1 Innledning
At mange unge mennesker havner i en situasjon utenfor utdanning og arbeid, utgjør en stor samfunnsutfordring. Det medfører store personlige kostnader for den det gjelder, arbeidslivet går glipp av arbeidskraft og trygdeutgiftene blir høye.
I mai 2014 var det i overkant av 62 000 innbyggere i alderen 16‐29 år i kommunene i Sør‐Trøndelag.
1 834 av disse (3 prosent) mottok på samme tid arbeidsavklaringspenger fra NAV, 1 014 mottok dagpenger (1,6 prosent), mens 705 mottok uføretrygd (1,1 prosent). I tillegg er det en del unge som mottar sosialhjelp og basert på tilgjengelige tall, anslår vi at 1‐2 prosent av de unge innbyggerne i fylket mottar sosialhjelp. Totalt er det dermed 7‐8 prosent av alle innbyggere i alderen 16‐29 år som mottar en ytelse fra NAV. Dette er en betydelig andel, og mange blir av ulike årsaker langvarige trygdemottakere.
1.1 Problemstillinger
Prosjektet skal besvare følgende problemstillinger:
1. Hva er status for ungdommer i fylket med sammensatte behov?
2. Hvilke aktører jobber med ungdommene og hvilke tilbud gir de?
3. Hvilke barrierer og kritiske overganger finnes?
4. Hvordan jobber NAV‐kontorene i Sør‐Trøndelag med ungdom?
5. Hva skal til for å skape bedre og mer effektive tjenester for ungdom i fylket?
Problemstillingene er store og vanskelige, og flere går inn i en mer overordnet debatt om unge utenfor skole og arbeidsliv. Problemstillingene er i stor grad kvalitative, og det er behov for et omfattende datagrunnlag for å kunne besvare dem.
1.2 Datainnsamlinger og metode
Følgende datainnsamlinger er gjennomført:
Intervju med alle NAV‐kontorene i fylket (20 NAV‐kontor, 40 intervju)
Intervju med NAV Fylke (1 fokusgruppeintervju)
Intervju med Oppfølgingstjenesten i fylket (1 fokusgruppeintervju)
Intervju med 5 videregående skoler (5 fokusgruppeintervju med OT veiledere og andre)
Brukerundersøkelse i fylket blant brukere av NAV under 30 år (N=589)
Alle intervjuene er gjennomført av forskere og intervjuene er tatt opp på digitale opptakere.
Intervjuene er transkribert av studenter og fullkodet av forskere. Alle analysene og rapportskriving er gjort av forskere. Det er brukt i overkant av 100 unike koder/tema i kodingen av intervjuene.
Metoden sørger for at datagrunnlaget utnyttes godt, og at det ikke er tilfeldig hva som tas med innenfor et tema. Alt som er sagt i alle intervjuene om det samme temaet (kode), samles i et tekstdokument slik at vi får et mest mulig helhetlig bilde i analysene. For hvert sitat er spørsmålet automatisk koblet på i tillegg til informasjon om respondenten (anonymisert med kode ut i fra stilling og case‐enhet), og hvilken del av intervjuet sitatet er hentet i fra.
Brukerundersøkelsen er gjennomført i samarbeid med alle NAV‐kontorene i fylket. Alle under 30 år som av NAV er vurdert å ha behov for "spesielt tilpasset innsats" og "situasjonsbestemt innsats", ble invitert til å delta. De under 30 år som var sykmeldt uten arbeidsgiver, fikk også tilbud om å delta.
I utgangspunktet var det personer som kom til NAV‐kontorene som skulle inviteres i utgangspunktet.
Etter relativt lav svarinngang, sendte NAV‐kontorene ut invitasjon til å delta i undersøkelsen på epost direkte til brukerne.
Det er vanskelig å si noe om representativitet av utvalget i forhold til populasjonen, men det er naturlig å tenke at personer med for eksempel lese‐ og skrivevansker er underrepresentert, mens de med fullført utdanning er overrepresentert. Alle som er invitert til å delta har sammensatte behov, jf innsatsbehov.
Datainnsamlingen pågikk i perioden april til juni 2014. Et elektronisk kartleggingsskjema ble lagt inn på publikums‐PCene i mottaket. Spørsmålene ble utviklet i nært samarbeid med Jobbhuset i Trondheim, og innspill ble tatt i mot fra de fire NAV‐kontorene som deltar i prosjektet, brukerrådet, forskergruppa med forskere fra flere ulike miljø ved NTNU og HiST, Styringsgruppa og fra NAV Sør‐
Trøndelag. Skjemaet ble også prøvd ut på brukere av Jobbhuset, og de gav tilbakemeldinger som førte til noen justeringer før undersøkelsen ble igangsatt.
QuestBack er benyttet og det er kun SINTEF som har tilgang til datagrunnlaget. Undersøkelsen er anonym, og det skulle ikke oppgis navn eller annen identifiserende informasjon. Vi har informasjon om hvilket NAV‐kontor brukeren tilhører, men denne informasjonen er kun benyttet under datainnsamlingen for å følge med på svarinngangen fra de ulike NAV‐kontorene. Det er NAV Sør‐
Trøndelag som har hatt kontakt med NAV‐kontorene under datainnsamlingen.
1.3 Datagrunnlag
1.3.1 Intervjuer
Vi har intervjuet lederne ved alle NAV‐ kontorene i fylket og totalt har vi møtt 30 ledere (NAV‐ledere og avdelingsledere/teamledere og nestledere). I tillegg har vi hatt fokusgruppeintervju med veiledere som arbeider med unge brukere (1‐5 veileder fra hvert NAV‐kontor), totalt omtrent 60 veiledere.
