Hva kjennetegner barn og ungdoms valg av omgangskrets?

Hvem man leker med eller er sammen med på fritiden bestemmes av flere forhold. Jo mindre man er, jo større innflytelse har foreldrene på omgangskretsen og hva en gjør. Barna og ungdommene i denne studien var så store at de hadde stor grad av kontroll over sin egen fritid, i overensstemmelse med foreldrene. Et sentralt tema som kom fram i intervjuene når det gjaldt hva som knyttet barn og ungdom til hverandre, var at de var opptatt av hva de hadde felles. Det var det de selv definerte som felles og som vesentlig, som bandt dem sammen.

Disse funnene er ikke enestående i norsk sammenheng. Liknende tendenser har kommet fram i en studie av hvordan voksne samhandler i multietniske boligområder (Søholt, 1994) og i studier av hvordan barn med etnisk minoritetsbakgrunn velger venner og omgangskrets (Høgmo, 1990, Langaard, 1998). Nedenfor er det oppsummert hva som ser ut til å kjenne-tegne barn og ungdoms valg av omgangskrets og venner. Punktene er ikke gjensidig ute-lukkende, men overlappende. Hva som har størst betydning vil variere fra person til person.

3.5.1 Felles oppvekstmiljø

Felles oppvekstmiljø betyr felles rammer for oppveksten og at barn og ungdom ferdes i og kjenner til det samme området. De som bor i samme blokk eller kvartal vet om hverandre, og kjenner til de voksne, i alle fall de som har markert seg positivt eller negativt overfor barna.

De har felles opplevelser av hva og hvem som oppleves som farlig og skummelt. I begge områdene var det slik at 12-åringene i hovedsak lekte med de som bodde i nærheten. Barna følte en slags tilhørighet med de som bodde i samme blokk, gård eller kvartal. I denne sammenheng har sammenslåing av bakgårder til felles gårdsrom hatt stor betydning for ungene. De har både fått et sted å være og flere å være sammen med.

Vennene mine bor i samme blokk. Det er noen jeg leker mye med. De jeg ikke er venner med er enten frekke eller de bor ikke i blokka. Når jeg leker sammen med norske barn kan vi skrike mer, for da klager ikke foreldrene til de norske barna.

Når vi er sammen er vi på lekeplassen i bakgården. Der er det mange å leke med, men det er få lekestativer. Det blir dårlig plass og lett krangling når det kommer mange andre barn. Vi er ikke så mye ut på gata. Der er det folk vi ikke kjenner og som er frekke. Noen erter oss og sier at vi ikke kan norsk. (Jente, pakistansk bakgrunn)

Det kom fram at det var forskjell på de som bodde i samme blokk eller gård og ‘de andre’.

Forskjellen var knyttet til det å kjenne til og vite hvem de andre var. Det kom fram en

opplevelse av å være i samme båt, når barn og ungdom bodde på samme sted og var i samme alder. De hadde hverandre å velge blant for å finne noen en kunne være sammen med.

For ungdommene var det et annet aspekt som ble trukket fram. De hadde alle sammen vokst opp i et multietnisk miljø, noe som skilte dem fra mange andre ungdommer. Det som fremsto for dem som normalt, var for andre spesielt. Det merket de når de oppholdt seg i andre miljøer, som blant slektninger, på videregående skoler i andre deler av byen eller i andre ungdomsmiljøer.

3.5.2 Felles interesser og aktiviteter

Jeg får mine venner på steder hvor andre holder på med de samme tingene som jeg er opptatt av.

(Gutt, pakistansk bakgrunn)

Denne gutten var opptatt av at det ikke var så mange å leke med hjemme i gården, men at han fikk venner som gikk på samme Koranskole eller som holdt på med samme kampsport. Disse vennene var han sammen med der, de gjorde ikke andre ting sammen. Vennene var

arenaspesifikke.

Dette trekket gikk igjen blant flere. Ved siden av at barna, og kanskje i sær ungdommene hadde en eller noen bestevenner/venninner, gikk det fram at de fikk venner som holdt på med

og likte det samme som dem selv. Det betydde at en fikk venner på mange og ulike arenaer knyttet til bestemte aktiviteter. Noen venner var de samme på flere arenaer, mens andre var knyttet til spesielle aktiviteter. For eksempel kunne venner fra skolen også være blant dem en var sammen med etter skoletid og på fotballbanen, men det behøvde ikke være det.

