2 Unge brukeres erfaringer og behov
2.7 Frafall fra videregående opplæring
2.7.2 Hva kunne vært gjort for å unngå frafall?
Figur 2.16 Andel krysset av for årsak, etter om de var skolelei eller ikke
Av de som har krysset av for "Annet" (16 prosent av alle med frafall), kommer følgende forhold frem:
Helseproblemer som ikke ble oppdaget tidlig nok, bivirkninger av medisin
Læreproblemer
Økonomiske problemer, fikk ikke stipend
Høyt fravær
Dårlig motivasjon, manglende faglig interesse
Rusproblemer
2.7.2 Hva kunne vært gjort for å unngå frafall?
Vi har spurt de som avsluttet uten å fullføre hva som kunne vært gjort for at de skulle unngått frafall.
Som vist i tabell 2.6, mener 41 prosent av de som har frafall at noe kunne vært gjort annerledes, mens 13 prosent svarer nei. Nesten halvparten av de som har avsluttet videregående opplæring uten å fullføre, svarer at de er usikker på om noe kunne vært gjort.
0 10 20 30 40 50 60 70
Jeg sleit med fagene
Jeg kom ikke godt overens med de andre elevene på skolen
Jeg ble mobbet
Jeg kom ikke godt over ens med lærerne på skolen
Det var lang reise til skolen
Jeg var for syk til å fullføre
Jeg fikk ikke god nok tilrettelegging i forhold til mine behov
Jeg var trøtt om morgenen
Vanskelige forhold på hjemmebane
Ikke skolelei Jeg var skolelei
Tabell 2.6 Var det noe som kunne vært gjort annerledes for at du skulle ha fortsatt på skolen?
Antall Prosent
Ja 52 41
Nei 16 13
Usikker 60 47
Total 128 100
Vi har bedt de 52 personene som har svart ja, om å si noe om hva som kunne vært gjort. Når vi går gjennom svarene, finner vi et bredt spekter av tiltak som kunne vært gjort.
En del har hatt problemer på hjemmebane, men de har ikke nødvendigvis fortalt noen om problemene:
Bedre forståelse for det jeg slet med på hjemmebane og hvorfor jeg ikke alltid klarte å gjøre leksene mine. At min dårlige konsentrasjon ikke skyldtes dårlig interesse, men senskader av traumer. Bedre tilrettelagt med hjelp til å komme meg gjennom fagene, oppfølging sånn at jeg ikke alltid ble hengende etter og overveldet av alt for mye å gjøre.
Hadde det ikke lett på hjemmebane heller, men jeg snakket ikke med noen om det.
Jeg bodde hjemme med svært dårlig økonomi der det til tider ikke var noe å spise. Var slapp og syntes det var vanskelig å komme meg opp om morgenen. Stipendet jeg fikk rakk ikke over alle mine utgifter. Hadde jeg fått tilbud om å flytte ut og få en annen form for livsoppholdsstøtte, er jeg sikker på at jeg ville fullført skolegangen min.
Mange svarer at frafall kunne vært unngått om de hadde fått hjelp med helseproblemene sine tidligere:
Bedre og raskere medisinsk utredning.
Bedre tilrettelegging, fått hjelp til mine psykiske problemer tidligere, bedre økonomiske vilkår for å fullføre
Jeg kunne sluppet å bli utvist pga mine psykiske problemer
Kortere skoledager og/eller mindre klassestørrelse ville være mer håndterbart, og ikke så utmattende for en med depresjoner og andre problemer.
Vært flinkere på å be om hjelp, men også fått fagene tilrettelagt for folk som sliter psykisk.
Vært mer åpen for å ta utdannelse hjemme dersom man er sterk i et fag. Med kyssesyke og lærernes dårlige oppfølging, ble det slutt og ingen hjalp til med noe.
Andre hadde atferdsproblemer som gjorde skolehverdagen vanskelig:
Tidligere utredning for ADHD ville vært avgjørende. Men om ikke annet, tilrettelegging for konsentrasjonsvansker og motorisk uro, mindre klasse. Muligens også litt færre skoletimer, evt begynt en time senere. 08.15‐16.00 var alt for lang tid å sitte stille. Av mange lærere var det kun et par av dem jeg kom godt overens med, som ikke fløy i taket pga mine vansker og
mangel på impulskontroll, men viste forståelse og fikk ting til å fungere godt i timene. Har alltid vært sterk fagmessig i de fleste fag, så det var ikke der problemet lå.