Totalt har vi intervjuet omtrent 90 personer fra NAV‐kontorene i fylket. De første intervjuene var de lengste, og vi har hatt fokusgruppeintervju som varte i nesten fire timer.
Noen erfaringer fra intervjuer i NAV
Det er stort sett samme forsker som har intervjuet alle NAV‐kontorene i fylket. Dette gjør at vi har et visst grunnlag for å vurdere NAV‐kontorene opp mot hverandre.
Å komme til et NAV‐kontor og skulle intervjue NAV‐lederen og veiledere som arbeider med unge, har vært en spennende oppgave. Vi har blitt godt mottatt på alle kontorene, og det har stort sett vært en åpen og imøtekommende stemning. De vi har intervjuet har vist stor interesse for prosjektet.
Vi observerer relativ stor forskjell på kontorene i fylket. Det handler kanskje først og fremst om ulike perspektiver, idealer og igangsatte prosjekter. Noe handler om lederens personlighet, interesse, kunnskap og erfaring, mens annet handler om sammensetning av de ansatte på det enkelte kontor og de ulike rollene som er besatt. skulle forberede seg til intervjuene, men en del hadde funnet frem tall som de refererte til.
Noen NAV‐ledere og veiledere som setter egen rolle inn i et større perspektiv, tenker samfunnsøkonomiske løsninger og ikke bare hva som er det beste for det enkelte NAV‐kontor. De lederne som tenker helhetlig, får et mye større utviklingspotensial og har ofte mange prosjekter og planer. De som er mer opptatt av hvordan NAV‐kontoret skal lykkes og opptatt av å avgrense NAV sin rolle, ser kanskje færre muligheter fordi de ikke bruker alt som er rundt NAV‐kontoret når de utvikler sine visjoner og mål.
NAV er generelt en stram organisasjon og det er trolig behov for en sterk grad av konformitet. Det er kanskje likevel viktig å høre på dem som tenker på en litt annen måte for å identifisere mer effektive arbeidsformer. Premiering av nytenkning, faglige diskusjoner som følges opp med endringer i arbeidsmetoder og innovasjon – er kanskje noe som blir vanligere i NAV‐kontorene fremover. En del av NAV‐kontorene synes å ha kommet godt i gang med kvalitetsdiskusjoner, men flere sier at det er først nå de begynner å få til det systematiske kvalitetsarbeidet. De fleste kontorene ser ut til å ha utviklet systemer for å hindre at mange brukere blir gående uten oppfølging over lang tid. Alle kontorene formidler at de har lært mye av gjennomgangen av de konverterte AAP‐sakene, og at de nå forsøker å arbeide på en annen måte med AAP‐mottakerne.
Vi har intervjuet flest veiledere med sosialfaglig kompetanse. Dette skyldes at mange av de som følger opp unge brukere, kommer fra den gamle kommunale sosialtjenesten. Vi har kommet i mange diskusjoner om den sosialfaglige kompetansen i NAV og hvordan denne utnyttes, men dette har ikke vært en sentral del av dette prosjektet.
1.3.2 Brukerundersøkelsen
Formålet med brukerundersøkelsen er å få bedre kunnskap om brukere av NAV i alderen 16‐29 år.
Det er brukt mye tid på å utvikle et godt skjema med spørsmål som var tilpasset målgruppen. På en rekke spørsmål er det brukt åpne svarkategorier for å få mer kvalitativ informasjon fra de unge.
Mange har svart på alle spørsmålene, og generelt er både åpne og lukkede spørsmål godt besvart. De åpne spørsmålene er av noen besvart veldig raskt og slurvete med mange stavefeil, noen skriver dialekt, mens andre uttrykker seg korrekt norsk skriftlig. En god del har opplagte skrivevansker, og sier det også selv. Vi har gått gjennom alle sitatene som er brukt, og rettet alle stave‐ og skrivefeil, selv om opprinnelig tekst ofte forteller en del om hva ungdommen sliter med, og leseren selv hadde fått sett omfanget av manglene i den skriftlige fremstillingsevnen. Vurderingen med å rette sitatene, er gjort fordi de unge som har svart ikke har deltatt i en norskprøve, men har fått mulighet til å si noe om egne utfordringer og muligheter i arbeidsliv og skole. Det hadde blitt feil om vi skulle inkludere skrivefeilene slik at dette overskygget de viktige innspillene de unge har kommet med i kartleggingen. Det er likevel viktig å få med at en betydelig andel av de unge NAV‐brukerne som har svart på undersøkelsen, ikke har et nivå på norsk skriftlig som er i samsvar med alderen. Det er mange unntak, noen skriver lange svar med høy refleksjonsevne og perfekt norsk skriftlig. Disse sitatene er selvsagt ikke korrigert.
Vi har valgt å ikke oppgi kjønn og alder på respondentene i sitatene. Dette for å unngå at brukeren identifiseres av ansatte i NAV eller andre som kjenner situasjonen. Det blir derfor en litt mindre personlig fremstillingen av respondentenes utsagn, men anonymitetshensynet er viktigere.
1.4 Godkjennelse
Prosjektet er meldepliktig og er meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD), som er vårt personvernombud. Søknaden ble mottatt av NSD 30. januar 2014 og all nødvendig informasjon om prosjektet forelå 24. februar. Prosjektet har prosjektnummer 37391 i NSD. Datainnsamlingen har foregått i perioden mars‐juni 2014.