Blant ungdom var det viktig både å holde på med de samme tingene og være opptatt av samme ungdomskultur, som f.eks. at de likte samme type musikk eller filmer.

3.5.3 Felles verdier og felles humor

Selv om barna og ungdommene valgte venner blant de som bodde i nærheten og blant dem som likte å holde på med det samme som dem selv, foregikk det likevel en seleksjon. Det handlet om at de som valgte hverandre som venner, hadde liknende verdigrunnlag. Blant barna og ungdommene dreide det seg ikke om abstrakte verdier som f.eks. religion, men konkrete verdier som hadde betydning for hvordan en forholdt seg til vennskap. Det ble opplevd som viktig at vennene forsto det samme med å være ærlige og lojale overfor hverandre, at de ikke løy og sladret og at de forsto noe av det samme med respekt. Det ble også trukket fram at det var viktig å ha samme humor.

3.5.4 Liknende hjemmesituasjon

For å være venner må det være praktisk mulig å være sammen. For vennskap som utspilte seg i nærmiljøet, hadde det derfor betydning at barn og ungdom hadde omtrent samme regler hjemme i forhold til utetider og hva de fikk lov til å gjøre. For eksempel var det noen som fikk lov til å være ute lenge, men de måtte være i nærheten av hjemmet. Andre måtte inn tidligere, men fikk lov til å gjøre flere forskjellige ting. Noen hevdet at barn og ungdom av minoritetsbakgrunn fikk være ute lenge, mens foreldre med slik bakgrunn opplevde at de var strengere enn mange norske foreldre på dette området. Norske barn opplevde det annerledes.

Vi har mye strengere foreldre. Vi må være hjemme til faste tider, men vi får lov til å være med på mer, ha på oss hva vi vil. De får ikke lov til å være med på diskotek eller spise grisekjøtt, men har det ikke så strengt i forhold til tider. (Jente, norsk bakgrunn)

Noen av jentene med minoritetsbakgrunn fortalte at de ikke fikk lov til å leke med gutter etter at de ble kjønnsmodne. Det fikk betydning også for deres mulighet til å leke med andre jenter som ikke hadde denne begrensningen. Blant jentene på ungdomsskolen var det noen som var venninner nesten bare i skoletida, fordi de hadde vanskeligheter med å treffe hverandre på ettermiddagen. Dette var ikke fordi de bodde langt fra hverandre, men fordi de ikke fikk lov til å gjøre så mye av de samme tingene. For jenter av minoritetsbakgrunn, og kanskje særlig for noen av pakistansk bakgrunn, var det f.eks. slik at de på fritid var mest sammen med andre jenter som hadde det som dem hjemme. Venninnene var akseptert av foreldrene og

venninnene i mellom behøvde ikke å forklare for hverandre hvilke verdier og skikker de hadde å forholde seg til. Dette er den samme begrunnelsen som en jente av norsk bakgrunn bruker når hun skal fortelle hva hun har felles med bestevenninnen.

Vi er venner fordi hun er litt sånn som meg. Vi har det ganske likt. Moren og faren hennes er også skilt. Vi er begge norske og har de samme prinsippene når det gjelder å være ute og gjøre lekser og sånn. En annen jente som bor her må gjøre mye mer lekser og øve selv om det ikke står på

lekseplanen. Og så må hun gå på skole i helgene også. Da lærer hun arabisk. (Jente, norsk bakgrunn)

Liknende hjemmesituasjon fulgte ikke nødvendigvis etniske grupper, men hadde mer å gjøre med å høre til i liknende sosio-økonomiske lag. For eksempel kunne foreldre med ulik bakgrunn ha liknende utdannelsesnivå, liknende inntektsnivå eller være orientert mot de samme tingene i forhold til barns oppvekst og fremtid (Søholt, 1994). Av dette følger at barn og ungdom ikke nødvendigvis omgås fordi deres foreldre har samme opprinnelse, men fordi foreldrene var opptatt av lignende ting i forhold til egne barn, som f.eks. aktiv fritid.