Boks 5.5 Sammenlikning av lønnskostnader
6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene
- Disponibel realinntekt for Norge steg med 4,5 prosent fra 2016 til 2017. Både produksjonsvekst, endringer i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt til veksten.
- Regnet per innbygger var veksten i disponibel realinntekt 3,7 prosent, mot en nedgang på henholdsvis 4,2 og 3,2 prosent i 2015 og 2016. Dette er den høyeste veksten siden 2008, da den var på 4,7 prosent.
- Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt) er foreløpig beregnet til 79 prosent i industrien i 2017. Dette var 4 prosentpoeng lavere enn i 2016, og nærmere lønnskostnadsandelen før finanskrisen. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent, mens gjennomsnittet de siste 20 årene var 80 prosent.
- I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er lønnskostnadsandelen beregnet til 66 prosent i 2017. Dette er litt høyere enn i 2016, men likevel litt lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, som er på 67 prosent.
- Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige
nasjonalregnskapstall med 2,4 prosent i 2017. Regnet per innbygger var økningen 1,6 prosent.
6.1 Disponibel inntekt for Norge
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 6,5 prosent fra 2016 til 2017. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2 810 milliarder kroner i 2017, noe som utgjør 532 000 kroner per innbygger.
Disponibel realinntekt for Norge økte med 4,5 prosent fra 2016 til 2017, mot nedgang både i 2015 og 2016 på hhv 3,2 og 2,4 prosent. Regnet per innbygger vokste realinntekten med 3,7 prosent. Både produksjonsvekst, endring i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, jf. tabell 6.2. Produksjonsvekst utenom
petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,7 prosentpoeng, mot 0,8 prosent i 2016. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,3 prosentpoeng, 0,1 prosentpoeng mer enn året før. Utviklingen i bytteforholdet bidro til å trekke opp realinntekten med 1,9 prosentpoeng, etter negativt bidrag de fire foregående årene.
Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,6 prosentpoeng i 2017, mot et bidrag på 0,7 prosentpoeng i 2016.
I siste 10-årsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 12 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig vekst på 1,1 prosent. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i
petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har derimot i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden.
Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017*
Bruttonasjonalprodukt 2609 2431 2594 2796 2968 3076 3147 3118 3117 3279
- Kapitalslit 367 396 414 437 461 485 523 555 572 580
= Nettonasjonalprodukt 2242 2035 2180 2359 2507 2591 2624 2563 2545 2699 + Formuesinntekt mv., netto -12 13 28 26 24 33 99 129 150 164
= Nasjonalinntekt 2230 2048 2208 2385 2532 2624 2723 2692 2695 2863 + Stønader mv., netto -22 -30 -36 -40 -39 -47 -49 -56 -56 -53
= Disponibel inntekt for Norge 2209 2018 2172 2345 2491 2577 2674 2636 2639 2810
* Foreløpige tall for 2016 og anslag for 2017.
1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før
*Foreløpige tall for 2016 og anslag for 2017.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Teknisk beregningsutvalg.
Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2007=100
* Foreløpige tall
1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent
Gj.snitt 2008-2017 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017*
Disponibel realinntekt for Norge 1,1 11,1 -11,2 3,4 4,9 3,8 0,6 1,2 -3,2 -2,4 4,5
* Foreløpige tall for 2016 og anslag for 2017.
1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs.
innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.
2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling
Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 6,2 prosent i 2017, mot en reduksjon på 1,4 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.
Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017*
Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.
Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 12 prosent fra 702 milliarder i 2016 til 787 milliarder i 2017, i følge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og er derfor forbundet med noe usikkerhet. Driftsresultatet for 2015 og 2016 er revidert med henholdsvis -1,8 og 5,0 milliarder kroner siden TBUs rapport for 2017. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i
petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass, og i 2017 bidro
petreoleumsvirksomheten til å trekke opp driftsresultatet med 83 milliarder kroner, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var tilnærmet uendret fra
2016 til 2017, ifølge de foreløpige tallene. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet gikk opp fra om lag 26 prosent i 2016 til om lag 33 prosent i 2017 ifølge foreløpige tall.
Industriens driftsresultat steg med om lag 34 prosent fra 29 milliarder i 2016 til i
underkant av 39 milliarder i 2017. Det var hovedsaklig råvarebasert industri som trakk opp veksten. I disse næringene økte driftsresultatet fra 13 milliarder i 2016 til 23 milliarder i 2017. Driftsresultatet i verkstedindustri og skipsbygging ble redusert fra 2016 til 2017.
Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte noe fra 2016 til 2017. Driftsresultatet i industrien er justert ned med
henholdsvis 9,5 og 8,1 milliarder kroner i 2015 og 2016 siden TBUs rapport for 2017. Det meste av nedjusteringen var i verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er
næringene gruppert annerledes enn i kapittel 6.
Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017*
* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger. Dette gjelder særlig når man ser på enkelte næringer. For markedsrettet virksomhet for perioden 2008-2015varierte revisjonene mellom foreløpige og endelige tall mellom -57 milliarder i 2009 og +54 milliarder i 2011.
1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
De foreløpige tallene for 2017 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 572 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra 2016. Markedsrettet virksomhet hadde en
lønnskostnadsvekst på 3,0 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 030 milliarder kroner i 2017. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 4,4 og 4,8 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.
Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.
Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 66 prosent i 2017, som er litt lavere enn gjennomsnittet de ti siste årene.
Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 79 prosent i 2017. Dette er den laveste andelen siden 2010. I årene 2011-2016 var andelen i gjennomsnitt 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2008-2017 var gjennomsnittlig
lønnskostnadsandel 83 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1998-2007. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.
Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1
* Foreløpige tall for 2016 og anslag for 2017.
1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig
tjenesteyting.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til
petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 95 prosent i 2017, dette var en økning fra 85 prosent i 2016. Siden 2010 har lønnskostnadsandelen økt med 20 prosentpoeng. Den høye andelen i 2017 forklares med høyt negativt driftsresultat i næringsgruppen som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomheten. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostandsandelen 83 prosent. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultat og lønnskostnadsandel i denne næringsgruppen.
Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 75 prosent i 2017, dette var noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013-2017. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 68 prosent i 2016, dette var også noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013-2017.