6 Avsluttende kommentarer
6.3 Politiske implikasjoner
6.3.2 Forskning og multietnisitet
Kunnskap om hva etniske minoriteter er opptatt av og kan tilføre det norske samfunnet på mikro- og makronivå, er nødvendig for at samfunnet skal få del i innvandrernes ressurser og erfaringer (St meld. nr. 17, 1996-97). Dette gjelder både foreldregenerasjonen, de som vokser opp i Norge og de som hele tiden kommer på familiegjenforening eller som asylsøkere i alle aldre. Fordi politikk og forskning begge bidrar til å påvirke hvordan innbyggere opplever seg selv og det samfunnet de er en del av, er det viktig med forskning som ikke bare tar for seg på hvilke områder minoritetsbefolkningen lykkes/mislykkes i forhold til norske standarder, men også på hvilke måter og under hvilke betingelser de lykkes i forhold til både hva de selv er opptatt av. For å utvikle gode politiske virkemidler, vil det i tillegg være behov for løpende kunnskap om integrasjonsfremmende og hindrende praksiser og strukturer blant etniske minoriteter, blant nordmenn, i majoritetssamfunnet og i samrøret mellom samfunnets ulike aktører.
Denne undersøkelsen har vært et forsøk på å belyse integrasjonsfremmende og hindrende praksiser ved multietniske barne- og ungdomsmiljøer slik det oppleves fra innsiden, fra aktørene selv. Det har forhåpentligvis bidratt til å gi et mer nyansert bilde av
oppvekstområdene (sentrum /drabantby) og av multietniske barne- og ungdomsmiljø.
Gjennom konkrete erfaringer og direkte kunnskap om hva det innebærer å bo og leve i denne typen områder, har barna og ungdommene gjennom praksis funnet fram til hva som binder dem sammen til tross for ulikt verdigrunnlag og bakgrunn. Gjennom daglig prøving og feiling har de oppøvd forståelse av hva toleranse og respekt innebærer i praksis. På denne måten kan disse barna og ungdommene være veivisere i videreutviklingen av Norge som et inkluderende samfunn.
Litteraturliste
Allardt, E. (1998): Det goda samhället: Välfärd, livsstil og medborgardygdar i Tidsskrift for velferdsforskning, Vol.1, Nr. 3, side 123-133.
Andersson, M. (1999): ‘All five fingers are not the same’. Identity work among ethnic minority youth in urban Norwegian context. Doktoravhandling, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Bakken, A. (1998): Ungdomstid i storbyen. Rapport 7/98. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo.
Barne- og familiedepartementet (1995): Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn.
Bjørgo, T. og Carlsson, Y. (1999): Vold, rasisme og ungdomsgjenger: forebygging og bekjempelse. Tano Aschehoug, Oslo.
Blom, S. (1995): Innvandrere og bokonsentrasjon i Oslo. Rapport 95/32, Statistisk Sentralbyrå, Oslo.
Blom, S. (2001): Økt bokonsentrasjon blant innvandrere i Oslo – er toppen snart nådd?
I Samfunnsspeilet 2/2001. Statistisk sentralbyrå, Oslo.
Brekke, J. P. (1999): Barn og ungdoms levekår i Norden. Barn og unge med
innvandrerbakgrunn. Innvandring og barnevern. TemaNord SOCIAL: 535. Nordisk Ministerråd.
Carlsson, Y. (1995): Aksjonsplan Brumunddal – ga den resultater? NIBR-rapport 13, Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo.
Djuve, A. B. og K. Hagen (1995): Skaff meg en jobb! Fafo-rapport 184, Oslo.
Ehn, B. (1991): ‘Life Story and the Process of Maturing’. I Ethnologia Scandinavica, side 64-73.
Eriksen, T. H. (1997): Flerkulturell forståelse. Tano Aschehoug, Oslo.
Ganapathy, J. og Søholt, S. (2000): Store møter – små steder. Møter og møtesteders betydning i flerkulturelle bomiljø. Prosjektrapport 286, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Glomnes, E. (1991): Noen sier noe. Kommunikasjonsteori. LNU/Cappelen forlag, Oslo.
Gulløy, E., S. Blom og A. A. Ritland (1997): Levekår blant innvandrere 1996. Notat 6.
Statistisk sentralbyrå, Oslo.
Høgmo, A. (1990): Enhet og mangfold. En studie av flerkulturelle skolemiljøer i Oslo. Ad Notam, Oslo.
