• No results found

Hva kunne vært gjort for å unngå frafall?

In document Et system‐ og aktørperspektiv (sider 41-44)

2 Unge brukeres erfaringer og behov

2.7 Frafall fra videregående opplæring

2.7.2 Hva kunne vært gjort for å unngå frafall?

Figur 2.16 Andel krysset av for årsak, etter om de var skolelei eller ikke 

Av de som har krysset av for "Annet" (16 prosent av alle med frafall), kommer følgende forhold frem:  

 Helseproblemer som ikke ble oppdaget tidlig nok, bivirkninger av medisin 

 Læreproblemer 

 Økonomiske problemer, fikk ikke stipend 

 Høyt fravær  

 Dårlig motivasjon, manglende faglig interesse 

 Rusproblemer  

2.7.2 Hva kunne vært gjort for å unngå frafall?

Vi har spurt de som avsluttet uten å fullføre hva som kunne vært gjort for at de skulle unngått frafall. 

Som vist i tabell 2.6, mener 41 prosent av de som har frafall at noe kunne vært gjort annerledes,  mens 13 prosent svarer nei. Nesten halvparten av de som har avsluttet videregående opplæring uten  å fullføre, svarer at de er usikker på om noe kunne vært gjort.  

   

0 10 20 30 40 50 60 70

 Jeg sleit med fagene

 Jeg kom ikke godt overens med de andre elevene på skolen

 Jeg ble mobbet

 Jeg kom ikke godt over ens med lærerne på skolen

 Det var lang reise til skolen

 Jeg var for syk til å fullføre

 Jeg fikk ikke god nok tilrettelegging i forhold til mine behov

 Jeg var trøtt om morgenen

 Vanskelige forhold på hjemmebane

Ikke skolelei Jeg var skolelei

Tabell 2.6 Var det noe som kunne vært gjort annerledes for at du skulle ha fortsatt på skolen? 

   Antall  Prosent 

Ja  52 41

Nei  16 13

Usikker  60 47

Total  128 100

 

Vi har bedt de 52 personene som har svart ja, om å si noe om hva som kunne vært gjort. Når vi går  gjennom svarene, finner vi et bredt spekter av tiltak som kunne vært gjort.  

En del har hatt  problemer på  hjemmebane, men de har ikke nødvendigvis  fortalt noen  om  problemene:  

Bedre forståelse for det jeg slet med på hjemmebane og hvorfor jeg ikke alltid klarte å gjøre  leksene mine. At min dårlige konsentrasjon ikke skyldtes dårlig interesse, men senskader av  traumer. Bedre tilrettelagt med hjelp til å komme meg gjennom fagene, oppfølging sånn at jeg  ikke alltid ble hengende etter og overveldet av alt for mye å gjøre. 

Hadde det ikke lett på hjemmebane heller, men jeg snakket ikke med noen om det. 

Jeg bodde hjemme med svært dårlig økonomi der det til tider ikke var noe å spise. Var slapp og  syntes det var vanskelig å komme meg opp om morgenen. Stipendet jeg fikk rakk ikke over alle  mine utgifter. Hadde jeg fått tilbud om å flytte ut og få en annen form for livsoppholdsstøtte, er  jeg sikker på at jeg ville fullført skolegangen min. 

Mange svarer at frafall kunne vært unngått om de hadde fått hjelp med helseproblemene sine  tidligere:   

Bedre og raskere medisinsk utredning. 

Bedre tilrettelegging, fått hjelp til mine psykiske problemer tidligere, bedre økonomiske vilkår  for å fullføre 

Jeg kunne sluppet å bli utvist pga mine psykiske problemer 

Kortere skoledager og/eller mindre klassestørrelse ville være mer håndterbart, og ikke så  utmattende for en med depresjoner og andre problemer. 

Vært flinkere på å be om hjelp, men også fått fagene tilrettelagt for folk som sliter psykisk. 

Vært mer åpen for å ta utdannelse hjemme dersom man er sterk i et fag. Med kyssesyke og  lærernes dårlige oppfølging, ble det slutt og ingen hjalp til med noe. 

Andre hadde atferdsproblemer som gjorde skolehverdagen vanskelig:  

Tidligere utredning for ADHD ville vært avgjørende. Men om ikke annet, tilrettelegging for  konsentrasjonsvansker og motorisk uro, mindre klasse. Muligens også litt færre skoletimer, evt  begynt en time senere. 08.15‐16.00 var alt for lang tid å sitte stille. Av mange lærere var det  kun et par av dem jeg kom godt overens med, som ikke fløy i taket pga mine vansker og 

mangel på impulskontroll, men viste forståelse og fikk ting til å fungere godt i timene. Har alltid  vært sterk fagmessig i de fleste fag, så det var ikke der problemet lå. 

