Kapittel 2 Sosiale skillelinjer i tenåringenes utdannings atferd
2.6 Høystatusungdom tar tiden til hjelp
Nå slipper vi 1 974-kullet og hopper til avgangskullet fra ung
domsskolen i 1980 (9. klassinger) (Edvardsen 1991). I tabell 2.6 ser vi at seks av ti høystatusungdommer som avsluttet 9. klasse i 1 980 manøvrerte inn i høyskole- eller universitetssystemet uansett kjønn innen utgangen av 1 988. 73 prosent av guttene og 78 prosent av jentene realiserte en utdanning på artiumsnivå eller høyere. Det var nesten ingen som avsluttet utdanningen etter grunnskolen (en prosent), og det var svært få som ikke fullførte en eller annen utdanning ut over grunnskolenivå (tre til fire prosent). To av ti valgte et praktisk fag eller utdanning i skjæ
ringspunktet mellom allmennfag og yrkesfag. Ca. 16 prosent fullførte artium, og gikk deretter ut i arbeidslivet.
38 Det forhindret selvsagt ikke at hØystatusgruppene var sterkt overrepresentert over alt, dvs. enten vi snakker om Grorud eller Ris.
Tabell 2.6 Elever fra 9. klasse grunnskolen våren 1980 fordelt etter høyeste utdanning høsten 1988. Kjønn og sosial bakgrunn. Prosent.
Sosialgruppe
Høyeste utd.nivå I(=høy) Il III IV(=lav)
Påbegynt universitets- Menn 58 35 1 8 1 4
eller høyskolestudier Kvinner 61 38 24 16
Fullført treårig Menn 15 14 9 6
allmennfag Kvinner 17 20 15 13
Fullført annen videre- Menn 23 43 59 59
gående utdanning Kvinner 19 35 50 56
Påbegynt, ikke fullført Menn 3 4 4 5
videregående utdanning Kvinner 2 4 4 4
Grunnskoleutdanning Menn 1 4 10 16
Kvinner 1 3 7 11
Menn 100 100 100 100
Sum Kvinner 100 100 100 100
Kilde: Edvardsen (199 1 : 41, etter upubl. tabeller SSB).
I statusgruppe 4 var situasjonen en helt annen ved utgangen av 1 988. 15 prosent av jentene og 21 prosent av guttene avsluttet utdanningen etter grunnskolen eller hoppet av i videregående skole før utdanningen var fullført. Mindre enn 20 prosent fortsat
te på universitet eller høyskole etter et avsluttet treårig løp i videregående skole39• Inkluderes artium, var det 19 prosent av
39 NHO-rapporten "Underveis" følger også dette grunnskolekullet frem til 1980.
Det er noen ungdommer som manØvrerer inn i høyskolesystemet med utgangs
punkt i handels- og kontorfag og håndverks- og industrifag, men det fremgår ikke klart av teksten om disse elevene gikk veien via artium. Hvis vi forutsetter at de ikke gjorde det, indikerer rapportens strømningsanalyse at ca. ni av ti universitets- og høyskoleelver fra grunnskolekullet 1980 kom fra allmennfaglig studieretning (se ibid: 32).
60
guttene og 29 prosent av jentene som tok artium eller som fortsatte i høyskolesystemet. Seks av ti valgte annen utdanning enn gymnas og fullførte denne.
Siden disse statusforskjellene til forveksling ligner på de ulikhetene som fremkom ved kursplanvalget i 7. klasse blant avgangselevene i 1974 (tabell 2.2), er det sannsynlig at det ikke var noen sosial utjevning i rekrutteringen til universitets- og høyskolesystemet først på 80-tallet (uansett norm), det vil si fire til seks år etter at lov om videregående opplæring ble gjennom
ført her i landet ( 1 . jan. 1 976). Samtidig har den totale artianer
frekvensen økt til drøyt 40 prosent i avgangskullet. Det er (og var) mange som tok tiden til hjelp, men holder vi oss til guttene, synes det å være vanskelig å heve frekvensen i sosialgruppe 4 særlig over 20 prosent. Siden sosialgruppe l når nærmere 75 prosent til slutt, kan det virke som om det (relativt sett) er flere ungdommer med høy sosial status som tar tiden til hjelp enn hva tilfellet er blant ungdommer med lav sosial status. I lavstatus
gruppen er det tilsynelatende en avskalling hele veien, mens den andelen høystatusungdommer som til syvende og sist tar artium og og eller begynner på universitets- og høyskole, til forveksling er lik den andelen som i 1972 valgte høyeste kursplan i ung
domsskolen. Selv om vi snakker om ulike årskull, er neppe dette sammenfallet tilfeldig. Det er akkurat som om vi observerer at denne sosialgruppen stanger i "prestasjonstaket", ja, at den allerede gjorde det midt på 70-tallet.
