2 Unge brukeres erfaringer og behov
2.9 Hva skal til for å komme tilbake til skolen
På samme måte som i kapittel 2.8, har vi spurt de som har mål om å komme tilbake til skolen, hva de mener skal til for at han/hun skal klare det.
Av de som har svart at målet er å fullføre skolen, er det 66 prosent som har fortalt hva de mener skal til. Svarene handler i stor grad om NAV og om hva NAV kan gjøre for at de skal kunne fullføre utdanningen.
2.9.1 Hjelp fra NAV
Å fullføre skolegang handler for mange om å få hjelp fra NAV for å finansiere utdanningen, eller å få en eller annen form for økonomisk støtte:
At NAV er villig til å hjelpe meg, for jeg kan dessverre ikke finansiere utdanning selv. Men det er lite hjelp å få til det dessverre.
Er motivert til å starte skole igjen, men NAV er dessverre ikke på min side.
At NAV lar meg få støtte mens jeg går på skole.
At NAV legger mere til rette for det.
Bli frisk. Få støtte av NAV til å kunne bli frisk.
Dekt utdanning fra NAV, og tilrettelagt studie.
Jeg må kunne begynne å ta fag uten å miste støtten.
NAV må godta utdanning med arbeidsavklaringspenger. Mange har ikke råd til å ta en utdanning uten inntekt. Lytte, og ikke være regelryttere.
Nok midler for å forsørge min datter samtidig som jeg er under utdanning i 3 år.
Trenger hjelp fra NAV for tilrettelegging og støtte for videre utdanning.
Flere forteller at de er tilbake til skolen nå, og noen har AAP fordi de er for syk til å jobbe og får ofte behandling. Andre sier at de blir straffet fordi de velger å prøve seg på en utdanning selv om de er syk, fordi de får mindre penger enn andre med samme diagnose som ikke prøver å ta utdanning.
Andre opplever å ha nødvendig økonomisk trygghet, og dette er viktig for dem som ikke har helse til å arbeide ved siden av studiene:
Et godt hjelpeapparat rundt, samt økonomisk trygghet. Slik at jeg kan fortsette behandling og fokusere på skolen uten å måtte ha behov for en jobb i tillegg da det blir for mye og jeg ender opp med å bli syk for en lengre periode. Jeg må da starte opp igjen for å komme tilbake der jeg var.
Få økonomisk støtte da jeg ikke er i stand til å ta en jobb på siden.
Jeg har allerede søkt på skole for å gå hele helsearbeiderfag på nytt. Jeg er innstilt på at dette skal jeg klare.
Noen opplever at NAV ikke viser nok forståelse for de som ikke har vært i stand til å fullføre utdanningen:
At NAV viser bedre forståelse/bedre tilbud for brukere som har blitt alvorlig syke i barne‐ og ungdomsår og som ikke har rukket å fullføre utdanning eller begynt i jobb.
De unge forteller at NAV i noen tilfeller går imot helsevesenets anbefalinger:
At NAV kunne holde ord. Jeg har to ganger blitt lovet utdanning, men etter noen mnd har tilbudet blitt trukket tilbake. Blitt lagt ny plan hele tiden uten grunn, pga saksbehandler går imot fastlegen og behandlers anbefalinger.
Få fred og ro i min behandling og slippe NAV sine uttalelser, hvorfor kan ikke NAV godta helseteamet rundt meg sine uttalelser?
Riktig behandling og forståelse/oppfølging/tålmodighet fra NAV.
Flere av dem som har oppnådd generell studiekompetanse, opplever å få lite forståelse fra NAV:
At NAV ikke regner generell studiekompetanse for utdanning, for hva kan du vel jobbe med resten av livet med generell studiekompetanse?