Mange kunne trengt at lærerne så dem bedre og gav dem tilrettelegging:
Blitt sett mer av lærere. Slitt med depresjon siden 10. klasse.
Fått tilrettelagt etter depresjonsperioder.
Noen har personlige årsaker som er vanskelig å forstå uten mer informasjon, men det er tydeligvis noe som betyr mye for enkeltpersonen som har opplevd det:
En av grunnene til at fraværet mitt steg var at jeg ikke ønsket å delta i gym (jeg trives rett og slett ikke med å være i slik fysisk aktivitet med andre, og det har ingenting med kroppspress å gjøre). Det ble aldri stilt spørsmål om gymfraværet spesifikt. Jeg synes ikke videregående skoler skal ha ansvar for fysisk aktivitet (oppfordring er ok).
Noen er opptatt av at lærere og rådgivere kunne gjort mer:
Lærere burde lyttet når det ble varslet om håpløs lærer i et enkelt fag.
Isteden for å anbefale meg å slutte, kunne de motivert meg til å fortsette på skolen.
Jeg kunne vært sterk nok til å melde fra når veileder/rådgiver oppførte seg truende og sa ting som var bak mål. (feks."du skal ikke gå på denne skolen, jeg vil ikke ha deg her.")
Jeg prøvde å få byttet klasse, men fikk ikke. Min kontaktlærer likte meg ikke, og var svært lite forståelsesfull.
Kunne vært lagt opp til utplassering og mer praksis.
Mer tilrettelegging og tro på at jeg kunne fullføre fra lærer/rådgivers side.
Mange av de som har blitt mobbet, synes at skolen skulle gjort mer for at han eller hun skulle slippe å blitt mobbet:
Mere tilrettelegging, veiledning under enkelte fag og bedre kompetanse fra lærer som så at mobbing fremdeles var tilstede selv på vgs.
Rådgiver skulle ikke vært med på mobbingen.
Skolen skulle ha tatt affære og ryddet opp i mobbingen, men jeg ble ikke trodd.
Lærere kunne slått hardere ned på mobbing på skolen, og i mitt tilfelle tatt det mer seriøst med at jeg slet med lesing og skriving‐ noe som hindrer meg litt i dag
Lærerne kunne ha tatt mer hensyn og fulgt med når noe var galt. Ikke overse at en 'liten negativ kommentar' betyr lite, noe det så absolutt ikke gjør hvis det skjer dag etter dag.
Noen har behov for en annen vekt på ulike fag for å ha kunnet fullført:
Mindre matte.
Mer praksis, mindre teori Mange etterlyser større fleksibilitet:
Tilrettelegging av undervisningen slik at jeg kunne stått med en utdanning selv om jeg manglet mindre viktige fag. Se folk.
Tilrettelegging i fht muskelsykdommen. Forståelse for at arbeidet må gjøres når helsen tillater det.
Jeg hadde behov for undervisning, men greide ikke å opparbeide meg karaktergrunnlag pga.
høyt fravær. Det var en periode hvor jeg kunne greid å følge noe undervisning og tatt eksamen som privatist, men fordi det ikke er noen mulighet for å motta undervisning og samtidig unntas regelen for standpunktkarakter, gikk ikke det. Med en kronisk sykdom er det veldig stor forskjell på å ta en eksamen i et fag og å ta prøver, gjøre innleveringer og kanskje eksamen i tillegg som man må for å få standpunktkarakter. Om man kunne få elevrettigheter i slike tilfeller, uten krav til annen karakter enn eksamen, hadde det hjulpet mye. Det blir altså enten å takle en stor arbeidsmengde eller å gi opp dersom man ikke greier å lære seg alt på egen hånd (og det er gjerne ekstra utfordrende om man er syk), og ta fag som privatist. En annen ting er jo at vgs da absolutt ikke blir gratis. Jeg føler ikke man har samme rettighet til en videregående utdanning om man ikke greier standardløpet. Og fem år hvor man har rett til plass er lite hvis man har 50% belastning eller mindre. Det er mye fravær i videregående, men det går jo fint dersom man greier å samle grunnlaget som trengs. Det gjorde ikke jeg, og derfor falt jeg av.