utdanning Ja, høyere utdanning
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent Gutter
grunnskole Jenter grunnskole
Gutter videregående Jenter videregående
elevene oppga at de valgte linje med henblikk på å ta en høyere utdanning senere (figur 7.11). Men forskjellen kan også ha sammenheng med at på undersøkelses-tidspunktet nærmet allmennfagelevene på VK2 seg fristen for søknad om opptak ved universiteter og høgskoler for skoleåret 99/00. For yrkesfagelevene på VK1 lig-ger dette valget lenlig-ger frem i tid. Vi kan dermed anta at en større andel yrkesfag-elever enn allmennfagyrkesfag-elever oppgir at de ennå ikke har bestemt seg. For tiendeklas-singene ligger en eventuell studenttilværelse enda lenger frem i tid, og vi kan anta at vi blant de yngste elevene finner den høyeste andelen ubestemte. I figur 8.2 viser vi andelene som besvarte spørsmålet om fremtidige studieplaner med svaralterna-tivene «Har ikke bestemt meg» og «Nei, vil ikke ta mer utdanning etter videregående».
Figur 8.2 Andel ungdommer i Kongsbergregionen som ikke har bestemt seg eller som sier de ikke vil ta mer utdanning etter videregående skole, etter kjønn, skoletrinn og linjepreferan-se. Grunnskole: Jenter (alle, AF, YF: N=207,121,86) Gutter (alle, AF,YF: N=187,83,104) Videre-gående skole: Jenter (alle, AF, YF: N=166,101,65) Gutter (alle, AF, YF: N=156,70,86). Prosent.
Alle AF YF Alle AF YF Alle AF YF Alle AF YF
15 7
26 30 10
46 37 21
59 42 24
57
2
5 6 3
8 2
1
5 7
12 1
Har ikke bestemt meg Nei, vil ikke ta mer utdanning etter vdg
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent Gutter
grunnskole
Jenter grunnskole
Gutter videregående
Jenter videregående
Som forventet er det langt flere av grunnfagselevene enn av elevene i videregående skole som ennå ikke har bestemt seg for om de skal ta mer utdanning etter videre-gående. Forrige figur viste at utdanningsambisjonene er større blant allmennfagelever enn yrkesfagelever, men dette bildet kan imidlertid endre seg i fremtiden. Vi ser riktignok av figur 8.2 at noe større andeler av yrkesfagelevene enn allmennfagelevene svarer at de ikke vil ta mer utdanning. Men det er nesten 60 prosent av
grunnskole-elevene med yrkesfag som første valg som ennå ikke har bestemt seg. Og nesten halvparten av guttene på VK1 (46%) og om lag en av fire jenter på VK1 (26%) holder fortsatt muligheten åpen for at de skal ta mer utdanning etter fullført vide-regående skole.
Vi har sett at det er forskjeller med hensyn til kjønn, alder og studieretning, men hovedbildet er at en høy andel av ungdommen i Kongsbergregionen har utdanningsambisjoner. Men er de mer utdanningsorientert enn ungdom i andre regioner? I figur 8.3 viser vi andelen grunnskoleelever i Kongsbergregionen, Ytre Søre Sunnmøre og Harstad-regionen som oppgir at de tar sikte mot en høyere utdanning.
Figur 8.3 Andel grunnskoleelever i Kongsbergregionen, jenter og gutter (N=207, 187), Ytre Søre Sunnmøre, jenter og gutter (N=153,161) og Harstad-regionen, jenter og gutter (N=
156,140) som tar sikte mot en høyere utdanning. Prosent.
Grunnskoleelever
Jenter Gutter
53
66 72
22 42
68 60
32 Prosent
60 70
50 40 30 20 10 100 90 80
0
Alle Kongsberg AF Kongsberg AF Ytre Søre Sunnmøre YF Harstad
56 44
Alle Ytre Søre Sunnmøre
56 57
Alle Harstad
41 30
YF Ytre Søre Sunnmøre 34
22
YF Kongsberg
78 77
AF Harstad
Figur 8.3 har ni søylepar og viser utdanningsambisjonene blant grunnskoleelevene i de tre regionene totalt, og med hensyn til hvilken studieretning de har som første valg. De tre søyleparene til venstre viser at 53 prosent av jentene i Kongsbergregionen og 56 prosent av jentene i Ytre Søre Sunnmøre og i Harstad-regionen allerede planlegger å ta høyere utdanning. I Kongsbergregionen og på Ytre Søre Sunnmøre
er guttene mindre orienterte enn jentene mot å ta høyere utdanning. Henholdsvis 42 og 44 prosent av guttene oppgir at de har tenkt til å ta høyere utdanning. I Harstad-regionen derimot har guttene like store utdanningsambisjoner som jente-ne. Andelen grunnskoleelever med utdanningsambisjoner er stor i begge regione-ne, og vi kan anta at andelen øker med alderen. Vi vet fra undersøkelsen i Ytre Søre Sunnmøre at andelen som tar sikte på å ta høyere utdanning er enda høyere blant elever i videregående skole, enn blant de yngre elevene. 76 prosent av jentene og 63 prosent av guttene i videregående skole i Ytre Søre Sunnmøre planlegger høyere utdanning (Berg, 1998).