Skole samtidig som behandling er viktig for en del av respondentene:
Behandling og støtte fra NAV samtidig som jeg kan starte i det små (som Østmarkaskolen i Trondheim, hvor man ved siden av behandlingsopplegg ved DPS kan ta noen fag i trygge omgivelser, med små klasser), for å ta noen små skritt ut i hverdagslivet igjen.
For mange er kanskje NAV det reelle "NAV‐et" fordi det er mange involverte aktører:
Er aktivt studerende nå, men vet av erfaring at det viktigste for at jeg skal få gjennomført et opplegg, er at de involverte (NAV, kommune, voksenopplæring, skole..., og jeg) har en felles forståelse av målsetning og strategier. Hvis noen av aktørene ikke får til å følge opp, har det vært avgjørende at jeg har fått litt drahjelp fra de instansene som er i posisjon til det (ofte NAV).
2.9.2 Mestring og trygghet
For svært mange er det nødvendig å bli trygg på seg selv, få selvtillit og motivasjon for å komme tilbake til skolen:
Bli i bedre form og få tilbake lysten til å gå på skole.
Bli kvitt depresjon, trene meg opp til å omgås andre å komme meg inn i den daglige rytmen igjen.
Bli mere voksen, få bedre selvtillit og en del timer med psykologen min.
Bli så frisk at det er lite/ingen sannsynlighet for at studiene gjør meg dårligere slik at jeg må avbryte igjen. Krever at jeg må lytte til kroppen og la den gjøre jobben for å komme tilbake til et normalt liv.
Motivasjon.
Mye strukturert og disiplinert jobbing i riktig retning.
Tro på meg selv.
2.9.3 Forhold på skolen
Noen går og venter på at skoleåret skal starte igjen og har lite å gjøre i mellomtiden.
"At dem kan se på at det er for vanskelig for noen med dyseleksi og gå høyere opp i skole stigen en vidregående. Men så e det ungdomstretten igjen".
Noen har behov for å få snakke med læreren før de begynner på skolen, slik at de kunne fortalt om hvilke utfordringer de har og fått en annen tillit til læreren:
At jeg kunne kjente den læren før jeg begynte på skolen, og de kunne hjelpe meg med de problemene jeg har.
Andre har behov for samtaler med kontaktlærer jevnlig, noe de kanskje ikke fikk i første forsøk.
God nok økonomi til å studere, tilrettelegging faglig og sosialt, samtaler med kontaktlærer jevnlig.
For andre handler det om å finne en skole de trives på, og å få skoleplass. Kanskje valgte de feil skole sist, men har nå funnet en bedre strategi når de søker på nytt:
Har søkt på nytt til høsten med flere venner, blir bedre å gå skole når jeg har flere der jeg kjenner.
En god del trenger tilrettelegging fra skolen:
Først må jeg bli i stand til å avlegge eksamen. Hvis jeg blir bra nok til å følge en del undervisning, kommer jeg nok til å trenge privatlærer i noen fag som det er mange år siden jeg hadde sist, for å henge med. Og helt klart hospitantplass, så jeg kan delta i undervisning uten å få karakter fra skolen.
Korreksjon av tidligere fag, og oppnåelse av studiekompetanse
Siden jeg har fått påvist ADHD så håper jeg å få mer hjelp til tilrettelegging på den eventuelle skolen jeg kommer innpå.
Tilrettelegging av studiet i forhold til min problematikk.
Noen trenger også å få være deltidsstudent:
Å kunne få være deltidsstudent så lenge jeg er så syk som jeg er.
Å kunne studere på halv tid og få støtte fra NAV så det fungerer økonomisk. Å få utredning, diagnose og hjelp.
2.9.4 Helsevesenet
Det er også en del som har hatt helseproblemer og dette er årsaken til at de ikke har fullført videregående skole.
Jeg må bli friskere av meg selv, eller få en medisin (feks Rituximab) når de finner en som har effekt som blir godkjent for sykdommen.
Få hjelp med helsa og ha noen som faktisk forstår deg, og ikke bare bry seg om sitt eget system Få hjelp og forståelse for sykdommen.
