3 Konsumprisutviklingen i Norge
3.1 Prisutviklingen i senere år
3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen
Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,8 prosent i 2017, en halvering av veksten i forhold til 2016. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 1,4 prosent i 2017, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2016. Nedgangen i den underliggende prisveksten må ses i
sammenheng med at svekkelsen av kronen etter oljeprisfallet ikke lenger bidrar like mye til å trekke opp prisene på importerte konsum- og innsatsvarer. Økte bensin- og
elektrisitetspriser bidro begge til å trekke opp årsveksten i KPI i fjor.
Etter å ha tatt seg jevnt opp siden 2011, gikk årsveksten i KPI-JAE ned fra 2016 til 2017.
Årsveksten i KPI og KPI-JAE er ikke blitt målt lavere siden 2012. Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,0 prosent og 3,6 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering fremgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA.
Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)
Endring i prosent fra samme periode året før 2013 2014 2015 2016 2017 jan. 2018
KPI 2,1 2,0 2,1 3,6 1,8 1,6
KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) 2,1 2,1 2,1 3,5 1,8 1,3 KPI justert for avgiftsendringer og uten
energivarer (KPI-JAE) 1,6 2,4 2,7 3,0 1,4 1,1
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tolvmånedersveksten i KPI-JAE gikk ned fra 3,7 prosent i juli 2016 til 1,0 prosent i november 2017, før den tok seg opp til 1,4 prosent i desember. I januar 2018 var
tolvmånedersveksten i KPI-JAE 1,1 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 4,7 prosent i juli 2016 til -0,4 prosent i juli 2017, da den var negativ for første gang siden oktober 2013. Utviklingen må ses i
sammenheng med at effekten på prisveksten av kronesvekkelsen fra begynnelsen av 2013
til utgangen av 2015 er i ferd med å tømmes ut og de prisdempende effektene av den moderate kronestyrkingen gjennom 2016. Utviklingen i kronekursen har også påvirket prisveksten for norskproduserte varer og tjenester gjennom 2017, ettersom det brukes importert produktinnsats i produksjonen. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer gikk ned fra 2,0 prosent i 1. kvartal i fjor til -0,7 prosent i 4.
kvartal.
Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 3.2 Energivarer i KPI. Indeks 2015=100
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Oljeprisen, målt i USD, tok seg opp gjennom siste halvdel av 2017 og var som
årsgjennomsnitt 21 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter å ha falt med 16 prosent fra 2015 til 2016 og med nesten 50 prosent fra 2014 til 2015. Målt i kroner var oljeprisen mer enn dobbelt så høy ved utgangen av 2017 som prisbunnen ved inngangen til 2016 og rundt 20 prosent lavere enn pristoppen sommeren 2014. Råolje er den viktigste
produksjonsfaktoren for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom den også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og bruttoavansen, inklusive kostnader, til
bensinstasjonene. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler var positiv gjennom hele 2017, men avtok noe gjennom året. Som årsgjennomsnitt var disse prisene 6,8 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter å ha falt med 3,3 prosent fra 2015 til 2016 og med 5,4 prosent fra 2014 til 2015.
Svingninger i elektrisitetsprisene, som inkluderer nettleie og avgifter, er en viktig kilde til variasjon i den samlede prisstigningen. Forskjellen mellom den laveste og høyeste
månedsprisen de siste fem årene var nesten 70 prosent, se figur 3.2. Fordi
prissvingningene her er store, er utviklingen i elektrisitetsprisene en viktig faktor bak utviklingen i KPI til tross for den relativt beskjedne vekten. Målt fra samme måned året før har prisveksten på elektrisitet beveget seg fra 0,9 til 18,9 prosent i 2017. Med en vekt på nesten 4 prosent innebærer det en forskjell i vekstbidrag til KPI på 0,5 prosentpoeng.
Årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2017 var 9,3 prosent høyere enn i 2016.
Tabell 3.2 og 3.3 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. En svakere krone har bidratt til at prisveksten på importerte varer har økt betydelig de siste årene, etter en lengre periode med svak prisvekst som følge av moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland. Prisene på importerte varer påvirkes også av bruttoavansen, inklusive kostnader, hos detaljister og grossister i Norge.
