Faktorer som kaster lys over prestasjonsforskjeller i grunnskolen

Vi har sett at ulik fordeling av karakterer i ulike sosiale sjikt er en viktig kilde til sosial ulikhet i rekrutteringen til teoretisk videreutdanning og dermed til den delen av arbeidsmarkedet som er regulert av bestemte krav til teoretisk kompetanse. Vi kan nå spØrre hva vi vet om kilden til disse prestasjonsforskjellene.

Knudsens ( 1980) undersøkelse av avgangselevene fra ungdoms­

skolen i Bergen i 1974 peker på fem andre kilder til prestasjons­

forskjeller enn sosial status, som dessuten hjelper oss til å forstå hvordan statusforskjeller arter seg i praksis når vi studerer virkningen av status på utbyttet av skolegangen (tabell 2.4).

Tabell 2.4 uttrykker at et utvalg avgangselever som er helt like i familieressurser (les: status)32, prestasjonsforventninger, arbeidsinnsats, fritidsaktiviteter og søskenressurser, har 45 pro­

sent mindre variasjon (varians) i prestasjoner i 9. klasse enn et vilkårlig utvalg elever etter de samme variable kjennetegnene ved individene. 45 prosent "forklart varians" er mye i en modell med

32 Denne indikatoren på sosial bakgrunn omfatter flere aspekter ved oppvekst­

vilkårene enn de som inngår i f.eks. Skredes statusindeks. Knudsen operasjona­

liserer fars yrkesposisjon, foreldrenes kunnskaper, foreldrenes språklige ressurser og familiens økonomi og livsstil. "Grad av boklighet i hjemmet", foreldrenes utdanning og inntekt inngår f.eks. i denne ressursindeksen (ibid: 1 00 ff.). Coleman m.fl. ( 1966: 299) kaller dimensjonene objektive bakgrunnsfakto­

rer. Vi leser dem som sosial status, fordi vi kan regne med at de er hØyt korrelert med en inndeling av oppvekstvilkår etter fars yrkesstatus.

50

Tabell 2.4 Forhold som kaster lys over prestasjonsforskjeller siste år i grunnskolen. Økning i forklaringskraft som økning i forklart varians i prosent. Trinnvis regresjon. Kilde: Knudsen (1980: 327). Netto effekt kontrollert for faktorens rekkefølge i modellen i parentes (Pri-kvadratet).

Uavhengige variable Rekkefølge Varians (%) (Pri-kvadrat)

*Familieressurser 1 17 (17)

*Foreldrenes

prestasjonsforventning 2 25 (9)

*Elevenes

prestasjonsforventning 3 30 (7)

* Arbeidsinnsats 4 36 (8)

*Fritidsaktiviteter 5 39 (6)

*Søskenressurser 6 45 (10)

Tabellforklaring:

Forklart varians angir den delen av variasjonen på den avhengige variabelen (prestasjons­

forskjellene) som fanges opp av den beste lineære kombinasjon av verdiene på de uavhengige variablene (regresjonen). Best betyr den rette linje som minimerer de kvadratiske avvikene mellom faktiske observasjoner av elevenes prestasjonsnivå og estimert prestasjonsnivå vha. regresjonslinjen, dvs. som predikerer prestasjonsnivået ved hjep av kombinasjoner av familieressuser, forventninger, arbeidsinnsats, fritidsaktivitet osv.

Pri-kvadratet er et effektmål som angir økningen i forklaringskraft (forklart varians) når man innfører en ny uavhengig variabel i modellen og dividerer økningen med den uforklarte variasjonen (variansen) som gjenstår før variabelen ble inkludert i modellen.

Dette målet tar hensyn til at variable som er korrelert innbyrdes, får større effekt (netto) når de legges inn tidlig enn sent i modellen. Pri-kvadratet "kontrollerer for" rekkefølgen i regresjonen.