Før vi kommenterer forskjellene mellom allmennfag- og yrkesfagelever skal vi sammenligne de tre søyleparene til venstre, med fylkesstatistikk som ble presentert i tabell 8.1 og 8.3. Vi så i tabell 8.1 at i 1997 hadde Møre og Romsdal høyere andel (28,5%) studenter blant 19-24-åringer, enn Buskerud fylke (24,4%). Vi finner imidlertid ikke særlig stor forskjell på utdanningsambisjonene blant 16–19-åringe-ne i de to regio16–19-åringe-ne16–19-åringe-ne. Vi så i tabell 8.3 at blant registrerte studenter i aldersgruppen 19–24 år i de tre fylkene Buskerud, Møre og Romsdal og Troms, var kjønnsforskjel-lene mindre i Buskerud fylke enn i Møre og Romsdal fylke og Troms fylke. Vi ser av figur 8.3 at kjønnsforskjellene i Kongsbergregionen (Buskerud) og Ytre Søre Sunnmøre (Møre og Romsdal) er om lag like store. I Harstad-regionen (Troms) er gutter og jenter omtrent like utdanningsorientert.
De tre midterste søyleparene tar utgangspunkt i de grunnskoleelevene som har allmennfaglige studieretninger som førstevalg. I Kongsbergregionen oppgir 66 prosent av jentene og 68 prosent av guttene at de tar sikte på høyere utdanning. På Ytre Søre Sunnmøre er det hele 72 prosent av jentene og noe færre gutter (60%) som oppgir dette. Blant allmennfagelevene i Harstad-regionen er andelen med ut-danningsambisjoner aller størst, og heller ikke blant elevene som har allmennfaglige linjer som førstevalg er det kjønnsforskjeller. Blant elevene i videregående skole i Ytre Søre Sunnmøre var det hele 87 prosent av jentene og 78 prosent av guttene på allmennfag som oppga at de tar sikte på høyere utdanning (Berg, 1998).
De tre søyleparene til høyre tar utgangspunkt i de grunnskoleelevene som har yrkesfaglig studieretninger som førsteprioritert valg. Også blant denne gruppen i Kongsbergregionen og i Ytre Søre Sunnmøre er jentene mer utdanningsorienterte enn guttene, henholdsvis 34 og 41 prosent av jentene mot 22 og 30 prosent av guttene som har yrkesfag som førstevalg oppgir at de vil ta høyere utdanning. I Harstad-regionen er det motsatt. Blant elevene med yrkesfag som førstevalg er det 32 prosent av guttene og kun 22 prosent av jentene som planlegger å ta høyere utdanning. Sammenlignet med tilsvarende elevgruppe, grunnskoleelever som har yrkesfag som førstevalg, i Ytre Søre Sunnmøre er det altså ingen forskjeller mellom guttene, mens det er nesten dobbelt så mange jenter i Ytre Søre Sunnmøre (41 prosent) enn i Harstad-regionen (22 prosent av jentene) som tar sikte på å ta
høy-ere utdanning. Blant elevene på yrkesfaglige linjer i vidhøy-eregående skole i Ytre Søre Sunnmøre, er det 57 prosent av jentene og 49 prosent av guttene som oppgir at de tar sikte på en høyere utdanning (Berg, 1998).
Hovedfunnet er at vi blant grunnskoleelevene i begge regionene ser et ut-danningssug allerede i 10. klasse. Vi kan videre anta at om to–tre år er andelen med utdanningsambisjoner enda høyere. I Kongsbergregionen og på Ytre Søre Sunnmøre er jentene mer utdanningsorientert enn guttene. I Harstad-regionen er det samlet sett ingen kjønnsforskjeller. Men blant elevene som har søkt yrkesfaglige linjer er guttene faktisk langt mer utdanningsorientert enn jentene er. Hvilken region som er mest typisk, eller om noen av de to regionene i det hele tatt er typisk for denne generasjonen, sier derimot resultatene intet om.