Brutto valgeffekt - skomakereffekten

Tabell 3.3 fordeler guttene i utvalget på en grovgruppering av studieretninger i videregående skole etter fars yrkeskompetanse.

Tabell 3.3 innfører mors realiserte yrkeskompetanse i tillegg. Vi ser at skillelinjene blir noe større når vi også inkluderer mødrene i sammenligningen, selv om bildet av sammenhengen mellom familieressurser og utdanningsorientering ikke endres.

Tabell 3.3 Høyeste rapporterte utdanning (type) blant 19-23-åringer 1990. Prosent.

Følger vi gruppeinndelingen i Lafferty og Knutsens statusindeks, finner vi at 37 prosent av fedrene i vårt minisamfunn er arbeidere eller håndverkere, ti prosent er. lavere funksjonærer, 1 8 prosent er midlere funksjonærer, 21 prosent er høyere funksjonærer og 15 prosent er selvstendig næringsdrivende. Rangeres fedrene etter deres realiserte yrkeskompetanse, fremstår 1 3 prosent som ufaglærte arbeidere, 45 prosent som faglærte arbeidere, håndver­

kere eller funksjonærer, 26 prosent har et yrke som forutsetter utdanning på laveste postgymnasiale nivå (ofte lavere og midlere funksjonærer), mens 16 prosent av fedrene er akademikere, i betydningen at de har et yrke som forutsetter utdanning på cand.mag-nivå eller høyere. Denne siste gruppen består ofte av midlere og høyere funksjonærer i forvaltning og næringsliv.

Utdanningstyper som omfatter 60--70 prosent i hver statusgruppe er uthevet i tabell 3.364•

64 Det er ikke alltid vi er helt sikre på hvilken studieretning i videregående skole høyskole- og universitetsstudentene kommer fra, men en krysslesning av Forsvarets egen utdanningsregistrering på sesjon (dvs. ved 1 8-19-årsalder) og svarene i spørreskjemaet indikerer at minimum 90 prosent - antagelig 95 prosent - av ungdommene som oppgir at de har avsluttet utdanning på høyskole- eller universitetsnivå før innkalling, kommer fra treåring allmennfag­

lig studieretning i videregående skole. Noen av disse studentene (ca. ti prosent) har vandret på kryss og tvers mellom handels- og kontorfag og allmennfag, og praktiske fag og allmennfag i videregående skole. De aller fleste som oppgir at de har kombinert allmennfag med noe annet, oppgir samtidig at allmennfag er høyeste avsluttede utdanning (der høyest refererer til klassetrinn). Hvis man har treårig allmennfag er det nesten nesten ingen i vårt utvalg som samtidig oppgir f.eks. treårig elektro, mekaniker eller markedsføring i tillegg. Man kan gjerne ha begynt utdanningen på allmennfag, og vandret "den gale veien" på et praktisk fag før man velger videreutdanning på en høyskole eller et universi­

tet - det vet vi strengt tatt ikke med sikkerhet -, men da gjerne via en ettårig eller maksimalt en toårig praktisk utdanning, når vi sammenholder opplysninge­

ne i spørreskjemaet med opplysningene i Forsvarets eget register. Til slutt:

Overensstemmelsen mellom spørreskjema og registeropplysninger er meget bra på utdanninger generelt, med ett unntak. Det er for få lærlinger som vil innrømme at de har gått veien om videregående skole (u avsluttet?) før de manøvrerte inn i en lærlingekontrakt. Det er sikkert ikke lett å innrømme dette, hvis det i ettertid oppleves som et nederlag, eller kanskje tom. som en "blind­

vei" mot det egentlige utdannings- og yrkes målet, som er betalt opplæring i arbeidslivet.

88

Tabell 3.4 Allmennfagfrekvensen (estimert) blant gutter midt på 80-tallet etter et mål på familieressurser som maksimerer effekten av sosial bakgrunn. Målet inneholder både familiedynamiske forhold og kombina­

sjoner av mors og fars status. Prosent.

