• No results found

De unge selv

In document Et system‐ og aktørperspektiv (sider 48-52)

2 Unge brukeres erfaringer og behov

2.8 Hva skal til for å komme i jobb?

2.8.2 De unge selv

Mange flere enn dem som er opptatt av arbeidsgiverne og arbeidsmarkedet, formidler at det er de  selv som må ta grep og kanskje ikke være så kresen på jobben de tar:  

Aktiv arbeidssøker og ta det man får uansett, selv om du ikke kunne tenke deg denne jobben  resten av ditt liv. En plass må man begynne. 

Få orden på mitt eget liv. 

Følge med ledige jobber. 

Få orden på døgnrytme. 

Holde avtaler. 

At jeg blir friskere og at jeg selv deltar på tiltak og er aktiv i prosessen. 

Være positiv, kreativ, arbeidsvillig. 

At jeg trener meg på sosiale ting jeg sliter med, og gjør det bra i arbeidet jeg driver med. 

Være pågående, får du ikke svar så møt opp på arbeidsplass. Hør etter jobb overalt. 

At man legger inn en innsats med gå rundt med CV og spørre. Man må også gi et godt inntrykk. 

Være motivert og målbevisst. 

Ha stå på vilje, og ikke gi opp. 

Jeg mener det er veldig viktig å være positiv og imøtekommende :) Være tilstrekkelig til enhver  tid. Å møte opp til avtalte møter om det er noe avtaler :) 

Jeg må stå på og overbevise arbeidsgivere at jeg har pågangsmot til enhver oppgave de setter  meg til. Jeg må utbedre min søknads‐ og CV skriving. 

Jeg må ha oppfølging underveis, men må også gjøre en egeninnsats. 

Må slutte å være lat. 

At de unge selv kan gjøre mye med egen situasjon, er blant annet det de lærer på Jobbhuet og  mange av disse respondentene har vært på der. Dette gjøres også fra andre NAV‐kontor gjennom  samtaler, men kanskje ikke så systematisk. Flere veiledere og ledere ved NAV‐kontorene i fylket har  stor tro på effekten av en‐til‐en samtaler med de unge brukerne. Andre mener at dette "blir for  smått" og at det er begrenset hvor mye som kan løses ved hjelp av samtaler. Mange trenger mye mer  for å bli klar til jobbformidling. Sannsynligvis er det noen av de unge med sammensatte behov som vil  få tilstrekkelig hjelp gjennom samtaler med NAV‐veilederen sin, mens andre, som står lenger i fra  jobbformidling, vil trenge noe annet. Kanskje er dette kurs i grupper for unge. Vi kommer tilbake til  dette i de neste kapitlene.  

Andre respondenter venter på at riktig jobb skal dukke opp, og leter naturlig nok etter en jobb de kan  trives med:  

Et ordentlig tilbud. Jeg trives ikke med å arbeide 7 timer om dagen med 242 kroner utbetalt per  arbeidsdag. 

Finne noe jeg trives med. Og evt ta utdanning innen dette. 

Finne ut hva jeg vil. 

NAV‐veilederne sier at mange av de unge har urealistiske forventninger til hvilken jobb og lønn de  kan få, og de bruker da mye tid til å realitetsorientere den unge (se kapittel 4). 

2.8.3 NAV

En del av de unge brukerne av NAV sier også at det handler om hva NAV kan bidra med. Noen gir  NAV ansvaret for å finne en løsning, og har kanskje store forventninger om hvilken jobb de kan få:  

Hjelp med å søke etter en jobb jeg har lyst på 

Få stønad av NAV i leting etter en heltidsjobb med gode arbeids‐ og lønnsvilkår. 

Hjelp til å finne den riktige jobben. 

At NAV faktisk gjør noe fornuftig. 

Alt er avhengig av NAV. Og at ikke NAV er så negativ til alt av forslag man selv kommer med. 

Andre er opptatt av at NAV må hjelpe dem med økonomisk bistand:  

At jeg får fulført studiene og at jeg har en økonomisk trygghet hos NAV  Andre igjen trenger kanskje ikke så mye hjelp før de er i arbeid:  

At jeg får hjelp til å skrive bra CV‐er og jobbsøknader. Og at noen pusher meg litt, men ikke for  hardt eller for mye. 

At NAV hjelper til litt mer. 

Litt hjelp fra NAV om og dekke diverse kjørelapper på anleggsmaskiner som jeg trenger. 

En del av de unge er i arbeidspraksis: 

At NAV ikke bare stopper å hjelpe meg så snart de ser at jeg er i arbeidspraksis. 