Få riktig medisinsk behandling.
God behandling før og under skolegang. Tilrettelegging.
Jeg sliter med det sosiale og har nylig fått hjelp med psykolog, det er også andre problemer jeg har som jeg burde få orden på før jeg kan tenke på å fortsette skole. Å slutte midt i skoleåret igjen, er ikke noe jeg vil.
Godt samarbeid med leger og andre kommunikasjonsenheter.
Omskolering, så jeg slipper å bli sykere.
Planlegger å skrive ferdig min bachelor i høst. Effektiv behandling fra helsevesenet gjør det mulig.
Rett medisinsk behandling og opptrening.
Tar allmenn påbygg nå som ledd i behandling.
Noen av respondentene opplever å ha fått et godt og tilpasset opplegg:
Akkurat nå holder jeg på med å fullføre vgs, tar noen fag på Haukåsen‐skolen. Faglig er jeg sterk og får som regel 5 og 6 i fagene, men det er ikke så lett med tanke på mine psykiske plager. Plages med søvn, depresjon, utmattelse og hele den gjengen der. Så jeg har veldig mye fravær, selv om jeg prøver så godt jeg kan. Kanskje det kunne funka å få noen til å hjelpe meg å komme meg opp om morgenen eller utarbeide rutiner? Funker generelt mye bedre med rutiner enn uten, men jeg er en litt kaotisk person som har problemer med å lage dem selv. Så det er mest omstendighetene rundt skolen som må fikses, for selve Haukåsen‐skolen er en av de beste jeg har gått på. Blir ikke mast på, de skjønner at jeg selv skjønner at det ikke er bra med så mye fravær.
Andre har funnet frem til et studietilbud som de gleder seg til å ta fatt på:
Jeg har tatt ansvar selv, og søkt meg inn på kunstskole i [by]. Har fått skoleplass nå til høsten.
Kunst er noe jeg vet jeg mestrer, og har energi til å drive med. Kommer ikke til å gå tilbake til videregående skole. Kommer til å få god tilrettelegging og oppfølging på denne skolen. Og etter 2 år med fullført kunstskole får jeg studiekompetanse om jeg tar opp norsken fra 3. året på videregående. Dette er motiverende!
Noen er veldig usikre på hva som skal til, og hva de vil gjøre videre:
Jeg vet egentlig ikke hva som skal til, jeg vet ikke hva jeg vil studere heller. Dette er vanskelig for meg.
Generelt er det behov for ulike tilpasninger, og det ser ut som det for mange er behov for hjelp fra ulike aktører; NAV (økonomisk støtte), helsevesenet (behandling, medisinsk hjelp og oppfølging) og skole (tilrettelegging ved helseproblemer).
Tett og god oppfølging fra psykolog, NAV og Oppfølgingstjenesten. Bli såpass frisk at det er fysisk og psykisk mulig.
2.10 Arbeidserfaring
En stor andel (82 prosent) av utvalget, svarer at de har vært i arbeid tidligere. 453 personer har oppgitt hva de arbeidet med. Det er et bredt spekter og mange har hatt mange jobber. Vi har gått gjennom alle svarene og gruppert dem. De vanligste jobbene de unge har hatt er følgende:
Butikk
Renholder
Pleie og omsorg
Barn og unge
Salg og markedsføring
Lager og transport
Servitør
Fiskeforedling
Hotell/Kafe/kantine/kjøkken/kiosk
Håndverksarbeid
Bygg og anlegg
IndustriDet er helt klart vanligst å ha hatt noe butikkarbeid. Minst 20 prosent av utvalget har erfaring i en eller annen form fra butikkarbeid. En del av disse arbeidserfaringene kommer fra arbeidspraksis, utplasseringer fra skolen og andre midlertidige jobber. Vi kommer tilbake til hvor unge personer arbeider i kapittel 5.