Utdanningsvalg

Annet Allmennfag 100%=

Lavest: Score 0-1 :

Far hjemme+mor arbeiderl

far arbeider+mor borte 95 5 61 (2,5%)

Score 2-4:

Far arbeider+mor hjemmel 80 20 137 (5,6%)

håndv/lav postgymlfam.dym Score 5-7: Manuelt arb,

gjeme faglært hos begge 80 20 812 (33,3%)

Score 8-9: Far faglært+

mor opp til postgym 68 32 605 (24,8%)

Score 10-13: Far postgym+

mor opp til faglært 44 56 577 (23,7%)

Score 14-16: Far cand.mag+

og mor opp til postgym 25 75 186 (7,6%)

Høyest: Score 1 7:

Begge cand.mag+ 12 88 59 (2,4%)

Alle 63 37 2437(100,0%)

Det er til dels dramatiske forskjeller i status gruppenes utdan­

ningsvalg ved inngangen til videregående skole. Hvis far er ufaglært arbeider er det "bare" to av ti gutter som velger all­

mennfaglig studieretning etter obligatorisk skole. Halvparten velger praktiske fag, mens to av ti avslutter utdanningen etter grunnskolen og går rett ut i arbeid eller ledighet. Hvis far er akademiker, velger tre av fire gutter teoretisk utdanning etter 9.

eller 10. klasse. "Kun" 12 prosent tar praktisk utdanning. Det er nesten ingen (en prosent) som avslutter utdanningen som 16-åringer. Det går tilsynelatende et veiskille mellom sØnner av faglærte arbeidere og funksjonærer og (fortrinnsvis) funksjonærer

på laveste høyskolenivå i tabellen. Det er nesten 55 prosentpoeng flere akademikersønner enn arbeidersønner som velger teoretisk fremfor praktisk opplæring etter grunnskolen midt på 80-tallet.

Vi observerer et rekrutteringsbilde som er utrolig likt det bildet Aamodt tegnet for 1 974-kullet. Så selv om det langt fra er vanntette skott mellom statusgruppene, er deres reproduksjons­

evne imponerende! Hvis vi strekker familieressursskalen ved å inkludere mors realiserte (og usynlige) ressurser i tillegg, ser vi at vi får en kraftig strekk mellom ytterpunktene i tabellene 3.3 og 3.4. Når vi tilføyer at mange av de ungdommene som oppgir allmennfag som høyeste avsluttede utdanning i 1990 ligger i løypa til å velge høyskole- eller universitetsutdanning etter sivil­

eller militærtjenesten, øyner vi en sosial ulikhet i rekrutteringen til ulike utdanningsinstitusjoner som er like dramatiske som Edvardsen (1991) dokumenterte blant 9. klassingene i 1980, når status ble gjort opp åtte år senere (jfr. tabell 2.6). Dette kommer vi tilbake til.

I minisamfunnet vårt er det litt flere gutter som har praktisk legning og interesse enn det er gutter som har teoretisk legning og interesse. Seks av ti har valgt praktisk ved at de enten har gått rett ut på arbeidsmarkedet etter ungdomsskolen, eller de har valgt praktiske fag i videregående skole, eller de har (omsider) manøvrert seg inn i en lærlingekontrakt. 36 prosent valgte allmennfag i videregående skole og/eller fortsatte utdanningen på universitets- og høyskolenivå etter videregående skole. Drøyt ti prosent velger en utdanning som ligger i skjæringspunkt mellom praktiske og teoretiske fag. Rekrutteringen til disse linjene er resistent overfor fars yrkesstatus hvis handels- og kontorfag, estetiske fag, idrettsfag og helse- og sosialfag grupperes sammen.

Hvis vi hadde splittet opp studieretningene på linjer, ville vi selvsagt observert mange interessante skillelinjer innen hver studieretning, men da begynner det å bli få observasjoner i noen av cellene. Legges utvalgstallene til grunn, kan vi nevne at høystatusguttene er overrepresentert på språklig studieretning blant allmennfagene, på helse- og sosialfag, regnskap, økonomi,

90

språk og reiseliv på de "mellomliggende" linjene, og på elektro­

linjer og tekniske fagskoler innen de praktiske fagene.

3.3 Brutto evnenivåeffekt