Haaland, T. (2000): Vold, konflikt og gjengdannelse. En undersøkelse blant ungdom i fire byer. Prosjektrapport 14, Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo.
Krogh, H. (1994): To flyktninggruppers hverdag i en norsk kommune. Prosjektrapport 156, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Krogh, H. (1999): Dialog og konflikthåndtering. Prosjektrappport 253, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Kumar, L. (1997): Mulighetens barn, å vokse opp med to kulturer. Cappelen forlag, Oslo.
Langaard, K. (1998): Jenter i bevegelse, Samhandling mellom jenter med
innvandrerbakgrunn forstått i lys av begrepet ‘identitetskonstituerende grupper’. HiO-hovedfagsrapport nr. 6, Oslo.
Lidén, H. (2000): Barn-tid-rom: skiftende posisjoner. Kulturelle læreprosesser i et pluralistisk Norge. Doktorgradsavhandling. Institutt for sosialantropologi ved NTNU.
Nguyen, W. (2000): Identitet og kultur. Paper på NFR-konferanse om innvandrerungdom i storbyen. Oslo, mars 2000.
Oslo kommune, Bystyremelding 1/1996: Handlingsplan for barn og unge med innvandrerbakgrunn (1997-2000).
Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans (2000): Statistisk årbok for Oslo 2000. Oslo.
Rogstad, J. (1998): Innvandrere og arbeid – en empirisk studie i fire bedrifter. ISF-rapport 98:8, Institutt for samfunnsforskning, Oslo.
Ruud, M. E. (2001): Hindringer for deltakelse i multietniske boligområder. Prosjektrapport 299, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Rybczynski, W. (2001): ‘How we took the long way home’, intervju i The Times, London, 03.03.2001.
Smedal, G. og Skaranger, T. (2001): Gråsoner, ivaretaking og prekvalifisering. En evaluering av seks kvalifiseringstiltak innenfor Handlingsprogram for Oslo indre øst. Prosjektrapport 304, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Schierup, C.-U. (1993): På kulturens slagmark: Mindretal og størretal taler om Danmark.
Sydjysk Universitetsforlag, Esbjerg.
Schütz, A. (1962): ’Common-sense and Scientific Interpretation of Human Action’ in Natanson, M.: Collected papers I: The Problem of Social Reality. Nijhoff, pp.3-47. The Hague.
Stamsø, M. (1999): Den store boligdugnaden. Prosjektrapport 252, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
St.meld. nr. 17: Om innvandring og det flerkulturelle Norge (1996-97).
Strøksnes, M. (2000): ‘Om å temme en panter’. Morgenbladet 27.10.00, Oslo.
Søholt, S. (1994): Innvandreres deltakelse i bomiljø. Prosjektrapport 166, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Søholt, S. (1999): Om lovgivning og diskriminering på boligmarkedet. Byggforsknotat 33, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Søholt, S. (2001): Etniske minoriteter og strategier på boligmarkedet i Oslo. Prosjektrapport 297, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Unstad, M. (2001): Bomiljø og integrering. Prosjektrapport 307, Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Vestel, V. (2000): ‘Om populærkultur og relasjonsdannelser i et flerkulturelt ungdomsmiljø i Oslo øst’. I Utenfra, men hjemme – innvandrerungdom i storbyen. Konferanserapport, Norges forskningsråd.
Wessel, T. (1997): Boligsegregasjon. En drøfting av underliggende prosesser. Prosjektrapport 220, Byggforsk, Oslo.
Willumsen, S. (2001): Vennskap og fritid. En studie av jenter med pakistansk bakgrunn og deres sosiale nettverk, fritidsaktiviteter og kontakt med nordmenn. Hovedoppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo.
Øia, T. (1993): Mellom moské og McDonald’s: Ung og innvandrer i Oslo. Rapport Ungforsk 1/93. Ungforsk, Oslo.
Øia, T. (1998): Generasjonskløften som ble borte. Innvandrere, ungdom og kultur. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.
Øia, T. (2000): Innvandrerungdom – marginalisering og utvikling av problemadferd.
Rapport 3, NOVA.
Øzerk, K. (1992): Tospråklige minoriteter, sirkulær tenkning og pedagogikk. Oris forlag.
Aarø, L. E. (2000): Intervensjoner i det forebyggende arbeidet: Helseopplysning og atferdsendring. Notat. Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.
Ås, D. (1977): Ordet er miljø. Småskrift 3. Norges byggforskningsinstitutt, Oslo.
