Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede Tabell 7.13 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og

trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1-5 og desil 10 fra 2006 til 2016, mens de øvrige desilene har hatt en noe lavere vekst. Økningen i andelen av inntekt etter skatt for desil 10 skyldes økte andeler av lønnsinntekter og kapitalinntekter. Desilene 1-6 har fått en større andel av overføringene og de tre laveste desilene betaler en lavere andel utlignet skatt. Veksten i overføringene i de lavere desilene må ses i sammenheng med økt minste pensjonsnivå. En annen mulig forklaring er at grunnpensjonen for gifte har økt i perioden, og at denne endringen utgjør en større andel av overføringene i de lavere desilene. Lavere andel utlignet skatt for de laveste desilene kan blant annet ses i sammenheng med omleggingen av skattereglene for pensjonister fra 2011. Samlet sett har inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede økt med 25,6 prosent fra 2006 til 2016. Dette er høyere enn veksten i inntekt etter skatt for yrkestilknyttede på 21 prosent. Sammensetningen av inntekten innenfor de ulike inntektsgruppene for pensjonister framgår av vedleggstabell 4.18.

I gjennomsnitt utgjør overføringer 89,2 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2016, jf. tabell 7.14. Tabellen viser utviklingen i gjennomsnittlige overføringer for pensjonister fra 2006 til 2016 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i

gjennomsnittlige overføringer for alle desilene. For desil 2 har veksten vært størst (44,5 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (29,4 prosent). Veksten i overføringer skyldes først og fremst økningen i grunnbeløpet og at nye pensjonister har opptjent høyere tilleggspensjon. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden. Spesielt ble særtillegget økt mye i 2008. Videre ble minste pensjonsnivå for enslige økt med 4 000 kroner årlig fra 1. september 2016. Det har også vært en opptrapping av grunnpensjonen for gifte i denne perioden.

Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 2006 for alle desiler unntatt desil 9 (uendret) og desil 10.

Tabell 7.13 Fordelingen av ulike inntektskomponenter for pensjonister og trygdede¹. Desilfordelt etter inntekt etter skatt. Andeler i prosent og nivå i 2016-priser. 2006 og 2016

1 Omfatter trygdede og pensjonister hvor trygdeytelsene overstiger eventuell yrkesinntekt og er minst lik minstepensjon for enslige. Dette var en gruppe på 1 059 307 personer i 2006 og 1 247 352 personer i 2016.

2 Lønnsinntekt er definert som kontantlønn, naturalytelser og dagpenger ved arbeidsledighet.

3 Kapitalinntekter er her definert som brutto renteinntekter, utbytte, netto realisasjonsgevinster og inntekt ved utleie.

4 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

5 Inkluderer negative overføringer. Negative overføringer omfatter pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlige ordninger.

Kilder: Inntektsstatistikk for personer (2006) og inntektsstatistikk for husholdninger (2016), Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.14 Utvikling i overføringer¹ for pensjonister og trygdede² fra 2006 til 2016 målt i 2016-kroner og som prosentandel av samlet inntekt. Desilfordelt etter inntekt etter skatt.

I 2016- kroner Andel av samlet inntekt før skatt Vekst 06-16 Desil 2006 2013 2014 2015 2016 2006 2013 2014 2015 2016 Prosent 1 107 390 141 498 142 687 146 837 146 195 101,8 99,6 100,7 103,8 103,9 36,1 2 134 969 183 477 185 593 195 198 195 055 95,2 94,8 94,6 95,9 97,3 44,5 3 154 676 207 334 210 777 221 202 221 052 95,0 94,2 94,4 95,4 96,9 42,9 4 175 815 231 420 235 606 248 756 248 620 95,3 93,9 94,0 95,1 96,5 41,4 5 195 250 254 482 259 455 271 509 270 310 95,2 93,3 93,5 94,6 95,9 38,4 6 216 695 279 089 284 180 294 145 293 486 94,6 92,8 92,9 93,8 95,3 35,4 7 240 301 307 209 312 566 320 719 320 072 94,0 92,1 92,2 93,1 94,7 33,2 8 267 062 338 436 345 019 351 147 351 435 92,9 90,7 90,9 91,8 93,6 31,6 9 301 773 381 330 388 789 393 358 393 635 90,7 88,0 88,0 88,8 90,7 30,4 10 393 325 500 021 507 073 508 851 508 925 69,6 70,5 68,6 64,6 68,8 29,4 Alle 218 725 282 428 287 175 295 172 294 879 88,5 87,6 87,2 86,9 89,2 34,8

1 Inkluderer både offentlig og privat tjenestepensjon.

2 Omfatter personer med hovedinntekt fra trygd/ pensjon. Dette var en gruppe på 1 059 307 personer i 2006 og 1 247 352 personer i 2016.

Kilder: Inntektsstatistikk for personer (2006) og inntektsstatistikk for husholdninger (2013-2016), Statistisk sentralbyrå.

7.3.3 Utviklingen i inntektsfordelingen

Når en skal sammenlikne inntektsfordelingen i et land over tid eller inntektsfordelingen mellom land, er det vanlig å benytte Gini-koeffisienter. Se boks 7.3 for definisjon. En Gini-koeffisient på 0 innebærer at inntekten er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 betyr at én person mottar all inntekt.