Mange kunne trengt at lærerne så dem bedre og gav dem tilrettelegging:  

Blitt sett mer av lærere. Slitt med depresjon siden 10. klasse. 

Fått tilrettelagt etter depresjonsperioder. 

Noen har personlige årsaker som er vanskelig å forstå uten mer informasjon, men det er tydeligvis  noe som betyr mye for enkeltpersonen som har opplevd det:  

En av grunnene til at fraværet mitt steg var at jeg ikke ønsket å delta i gym (jeg trives rett og  slett ikke med å være i slik fysisk aktivitet med andre, og det har ingenting med kroppspress å  gjøre). Det ble aldri stilt spørsmål om gymfraværet spesifikt. Jeg synes ikke videregående skoler  skal ha ansvar for fysisk aktivitet (oppfordring er ok). 

Noen er opptatt av at lærere og rådgivere kunne gjort mer:  

Lærere burde lyttet når det ble varslet om håpløs lærer i et enkelt fag. 

Isteden for å anbefale meg å slutte, kunne de motivert meg til å fortsette på skolen. 

Jeg kunne vært sterk nok til å melde fra når veileder/rådgiver oppførte seg truende og sa ting  som var bak mål. (feks."du skal ikke gå på denne skolen, jeg vil ikke ha deg her.") 

Jeg prøvde å få byttet klasse, men fikk ikke. Min kontaktlærer likte meg ikke, og var svært lite  forståelsesfull. 

Kunne vært lagt opp til utplassering og mer praksis. 

Mer tilrettelegging og tro på at jeg kunne fullføre fra lærer/rådgivers side. 

Mange av de som har blitt mobbet, synes at skolen skulle gjort mer for at han eller hun skulle slippe å  blitt mobbet:  

Mere tilrettelegging, veiledning under enkelte fag og bedre kompetanse fra lærer som så at  mobbing fremdeles var tilstede selv på vgs. 

Rådgiver skulle ikke vært med på mobbingen. 

Skolen skulle ha tatt affære og ryddet opp i mobbingen, men jeg ble ikke trodd. 

Lærere kunne slått hardere ned på mobbing på skolen, og i mitt tilfelle tatt det mer seriøst med  at jeg slet med lesing og skriving‐ noe som hindrer meg litt i dag 

Lærerne kunne ha tatt mer hensyn og fulgt med når noe var galt. Ikke overse at en 'liten  negativ kommentar' betyr lite, noe det så absolutt ikke gjør hvis det skjer dag etter dag. 

Noen har behov for en annen vekt på ulike fag for å ha kunnet fullført: 

Mindre matte. 

Mer praksis, mindre teori  Mange etterlyser større fleksibilitet:  

Tilrettelegging av undervisningen slik at jeg kunne stått med en utdanning selv om jeg manglet  mindre viktige fag. Se folk. 

Tilrettelegging i fht muskelsykdommen. Forståelse for at arbeidet må gjøres når helsen tillater  det. 

Jeg hadde behov for undervisning, men greide ikke å opparbeide meg karaktergrunnlag pga. 

høyt fravær. Det var en periode hvor jeg kunne greid å følge noe undervisning og tatt eksamen  som privatist, men fordi det ikke er noen mulighet for å motta undervisning og samtidig unntas  regelen for standpunktkarakter, gikk ikke det. Med en kronisk sykdom er det veldig stor forskjell  på å ta en eksamen i et fag og å ta prøver, gjøre innleveringer og kanskje eksamen i tillegg som  man må for å få standpunktkarakter. Om man kunne få elevrettigheter i slike tilfeller, uten krav  til annen karakter enn eksamen, hadde det hjulpet mye. Det blir altså enten å takle en stor  arbeidsmengde eller å gi opp dersom man ikke greier å lære seg alt på egen hånd (og det er  gjerne ekstra utfordrende om man er syk), og ta fag som privatist. En annen ting er jo at vgs da  absolutt ikke blir gratis. Jeg føler ikke man har samme rettighet til en videregående utdanning  om man ikke greier standardløpet. Og fem år hvor man har rett til plass er lite hvis man har  50% belastning eller mindre. Det er mye fravær i videregående, men det går jo fint dersom man  greier å samle grunnlaget som trengs. Det gjorde ikke jeg, og derfor falt jeg av. 

In document Et system‐ og aktørperspektiv (sider 41-44)