Aase T. H. (1996): Metodologiske tilnærminger til studiet av fordommer og diskriminering.
Norges forskningsråd, Oslo.
Vedlegg:
6.4 Gruppeoppgaver
1. Kan dere beskrive stedet/blokka eller borettslaget og menneskene der dere bor?
− Hvordan er de?
− Hvor kommer de fra?
− Er det noen som er greie? Hva er det som gjør at du/dere opplever dem som greie?
− Er det noen som ikke er greie? Hva er det som gjør at du/dere ikke opplever dem som greie?
− Hvordan er du mot de andre som bor der du bor?
Liker du/dere å bo der?
− Hvis ja, hvorfor?
− Hvis nei, hvorfor ikke?
2. Hva gjør dere på fritida?
− Hvem er dere sammen med?
− Hvor er dere?
− Hva gjør dere?
3. Hva betyr ordet flerkultur for dere?
Skriv opp alt dere kommer på.
4. Synes dere at dere bor i et flerkulturelt bomiljø?
− Hvis ja, hvorfor?
− Hvis nei, hvorfor ikke?
5. Hvis dere skal fortelle andre om der dere bor, hva vil dere da fortelle?
Intervjuer av elever i 10. klasse
Vekselsvirkning mellom
Praktiske erfaringer Æ Å Holdninger Forhold til venner, andre barn og ungdom
− Hvem er vennene dine? Bakgrunn, hvor bor de?
− Bestevennen?
− Hvem lekte du med før? Hvem var bestevenn da du var yngre?
− Hva gjør du sammen med venner i dag? Hva gjorde dere da du var mindre? Hvem fikk være med i leken, hvem ikke? Hva tenker du om det nå?
− Var det praktiske ting som gjorde at det var lettere å være sammen med noen enn andre? (hva dere fikk lov til, forskjellige interesser, utstyr)
− Hvor er du sammen med vennene dine nå ? Inne, ute, hjemme hos?
− Hvem er ledende i klassen, på skolen, i vennemiljøet. Hvorfor er vedkommende leder?
− Foretrekker du en blandet vennekrets eller ville du helst bare hatt venner som var lik deg selv? (samme bakgrunn)
− Hvilket språk snakker du sammen med vennene, bruker du språket på forskjellige måter overfor ulike personer? (stenge ute, inkludere, fortelle ‘meldinger’ som bare noen skal forstå)
− Er det noe spesielt som er viktig i omgangen med vennene? (symboler, ideologier, gjøren og laden)
− Hva slags religion har du, hva slags religion har vennene dine? Merker du noe til religion når dere er sammen?
− Er det noe som kan føre til konflikter mellom vennene, mellom hvem, hvordan løst?
− Hvem synes foreldrene dine du helst skal være sammen med og hva tror du de synes om de vennene du faktisk har? (begrunnelse)
− Hva er du opptatt av i forhold til din egen fremtid?
− Hva er foreldrene dine opptatt av i forhold til din fremtid? (utdanning/jobb/omgangskrets/
kjærester/ekteskap osv.) Forhold til naboer
− Hva tenker du på når du tenker på dine naboer?
− Hva tenker du på når du tenker på de som bestemmer og lager reglene der du bor?
− For begge; greie, sinte, snakket med dere, muligheter?/ikke muligheter? Fikk lov til ting, fikk ikke lov til ting.
Bomiljøet
− Hvordan opplevde du å være barn der du bodde? (Hva husker du som godt/dårlig fra å vokse opp der du vokste opp?)
− Er det noe spesielt du husker?
− Husker du noe som du opplevde som vanskelig eller ubehagelig?
− Hvis du tenker på deg selv, hva mener du skaper et godt bomiljø for barn og ungdom?
Hva synes du om andre med annen bakgrunn?
− Hva slags folk ønsker du å ha som venner?
Hva slags folk vil du ønske å ha som naboer?
Hvilken type ungdom ønsker du å gå på skole sammen med?
Hvilken type folk kunne du tenke deg å jobbe sammen med?
I hva slags boligområde ville du ønske at barna dine skulle vokse opp i? Begrunn.
Hva opplever du at foreldrene dine er opptatt av i forhold til din fremtid? Er du opptatt av det samme eller av andre ting?
Hvilket språk snakker du sammen med foreldrene dine? (bare der det er naturlig å spørre om det) Hva tenker du på når du hører ordet flerkultur?
Hva tenker du på når du hører ordet integrering?