Figur 7.2 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993-2016 for yrkestilknyttede og pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt for yrkestilknyttede, jf.

vedleggstabell 4.19. For yrkestilknyttede og pensjonister ser vi på samlet inntekt etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt. Figuren viser at fordelingen av samlet inntekt både for yrkestilknyttede og pensjonister er sterkt preget av store svingninger i perioden rundt 2000, 2006 og 2015, jf. boks 7.5. Dette kan i hovedsak forklares av tilpasninger til den midlertidige utbytteskatten i 2001, innføringen av utbytteskatt på avkastning utover normalavkastning i 2006 (skjermingsmetoden for aksjonærer) og at skattesatsen på skattepliktige aksjeinntekter for personer (utbytte og realiserte

aksjegevinster) økte fra 27 til 30,59 prosent fra 2015 til 2017. Gini-koeffisientene for samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede og pensjonister gikk ned fra 2015 til 2016.

Dette må ses i sammenheng de ekstraordinære uttakene av aksjeinntekter i 2015. Over tid er det en tendens til at fordelingen blant yrkestilknyttede har blitt noe skjevere, mens fordelingen blant pensjonister har blitt jevnere. Når en kun ser på lønnsinntekt før skatt for

yrkestilknyttede, har fordelingen blitt skjevere over perioden, selv om de to siste årene viser en nedgang i Gini-koeffisienten.

Figuren viser også at fordelingen av lønnsinntekt før skatt har blitt noe skjevere siden midten av 1990-tallet.

Figur 7.2 Utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede¹ og pensjonister² samt utviklingen i fordelingen av

lønnsinntekt³ før skatt for yrkestilknyttede i perioden 1993 til 2016. Målt ved Gini-koeffisienten per person

1 Yrkestilknyttede omfatter personer med hovedinntekt fra lønn og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

2 Pensjonister omfatter personer med hovedinntekt fra pensjon/trygd.

3 Lønnsinntekt for yrkestilknyttede. Lønnsinntekt er for årene 1993-2005 her definert som kontant lønn, naturalytelser, dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger. Fra og med 2006 inngår ikke sykepenger og foreldrepenger.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger (1993-2016), Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.15 viser utviklingen i Gini-koeffisienten (for fordelingen av inntekt etter skatt for yrkestilknyttede) hhv. med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var inntektsulikheten relativt høy i 2005. En viktig forklaring på dette er at aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet, også var høye i 2005. Ulikheten har i påfølgende år falt noe. Fallet var spesielt stort i 2009. Dette må ses i sammenheng med reduserte

kapitalinntekter under finanskrisen. I 2015 økte ulikheten uten utbytte igjen, noe som igjen henger sammen med økte aksjegevinster. Ulikheten målt uten utbytte har falt fra 2015 til 2016.

Tabell 7.15 viser også hvilket bidrag barnetrygden har hatt på utviklingen i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede. Når en tar ut barnetrygden i beregningen av Gini-koeffisienten, blir fordelingen av inntekt mer ulik. Barnetrygdens bidrag til utjevning, målt i endring av Gini-koeffisienten, har falt fra 0,006 i 2005 til 0,003 i 2016. Tall for hele populasjonen (regnet ut fra inntekt etter skatt per forbruksenhet) viser også at

barnetrygden over tid har hatt et fallende bidrag til utjevning, bl.a. som følge av nominell videreføring siden 1996. Den nominelle videreføringen bør ses i lys av at

foreldrebetalingen i barnehager har blitt redusert og at fradraget for pass og stell av barn har blitt økt.

Tabell 7.15 Utvikling i fordeling av samlet inntekt etter skatt hhv. med og uten utbytte og med og uten barnetrygd i perioden 2006 til 2016 for yrkestilknyttede¹ målt ved Gini-koeffisienter

1 Lønnstakere og selvstendig næringsdrivende med yrkesinntekt på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn det enkelte år.

2 Barnetrygd er med i inntektsbegrepet.

3 Utbytte er med i inntektsbegrepet.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer mellom europeiske land. Figur 7.3 viser Gini-koeffisienten i EU-28 og for enkelte land i Europa for årene 2015 og 2016. Figur 7.4 viser tilsvarende for årene 2007 og 2016. Telleenheten i

utregningene av Gini-koeffisientene i figuren er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene og figurene for øvrig i avsnitt 7.3, er derimot kun basert på inntekt per person.

Figur 7.3 viser at inntektsulikheten er målt til å være noe lavere i Norge enn i de andre nordiske landene med unntak av Island (der inntektsulikheten har gått betydelig ned siden 2007) og betydelig lavere enn i EU-28. Figuren viser en Gini-koeffisient for Norge på 0,25 i 2016, som er litt høyere enn nivået i 2007. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-28 til 0,308 i 2016.

Figur 7.3 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2015 og 2016 per forbruksenhet i EU-28³ og for enkelte land i Europa. Målt ved

Gini-koeffisienten

1 Eurostat har ikke publisert tall for Island 2016.

2 Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenlikninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt

inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

3 Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

Figur 7.4 Fordelingen av husholdningenes disponible inntekt i 2006 og 2016 per forbruksenhet i EU-28² og for enkelte land i Europa. Målt ved

Gini-koeffisienten

1 Eurostat har ikke publisert tall for Island 2016. I figuren er Gini-koeffisienten for 2015 lagt til grunn.

2 Inntektsbegrepet til Eurostat er forsøkt harmonisert så langt det lar seg gjøre for å kunne foreta direkte sammenlikninger mellom land. Blant annet utelater Eurostat realisasjonsgevinster/-tap i sitt

inntektsbegrep, mens dette er inkludert i den norske nasjonale inntektsstatistikken. Personer i studenthusholdninger inngår i tallene fra Eurostat.

3 Gini-koeffisienten for EU-28 er beregnet av Eurostat. EU-27 til og med 2009.

Kilde: Eurostat.

7.3.4 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn