Vi har i figur 7.6 og 7.7 sett samlet på hvordan elevene har vurdert utsagn knyttet til valg av linje i videregående skole. Vi skal i det følgende undersøke om de som velger allmennfag har andre begrunnelser enn de som velger yrkesfag. Vi skiller mellom besvarelsene til grunnskolekullet og videregående kullet da de to utvalgene har ulike forutsetninger for å besvare spørsmålene. På undersøkelsestidspunktet vet elevene i grunnskolen ennå ikke om de kommer inn på sitt førstevalg. De har i motsetning til videregåendekullet ingen erfaring fra den videregående skole eller den linjen de har valgt. Grunnskolekullet har nettopp gjennomført sitt linjevalg, mens det er to år siden elvene som går på yrkesfaglige linjer og tre år siden elevene som går på allmennfaglige linjer gjennomførte sitt valg. Et siste forhold som kan påvirke resultatene forskjellig i de to gruppene er at ikke alle elever fullfører videregående skole. De minst skolemotiverte kan ha sluttet innen de kommer i andre klasse på yrkesfag eller tredje klasse på allmennfag. Det kan for eksempel bidra til at det blant videregåendekullet er færre som gir tilslutning til utsagn som «er skolelei», «vil bli ferdig med skolen raskest mulig». Vi sammenligner her kun de andelene som har krysset av for at utsagnet stemmer «svært bra». Tyder svarene fra de fire elevgruppene på at det er alderen (hvor i skolekarrieren eleven befinner seg) som har størst betydning for hvordan de ulike utsagnene besvares, eller er det preferansene for henholdsvis allmennfag eller yrkesfag som er utslagsgivende?
Figur 7.8 (neste side) viser at preferanse for studieretning er mer utslags-givende enn alder for besvarelsene på noen av utsagnene. Elever på yrkesfag og elever som har yrkesfag som førstevalg er langt mer orientert mot praktiske fag enn de allmennfaglige elevene. Yrkesfagelevene har i større grad enn allmennfagelevene valgt ut fra egne interesser. Dette kan ha sammenheng med at elever som har flere interesser, og derfor er usikre på det endelige valget, bestemmer seg for allmennfaglige linjer fordi de opplever at de dermed kan utsette valget lenger enn om de valgte yrkesfaglig linje. Alder synes å ha større betydning blant yrkesfagelevene enn allmennfagelevene. Vi ser at det blant 10. klassingene som har yrkesfag som førstevalg er en større andel som har krysset av for «skolelei», «lite lekser» og «fortest mulig ferdig med skolen». Muligens er elevene generelt lite skolemotiverte fordi de mistrives med teoretiske fag. Men vi ser at omtrent like stor andel av de to yrkesfagkullene har krysset av for at de liker praktiske fag. Elevene på VK1 har vært utplassert i praksis og det er gått to år siden de valgte linje. Kanskje husker de ikke hvor skoleleie de var? Men det er mer sannsynlig at differansen mellom andeler skoleleie blant grunn-skolelever med yrkesfag som førstevalg og yrkesfagelever på videregående skyldes at de minst skolemotiverte har falt fra innen de fullfører VK1, enn at dette under-rapporteres blant de viderekommende elevene.
En noe større andel av allmennfagelevene enn yrkesfagelevene har krysset av for at de liker teoretiske fag. Vi intervjuet noen elever ved VK1 mekaniske fag i Harstad, og de mente allmennfaglige linjers innhold var «Teori hele dagen» og at allmenn-fagelevenes fremtidsutsikter var dårlige: «Ender opp på bensinstasjon». Én av elevene formidlet at grunnkurs i mekaniske fag for ham hadde vært et opplagt valg. Vi spurte om en allmennfaglig linje hadde vært et alternativ om valget ikke hadde vært så opplagt, og om han samtidig hadde ønsket å utsette linjevalget. Hans holdning til nytten av å gå på allmennfaglige studieretninger var tydelig nok, for svaret hans var:
«De går og går og blir ingenting!».
Vi så i figur 7.7 at mange av elevene velger linje som åpner for mange ulike utdanningsvalg senere. Figur 7.9 viser at det er større forskjeller i hvordan yrkes-fagelevene og allmennyrkes-fagelevene knytter linjevalg til fremtidig utdannings- og yrkesvalg, enn det var mellom dem i forhold til utsagnene knyttet til skolesitua-sjonen.
Figur 7.8 «Hva var viktig ved valg av linje på videregående skole?». Om skolesituasjonen. Elever i grunnskolen med henholdsvis allmennfag og yrkesfag som førstevalg, og elever i videre-gående på allmennfag og yrkesfag. Prosent. (N=210, 202, 172, 152).