Vi observerer også interessante kjønnsforskjeller. Jentene realiserer gjennomgående høyere utdanning enn guttene, særlig blant lavstatusungdom, men de virkelig store kjønnsforskjellene går antagelig på tvers av utdanningsir.ndelingen i tabell 2.6.
Edvardsen (1991) viser med andre ord at langs en inndeling etter kompetansenivå basert på skillet teoretisk-praktisk, er de sosiale forskjellene på 80-tallet langt større enn kjønnsforskjellene. Når vi går over til å sammenligne gutter i kapittel 3, kan vi nærmest si at sosial ulikhet stilles på spissen. Har det vært endringer i jentenes utdanningsorientering på 80-tallet, når vi tillater en mer
spesifikk studieretningsinndeling enn i tabell 2.6?
Er prestasjonseliten blant jentene på fremmarsj over hele linjen?
Figur 2.3 indikerer at de kjønnsspesifikke valgene i videregående skole har endret seg lite fra 1976 til 1986. Mens gutter med praktisk legning og interesse fortrinnsvis valgte håndverks- og industrifag når de ikke valgte allmennfag, ca. 80 prosent av elevene på denne studieretningen var gutter både i 1976 og i 1 986, valgte praktisk orienterte jenter handels- og kontorfag, husholdningsfag eller helse- og sosialfag. 70-90 prosent av elevene på disse studieretningene var jenter både i 1976 og i 1986. Det er også interessante skillelinjer mellom jenter og gutter langs dimensjonen "filolog-realist" innen de allmennfaglige studieretningene (som ikke fremgår av figuren). Det er for eksempel svært få gutter som velger språklig studieretning når de først velger allmennfag40•
40 Iversen (i Grue m.fl. (red.) 1986: 14) oppsummerer forskningen på atferds
messige og kognitive forskjeller mellom jenter og gutter slik: "I et omfattende verk, "The Psychology of Sex Differences", går forfatterne E.E. McCoby og C.N. Jaklin (1974) kritisk gjennom den viktigste litteratur om emnet. En svakhet er at det overveiende antall undersøkelser er utført på amerikansk middelklasse og at det er svært få tverrkulturelle undersøkelser ( ... ) Forfatterne utelukker at det er noen reelle forskjeller i evne til å lære, evne til å analysere og i å oppfatte syns- og hørselsinntrykk (mellom jenter og gutter). Videre synes det å være en myte at piker er mer sosiale enn gutter, at de er mer påvirkelige, at de har lavere selvtillit, at de har mindre ærgjerrighet og at arv preger dem mer enn miljø ( ... ) Tilbake står fire egenskaper (tre av dem er kognitive) hvor forfatterne synes forskjellene er overbevisende reelle. Piker er mer verbale, mens gutter har større evne til å oppfatte og bearbeide romlige sanseinntrykk (romforståelse). Gutter har videre større matematiske evner og er mer aggressi
ve". I den grad dette er riktig, kan mao. en del av preferanseforskjellene mellom kjønn i figur 2.3 knyttes til kjønnsspesifikke kognitive ulikheter.
Deretter får man krangle med sosiobiologene om forskjellen skyldes rollesosia
lisering eller om den også har en genetisk basis.
62
Figur 2.3 Andel jenter på ulike studieretninger i videregående skole i 1976 og i 1986 i prosent av alle elever på hver enkelt studieretning.
Figuren er ikke korrigert for klassifiseringsendringer. Kilde: Severeide (1989: 76).
KVINNEANDEL (PROSENT)
1 00
���---90 80 70 60 50 40 30 20 1 0
O ���������
Figurforklaring:
0 1 976 I11III 1 986
HEL og SOS=helse- og sosialfag og helsevern, HUSHOLD=husholdningsfag, KONTOR=handels- og kontorfag, ALMFAG=allmennfag, IDRETT=idrettsfag, PRIffRSP=primærnæringsfag og transportfag, INDUST=håndverks- og industrifag.
