3 Konsumprisutviklingen i Norge
3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2018
For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 3.7.
3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene
De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 3.5. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige
hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.
Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen,
verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i
importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).
Tabell 3.5 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2017 til 2018. Prosentvis vekst fra året før
2017 2018
Importveid valutakurs1 -0,8 0,0
Konsumprisvekst i euroområdet 1,6 1,6
Prisvekst på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne2 1,9 0,8
Råolje i NOK 15,4 10,0
Elektrisitetspris3 9,3 6,0
1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.
2 Eksportpriser, i utenlandsk valuta. veiet sammen med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.
3 Prisen på elektrisk kraft som husholdningene betaler ifølge KPI.
Kilde: Beregningsutvalget.
Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide
kursindeksen svekket kronen seg mot slutten av 2017 og var ved inngangen til 2018 nesten 4 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2017. Deretter styrket kronen seg gjennom januar, før den svekket seg noe i begynnelsen av februar. De sju første ukene i 2018 var kronen nesten 1½ prosent svakere enn gjennomsnittet for 2017. Det legges til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil være uendret fra 2017 til 2018. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i
importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 1,7 prosent fra 2017 til 2018, jf. tabell 3.6. Dersom den importveide kronekursen blir 4 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng i 2018, jf. tabell 3.7.
Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep.
Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen fremover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene.
Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.
Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostander for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Den importerte prisveksten, som i Kvarts er representert ved konsumprisveksten i euroområdet og veksten i eksportprisene hos våre viktigste
handelspartnere, er i gjennomsnitt ventet å gå ned fra 2017 til 2018, se tabell 3.5.
Spotprisen på råolje (Brent Blend) har tatt seg opp gjennom 2017 og endte som årsgjennomsnitt på 452 kroner pr. fat i 2017, nesten 75 kroner høyere enn i 2016.
Oljeprisen tok seg opp i januar og var ved utgangen av måneden på rundt 70 dollar pr. fat.
Siden har oljeprisen gått ned og ble 20. februar notert til 65 dollar eller om lag 510 kroner
pr. fat. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen skal falle litt i tiden framover.
Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en oppgang i oljeprisen på 10 prosent fra 2017 til 2018, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2018 på om lag 500 kroner pr. fat. Oljeprisforutsetningen er for eksempel forenelig med en oljepris på 65 USD pr. fat og en dollarkurs på 7,70 kroner. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 20 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,2 prosentpoeng, jf. tabell. 3.7. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.
Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 9,3 prosent fra 2016 til 2017. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 20. februar variert mellom 25 og 48 øre pr. KWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2017 pr. 20. februar, gir en gjennomsnittlig systempris på nesten 30 øre pr. KWh, mot en gjennomsnittlig systempris på 29,8 øre pr. KWh i fjor. To tredjedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de
resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert avgifter økte 1.
januar 2018 med om lag 3,5 prosent, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil stige med 6 prosent fra 2017 til 2018. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 3.7 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen. Det innebærer en direkte effekt på om lag 0,36 prosentpoeng og en indirekte effekt, ved at elektrisitet er en innsatsfaktor i mye
produksjon, på om lag 0,05 prosentpoeng.
Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget som Stortinget vedtar.
Avgiftsopplegget for 2018 er ventet å bidra til å trekke opp KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng i 2018.
3.2.2 Modellresultater
I Kvarts antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader.
Beregningene som ble gjennomført med Kvarts i februar 2018 viser at kostnadsveksten vil avta fra 2017 til 2018, både som følge av lavere vekst i lønnskostnader per produserte enhet og lavere vekst i importpriser målt i norske kroner, se tabell 3.6. Det trekker isolert sett i retning av at den underliggende prisveksten, målt ved endringer i KPI-JAE, vil gå ned fra 2017 til 2018. Om lag stabil vekst i husleiene, som har en vekt på nærmere 20 prosent i KPI, trekker i motsatt retning. Modellberegningen gir en vekst i KPI-JAE på 1,6 prosent og en vekst i KPI på 2,0 prosent i 2018. Målt som vekst over fire kvartaler
indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil øke jevnt gjennom året, fra 1,3 prosent i 1. kvartal til 1,9 prosent i 4. kvartal. Også prisveksten målt ved KPI antas å tilta gjennom året, fra 1,9 prosent i 1. kvartal til 2,1 prosent i 3. og 4.
kvartal.
Et anslag på KPI-veksten på 2,0 prosent er 0,4 prosentpoeng høyere enn
Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor og 0,1 prosentpoeng høyere enn hhv.
Statistisk sentralbyrås anslag fra november i fjor og Norges Banks anslag fra desember i
fjor, jf. tabell 4.7 i kapittel 4. Forskjellene kan i noen grad føres tilbake til forutsetningene om oljepris, elektrisitetspris og valutakurs.
Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter
2017 2018
Lønnskostnader per produsert enhet1 1,6 1,2
Importpriser, tradisjonelle varer 3,7 2,6
- Konsumrelaterte importvarer2 2,1 1,7
1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.
2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.
Tabell 3.7 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2018 og
virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen1
1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året
KPI 1,9 2,0 2,0 2,1 2,0
KPI-JAE 1,3 1,6 1,6 1,9 1,6
Virkninger på KPI av:
10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris elektrisitetsprisvekst
+/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/- 0,4 4 prosent svakere/sterkere krone +/- 0,4 +/-0,5 +/-0,5 +/-0,5 +/-0,5 20 prosent høyere/lavere oljepris +/-0,2 +/-0,3 +/-0,2 +/-0,2 +/-0,2
1 Resultatene avhenger av marginer i varehandelen. Uendrede marginer i varehandelen fra 2017 til 2018 gir en vekst i hhv. KPI og KPI-JAE på 1,8 og 1,4 prosent i 2018. Antagelse om at marginene skal tilbake til normalinvåer fra og med 1. kvartal 2018 gir en vekst i hhv. KPI og KPI-JAE på 2,0 og 1,6 prosent.
Figur 3.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1
1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.
3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2018
Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,0 prosent fra 2017 til 2018. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Tabell 3.7 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 2 prosent i 2018.