det enkelte individ som enhet i analysen. Det er betydelig utsagnskraft i Knudsens modell. For det andre dokumenteres det at prestasjonsforventninger, arbeidsinnsats, fritidsaktivitet og søskenressurser har statistisk pålitelig effekt på prestasjonsnivået uavhengig av sosial bakgrunn eller familieressurser. Dette er en viktig observasjon, fordi den peker på betydningen av å skille mellom eksistensen av et kunnskapsreservoar (for eksempel foreldrenes formelle utdanning eller status) og formidlingen av dette reservoaret til barna. Ressurser som har en effekt, er

natur-lig nok formidlede ressurse23. Samtidig indikerer den sterke sosiale effekten på prestasjonsnivået at der ressursene særlig finnes, blir de også normalt overført (17 prosent effekt)34. Alle disse kjennetegnene ved elevene som påvirker prestasjonsnivået i tabell 2.4, er relativt sterkt innbyrdes korrelert. De henger tett sammen i en kjede. Det betyr at familieressurser eller status ofte arter seg som kombinasjoner av prestasjonsforventninger hos foreldre og hos den enkelte eleven, som ulik tilbøyelighet til å bruke tid på skolearbeid, og som ulike prioriteringer i fritiden.

Satt på spissen: Hvis målet er å gjøre det godt på skolen, er det mer fruktbart å ha bøker som hobby (skolekomplimentære aktiviteter) enn at man foretrekker å hygge seg sammen med venner og kjente på den lokale kafeen på fritiden (skolekonkurre­

rende aktiviteter). Samtidig vil verken prestasjonsforventninger, arbeidsinnsats eller prioriteringer på fritiden oppstå i et tomrom.

Disse holdningene og aktivitetene refererer utvilsomt til tidligere prestasjonseifaringer, og vil nok statistisk sett være en brukbar indikator på prestasjonsnivået før registreringen finner sted. Det er vanskelig å tenke seg en innsats som opprettholdes over lang

33 Coleman (1990) og Coleman og Hoffer (1987) knytter denne nyanseringen til begrepene kulturell og sosial kapital. Det er den sosiale kapitalen som er viktig. Det hjelper ikke om foreldrene har ressursene, hvis de ikke involverer seg i sine barns kunnskapsutvikling.

34 Forklart varians (17 prosent) er utvilsomt et abstrakt mål på ulikhet. Hvis vi forutsetter at fordelingen på familieressurser og prestasjoner er tilnærmet A­

formet (ikke for skjev), kan kvadratroten av forklaringskraften (=.4) leses som en prosentforskjell på følgende måte: Velg ut en gruppe elever som har et prestasjonsnivå under gjennomsnitt uten at de har laveste prestasjonsnivå, og en gruppe elever som har et prestasjonsnivå over gjennomsnitt uten at de har høyeste prestasjonsnivå. Neglisjer resten av prestasjonsfordelingen. Man vil da (tilnærmet) observere at det er 40 prosentpoeng flere høystatusungdommer i det Øvre prestasjonsskiktet enn lavstatusungdommer. Prosentdifferansen, eller den statistiske effekten av status på prestasjoner slik den fremtrer i en prosenttabell med fire utfall, er (tilnærmet) 40 prosent når forklart varians er 17 prosent.

Dette er en tommelfingerregel for oversettelse av et standardisert samvaria­

sjonsmål til en prosentdifferanse. Hvis fordelingen er meget skjev, gjelder ikke denne regelen (Se Grøgaard og Ugland 1992: 1 10--1 13 og 230--233).

52

tid hvis den ikke gir noe utbytte, selv om et pliktetos sikkert kan balansere innslaget av instrumentalisme i en periode3s•

Skolens output er ikke bare kunnskaper og karakterer, men også ambisjoner og selvtillit. Prestasjonsnivået er relativt høyt korrelert med svarene på spørsmål om følelsen av styring med eget liv. De færreste setter pris på å få dårlige karakterer:

"Karakterene har med andre ord en klar signalfunksjon også innad, det vil si for elevens egen opplevelse av seg selv og sine muligheter. Karakterene sorterer dermed elevene utover den formelle køordningen for videre utdanning og yrkesliv. Elevene deles inn i et hierarki av både kompetanse og selvtillit" (Knudsen 1980: 225-226). Man skal selvfølgelig være varsom med å legge for mye i slike svar, . men det er antagelig grunnlag for å hevde at elever med svake prestasjoner ikke bare får svakere muligheter reelt sett, de mister også i større grad troen på at de kan gjøre noe med sin egen situasjon. Det er da også Knudsens konklusjon på denne observasjonen.

2.5 Statusskillelinjer ebber ut, uten at