Andeler "Stemmer svært bra"
60 70
50 40 30 20 10 100 90 80
0
Egne interesser Nær hjemstedet Liker praktiske fag Morsomste linje Er skole-lei Lite lekser Fortest mulig ferdig med skolen Flinke lærere Liker teoretiske fag Gå sammen med venner Mine karakterer Ville velge 'utradisjonelt' Gir status blant venner
AF grunnskole AF vdg YF grunnskole YF vdg
Elevene synes å oppleve at det å velge allmennfaglige studieretninger gir mulighet til å utsette det endelige utdanningsvalget. Men flere av grunnkursene på yrkesfaglige studieretninger gir også mulighet til å utsette det endelige valget. For eksempel gir Grunnkurs i mekaniske fag mulighet til å velge mellom en rekke ulike linjer på neste nivå, VK1. Når de velger grunnkurs har de ett år på seg til å bestemme seg for hvilken spesialisering de skal velge på VK1. Allmennfagelevene legger oftere enn yrkes-fagelevene stor vekt på at linjen åpner for mange utdanningsvalg senere. De vil ta høyere utdanning, men de vet ikke hva de vil jobb med, de er usikre på valg av endelig utdanning og de velger dermed linje som åpner for mange utdanningsvalg senere. Yrkesfagelevene legger oftere enn allmennfagelevene vekt på at de vet hva de vil jobbe med, at de vil ha minst mulig studielån og de er også noe mer opptatt av å utdanne seg til et yrke som gir jobb i regionen.
Figur 7.9 «Hva var viktig ved valg av linje på videregående skole?». Om fremtidige utdannings-og yrkesvalg. Elever i grunnskolen med henholdsvis allmennfag utdannings-og yrkesfag som førstevalg, og elever i videregående på allmennfag og yrkesfag. Prosent. (N=210, 202, 172, 152).
Linjen åpner for mange utd.valg senere Vil ta høyere utdanning Vet ikke hva jeg vil arebide med senere
Vil ha minst mulig studielån Vet hva jeg vil arbeide med senere
Usikker på valg av endelig utd. Lønn betyr mye Hjelpe andre menneser Vil gjøre en samfunnsinnsats Tenkte lite på fremtiden Linjen gir arbeid rett etter vdg Linjen gir arbeid i regionen Linjen gir arbeid utenfor regionen Prosent
60 70
50 40 30 20 10 100 90 80
0
AF grunnskole AF vdg YF grunnskole YF vdg
Vi ser at det er ubetydelige forskjeller i svarene til grunnskolekullet og videre-gåendekullet, bortsett fra utsagnene knyttet til at linjen hadde sammenheng med at de visste hva de ville arbeide med senere. Grunnskoleelevene som har yrkesfag som førstevalg har lagt størst vekt på dette, og allmennfagelevene i videregående har lagt minst vekt på dette. Samtidig er det omtrent like store andeler av yrkesfagelevene på videregående og grunnskoleelevene som har valgt allmennfag som gir tilslutning til dette forholdet. Tabell 7.14 viste at langt flere av videregåendekullet enn grunnskolekullet og betydelig flere av yrkesfagelevene enn allmennfagelevene sier de har bestemt seg for fremtidig yrke. Litt overraskende er det derfor at de yngre gir så stor oppslutning til utsagnet «Jeg vet (visste) hva jeg vil jobbe med senere, og valgte linje som fører til dette yrket». Muligens har dette sammenheng med at en del av de eldre elevene har endret sine yrkespreferanser siden tiende klasse, og at dette innvirker på svarene. Men det kan også være at tiendeklassinger anno våren 1999 har klarere yrkespreferanser og velger yrke tidligere i skolekarrieren enn kullene som gikk ut av ungdomsskolen våren 1996 og 1997.
Figur 7.9 støtter antakelsen om at valg av allmennfaglig studieretning ofte har sammenheng med usikkerhet knyttet til fremtidige utdannings- og yrkesvalg, og ønske om å ha holde mulige valgmuligheter åpne. I overkant av 60 prosent av elevene på allmennfag oppgir at det var av stor betydning for linjevalget at de ville ta høyere utdanning senere. Det er interessant at også 20 prosent av yrkesfagelevene gir tilsvarende tilslutning til dette utsagnet. Dette tyder på at en andel av elevene oppfatter yrkesfagene som en attraktiv vei mot høyere utdanning. Det kan være at mange yrkesfagelever hadde valgt allmennfag dersom denne muligheten ikke hadde vært til stede.