Det siste året er prisen på importerte varer kommet ned. I 2017 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 0,6 prosent, etter en oppgang på 4,1 prosent året før. Kronens verdi, målt ved den importveide kursindeksen, varierte betydelig gjennom året. Kronen svekket seg gjennom første halvdel av 2017, styrket seg deretter gjennom sensommeren før den igjen svekket seg mot slutten av året, se figur 3.3. Kronens verdi var 6 prosent lavere i desember 2017 enn i januar 2017. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen likevel 0,8 prosent høyere i 2017 enn i 2016, etter et fall på 1,8 prosent i 2016 og 10,4 prosent i 2015. Se vedlegg 3 for en nærmere omtale av utviklingen i den importveide kursindeksen.
Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor1. Gammel inndeling
Vekt2 Endring i prosent fra samme periode året før
2013 2014 2015
Totalt 1000 1,6 2,4 2,7
Jordbruksvarer 59,9 0,6 2,7 2,4
Fiskevarer 6,9 0,5 5,2 4,6
Andre norskproduserte konsumvarer 104,8 3,1 3,3 3,6
Importerte konsumvarer 318,1 -0,2 1,4 3,0
Husleie inkl. fritidsbolig 206,5 3,0 2,8 2,4
Andre tjenester 303,7 2,3 2,8 2,4
- med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 69,5 3,4 3,6 3,0
- også med andre viktige priskomponenter 234,2 2,0 2,6 2,2
¹ Statistisk sentralbyrå publiserte i januar 2016 en ny inndeling av KPI etter leveringssektor med tall tilbake til 2015. Den nye inndelingen er vist i tabell 3.3.
2 Vektene gjelder fra januar 2015 til desember 2015.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3.3 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor. Ny inndeling1
Vekt2 Endring i prosent fra samme
periode året før
2016 2017 jan. 2018
Totalt 1000 3,0 1,4 1,1
Varer 468,6 3,8 0,5 0,3
-norske varer 142,3 3,6 0,3 0,3
--norske jordbruksvarer 35,0 2,1 -0,1 0,6
--norske varer uten jordbruksvarer 107,3 4,1 0.4 0,2
-importerte varer 326,3 3,8 0,7 0,2
--importerte jordbruksvarer 22,6 -0,2 0,8 6,5
--importerte varer uten
jordbruksvarer 303,7 4,1 0,6 -0,3
Tjenester 531,4 2,5 2,2 1,6
-husleie 216,2 1,8 1,9 1,7
-tjenester uten husleie 315,1 3,0 2,4 1,8
--hvor arbeidskraft dominerer 96,0 2,8 2,8 3,0
--med andre viktige
priskomponenter 219,1 3,0 2,3 1,2
1Den nye inndelingen skiller jordbruksvarene mellom importerte og norskproduserte og har ingen undergruppe for fiskevarer. Ellers kan leveringssektorene i den gamle inndelingen finnes igjen i den nye inndelingen, men enkelte produktgrupper kan ha endret leveringsstatus.
2Vektene gjelder fra januar 2018 til desember 2018.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) varierte betydelig gjennom 2017, og veksten var høyest i mars på 3,5 prosent og lavest i august og desember på -1,3 prosent, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 0,4 prosent i 2017, etter en vekst på 4,1 prosent i 2016 og 3,6 prosent i 2015, se tabell 3.2 og 3.3.
Figur 3.3 Importveid kronekursindeks (I-44)
Kilde: Norges Bank.
Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor.1 Importerte konsumvarer og
norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før
1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnotene i tabell 3.2 og 3.3.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Figur 3.5 KPI-JAE etter leveringssektor.1 Andre tjenester og husleie inkl.
fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før
1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnotene i tabell 3.2 og 3.3.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisen på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.5 viser utviklingen i hhv.
husleiene inkludert fritidsbolig og prisene på andre tjenester, begge justert for
avgiftsendringer. Fra 2016 til 2017 steg husleiene med 1,9 prosent, opp fra en vekst på 1,8 prosent i 2016. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg ganske stabil på litt under 2 prosent gjennom fjoråret, se figur 3.4. Prisene på andre tjenester steg med 2,4 prosent i 2017, etter en økning på 3,0 prosent i 2016. Tolvmånedersveksten varierte betydelig gjennom året, fra 1,2 prosent i mars til 3,4 prosent i april, deretter ned til 1,6 prosent i mai og opp til 2,9 prosent i juni. Mye av disse bevegelsene kan spores tilbake til den volatile utviklingen i prisene på flyreiser.