I universitets- og høyskolesystemet observerer vi en interessant effekt av klassifiseringsendringene fra 1976 til 1986 (jfr. figur 2.4). Mens jenteandelen i gymnaset passerte 50 prosent rundt 1 974, passerte jenteandelen i høyskolesystemet først 50 prosent midt på 80-tallet, blant annet ved hjelp av at en rekke klassiske jenteutdanninger fikk høyskolestatus. Virkningen ble at jentene i høyskolesystemet marsjerte fremover i alle fag, også i de tradisjonelle guttefagene. I 1976 var jentene ekstremt under
representert i landbruksfag, transportfag, tekniske fag, allmennfag og i (restkategorien) tjenesteyting og forsvar på høyskolenivå.
Figur 2.4 Andel jenter på ulike fag i høyskolesystemet i 1976 og i 1986 i prosent av alle elever på hvert enkelt fagfelt. Figuren er ikke korrigert for klassifiseringsendringer. Kilde: Severeide (1989: 76).
KVINNEANDEL (PROSENT)
1 00�---�
90
80 I.L �
70 en -. «
60 �
O z
« �
50 w (!J
I:::
i1:
40 O z �
30 -I «
20 1 0
O
Figurforklaring:
LÆRER=undervisning, HUMAN=humaniora, HELSE=medisinske fag,
ADM og SAMF=samfunnsfag og jus, PRIlfRSP=primærnæringsfag og transport, IND og TEKN=industri og teknikk, ALMFAG=allmennfag,
TJ og FORS=tjenesteyting og forsvar.
Innen tjenesteyting og forsvar, og naturfag og teknikk ble jente
andelen fordoblet i løpet av ti år, men fortsatt utgjør den mindre enn en fjerdel av studentene innen disse fagene. Samtidig er det også blitt flere jenter, relativt sett, innen tradisjonelle jentefag som undervisning, humaniora (språk og historie) og helse- og sosialfag. Disse fagene er med andre ord blitt enda mer kvinne
dominert på 8D-tallet enn de var i utgangspunktet. Om dette får konsekvenser for rekrutteringen til ledende stillinger i forvaltning og næringsliv, er det vanskelig å uttale seg om før man studerer hvilken type utdanning det er tale om, for eksempel lege fremfor
64
sykepleier, hovedfag fremfor cand.mag-nivå innen samfunnsfag, jus og humaniora osv. Grunnen til at dette er av betydning, er at
vi må regne med at antall ettertraktede posisjoner som skal
bekles i en fase med sterk ekspansjon i utdanningssystemet, neppe øker i takt med selve utdanningsøkningen.
Det betyr neppe at høyutdanningsgruppene må regne med utstrakt ledighet. Det betyr bare at det vil være en tendens til inflasjon i de kravene som stilles til formalkompetanse hos kanskje særlig funksjonærer (og ledere) i forvaltning og nærings
liv, eller som Boudon ( 1974A) uttrykker det: More educationfor the same social rewards.
Det er vanskelig å uttale seg om prestasjonseliten blant jentene er i ferd med å endre preferanser, men det virker ikke slik. Når definisjonen av høyskoleutdanning utvides til å omfatte sykepleierutdanningen, lærerutdanningen, sosionomutdanningen osv. på slutten av 70-tallet, gjør jentene ett hopp fremover langs hele linjen, men antagelig primært i utdanninger som befinner seg på laveste postgymnasiale nivå. Argumentet for at vi likevel bør sammenligne før og etter klassifiseringsendringen, er at en til skriving av høyskolestatus neppe representerer en ren formali
tet. Den kan også tenkes å gi utbytte i kroner og Øre og i status og prestisje på litt sikt, ved at termen "grupper det er natulig å sammenligne oss med" statusmessig, inntektsmessig osv., utvides etter definisjonsendringen. Vi konkluderer med at preferansene synes å være relativt stabile også langs kjønnsdimensjonen fra 70- til 80-tallet, men at vi kan ane konturene av at prestasjons
eliten blant jentene i større grad utfordrer guttene innen deres klassiske felt enn det som var tilfellet midt på 70-tallet.