Forlenget praksisplass ei stund fremover, fortsatt arbeidsavklaringspenger og tilpasning videre  i min nye arbeidssituasjon. Er svært fornøyd med NAV [kontornavn]. 

En del av respondentene formidler at det er viktig at NAV ikke bare ser begrensninger, men også  muligheter:  

God kommunikasjon og støtte frå saksbehandlarane mine. Løysingsorientering i staden for  unnvikande der funksjonsnedsettinga mi er grunn til skepsis. Mi eiga tru på at samfunnet treng  at nokon trår utanom normalen… 

At de er enige i at jeg må ta det i mitt tempo, hvis ikke kan vi risikere å "må starte på nytt" 

igjen. 

Mer tydelig og engasjert NAV, mer utdanning. Få vikaravtale/rammeavtale. 

Må ta tiden det trenger for at kroppen skal bli nokså frisk til å komme tilbake i jobb. Skulle vært  mindre "mas" fra saksbehandler. Lite forståelse, og melder på jobbkurs. Da ikke kroppen er i  stand til å gjøre vanlige gjøremål enda. Vise tålmodighet, forståelse. Akseptere at jeg må ta det  i mitt tempo. I samråd med eksperter. Behandling og trening må komme først. Styrke kroppen  igjen. Så blir man klar for arbeidslivet. Realistisk sett. 

Mange trenger litt tid på seg, og dette kommer særlig frem der det er helseproblemer, både  somatiske og psykiske problemer.   

2.8.4 Foreldre

Noen få av respondentene kommer inn på foreldrenes rolle, og mener de må hjelpe barna sine å  fullføre skolen:  

Først man må være motivert til arbeid, foreldrene også har stor rolle i å hjelpe ungene sine ut i  arbeid og ikke minst skole. 

Jeg mener at man bør jo fullføre skolen for å få seg jobb etter skolegang. En annen ting som er  viktig i forhold til skolegang, er at foreldrene er til stede for å hjelpe at ungene fullfører skolen. 

Dette er veldig viktig, mener jeg. For meg har dette spilt en stor rolle og hjulpet meg til å  fullføre skolegangen min, at foreldrene alltid har hjulpet meg med at "skole er veldig viktig for  at du skal ha en fin framtid med et godt lønnet arbeid". 

Hjelp og støtte fra hjemmet eller familien er viktig for mange, men vi har ikke spurt eksplisitt om  foreldrenes situasjon i denne undersøkelsen. Det kommer likevel frem senere i kapittelet at mange  har hatt en vanskelig barndom.  

2.8.5 Helsetjenester

Det er mange som svarer de trenger bedre helse, behandling og støtte for å kunne komme seg ut i  arbeid. En god del av respondentene svarer at mye vil ordne seg om de blir friske:   

Jeg må bli frisk først, så vil jeg jobbe 100 %. 

Jeg må få bedre helse. Er under behandling og venter også på mer behandling som jeg tror vil  hjelpe. 

Andre utdyper hvilke sykdommer og helseproblemer de har, og mange har behov for utredning: 

Bli frisk. Ødelagt ryggrad samt fordøyelsesbesvær. Utredning samt behandling pågår. 

Tar veldig lang tid og har møtt mange hindre ift utredning medisinsk. Har gått til behandling  for fysiske plager siden jeg ble sykmeldt. NAV har vært til stor hjelp. 

Ordentlig utredning på hva som kan gjøres med min skade. Dette har NAV vært veldig  behjelpelig med. 

Full medisinsk utredning. 

Få hjelp til og få livet mitt på rett linje igjen så jeg kan fungere normalt i samfunnet igjen. 

(Utredelse/medisinsk behandling), 

Veldig mange sliter med psykiske problemer eller vansker, og får behandling fra helsetjenester:  

God støtte fra psykolog og tett samarbeid med NAV, både med arbeidsavklaringspenger og  hjelp til ny stabil jobb. 

Fortsatt behandling for psykiske problemer. 

Få bort den sosiale angsten, og prøve å få ferdig ei utdanning. 

Få styrket meg selv psykisk. 

Som vi skal se senere i rapporten, er det en stor andel av respondentene som har psykiske  helseproblemer. Mange flere har psykiske problemer enn somatiske helseproblemer. Samtidig er  psykiske helseplager dårlig definert, både i NAV og av andre. Vi ser en helt klar kobling til neste  punkt, mestring og trygghet.  

In document Et system‐ og aktørperspektiv (sider 48-52)