Høringsinstansenes syn

Utvalgets forslag til aktsomhetsvurderinger er utledet fra FNs veiledende prinsipper for nærings-liv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og skal gjennomføres i tråd med disse. Aktsomhetsvurde-ringer er en egen prosess som skal gjøre virksom-hetene i stand til å kartlegge, forhindre, begrense og gjøre rede for sin håndtering av faktisk og potensiell negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Med

«negativ påvirkning» menes, ifølge utvalgets merknader til bestemmelsen, konsekvenser som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til selskapets virksom-het, produkter eller tjenester gjennom en forret-ningsforbindelse. Med konsekvenser som virk-somheten har «bidratt til» menes en aktivitet som forårsaker, legger til rette for eller oppfordrer til at en annen enhet forårsaker negativ påvirkning. Det omfatter ikke mindre eller trivielle bidrag. Denne forståelsen stammer fra kapitel II i OECDs ret-ningslinjer for flernasjonale selskaper.

I merknaden til bestemmelsen skriver utvalget at aktsomhetsvurderingene skal være risikoba-serte, gjentagende og forebyggende. Arten og omfanget av vurderingene og tiltakene som iverk-settes, vil avhenge av faktorer som selskapets størrelse, kontekst og alvorligheten av den nega-tive påvirkningen. Kartlegging og vurdering av negativ påvirkning krever en overordet analyse av egen virksomhet og forretningsforbindelser. Vik-tige innledende vurderinger kan eksempelvis være om driftsområdet eller produksjonsproses-sen er særlig risikofylt, eller om omgivelproduksjonsproses-sene ska-per særlig risiko. En sentral del av aktiviteten er å prioritere risiko for nærmere vurdering og hånd-tering. Når risiko for negativ påvirkning er sann-synlig og alvorlig vil det kreve mer omfattende vurderinger og tiltak. Vurderingene og tiltakene må tilpasses hvilke typer negativ påvirkning det gjelder.

Virksomhetene skal, ifølge utvalgets forslag til

§ 10 annet ledd, av eget tiltak minst gjøre offentlig rede for følgende med hensyn til egen virksomhet og leverandørkjeder:

a) En beskrivelse av virksomhetens struktur, driftsområde og leverandørkjeder, herunder styringssystemer og varslingskanaler for å for-hindre eller redusere negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold.

b) Virksomhetenes aktsomhetsvurderinger, her-under opplysninger om negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og

anstendig arbeid og vesentlig risiko for slik påvirkning.

c) Resultater av aktsomhetsvurderingene, her-under tiltak for å begrense alvorlig risiko eller skade og rette opp negativ påvirkning der det er påkrevd.

Annet ledd må ses i sammenheng med utvalgets forslag til § 7 om en rett til informasjon. Det må også ses i sammenheng med krav til redegjørelse om samfunnsansvar i regnskapsloven § 3-3 c før-ste ledd, der det kreves opplysninger i årsberet-ningen om «retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder» som foretaket benytter, blant annet når det gjelder hensynet til menneskerettigheter.

Redegjørelsen etter annet ledd skal i alle tilfel-ler omfatte informasjon om risiko og tiltak med hensyn til tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid, barnearbeid, diskriminering i sysselset-ting og arbeid, manglende respekt for retten til å etablere og slutte seg til fagforeninger og føre kol-lektive forhandlinger, samt helse, miljø og sikker-het, jf. utvalgets forslag til tredje ledd.

Redegjørelsen etter annet ledd kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regn-skapsloven § 3-3 c eller offentliggjøres på annen måte, jf. utvalgets forslag til fjerde ledd. Informa-sjonen skal være lett tilgjengelig. Det skal i årsbe-retningen opplyses om hvor redegjørelsen finnes offentlig tilgjengelig. Redegjørelsen skal etter utvalgets forslag til § 10 femte ledd underskrives av daglig leder og styre.

Forslaget om å utføre aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre en redegjørelse støttes av et samlet utvalg.

8.2.2 Høringsinstansenes syn

Digitalise-ringsdirektoratet, Equinor, Etisk handel Norge, Fai-rtrade Norge, Fellesrådet for Afrika, Forbrukerrå-det, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd, Kongsberg Grup-pen, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Nor-ges institusjon for Menneskerettigheter (NIM), Norsk Hydro (Hydro), Norsk Journalistlag, OECD-kontaktpunktet, Orkla, Raftostiftelsen, Regnskogfon-det, Responsible Business Advisors (RBA), Stat-kraft, Telenor, Universitetet i Bergen (UiB), Viken fylkeskommune og Yara International (Yara).

Ifølge NIM er selskapenes aktsomhetsvurde-ringer langt på vei nøkkelmekanismen under UNGP for å oppnå at selskaper respekterer men-neskerettigheter. Etisk handel Norge uttaler at alle deres medlemmer har forpliktet seg til å følge Etisk handel Norges prinsipperklæring som er basert på de ledende internasjonale standardene slik som UNGP, og der aktsomhetsvurderinger er den grunnleggende metoden for medlemmenes arbeid med etisk handel. Forum for utvikling og miljø uttaler at aktsomhetsvurderinger er et utmerket verktøy for å kartlegge og forebygge skade. Forbrukerrådet uttaler at en plikt til å gjen-nomføre aktsomhetsvurderinger bidrar til å sette mer fokus på problematikken i de virksomheter som i dag ikke jobber tilstrekkelig med utfordrin-ger knyttet til etikk og verdige arbeidsforhold.

Advokatforeningen uttaler at aktsomhetsvurderin-ger vil kunne bidra til bevissthet om menneskeret-tigheter og påvirkningsmuligheter blant annet ved at det legges til rette for at virksomheter kan iverksette tiltak for å redusere risiko og rette opp negativ påvirkning på menneskerettigheter. Dette er også, ifølge instansen, i samsvar med den inter-nasjonale utviklingen som går i retning av mer lov-regulering både i enkeltland og på europeisk nivå.

UiB uttaler at aktsomhetsvurderingsplikten er i tråd med deres ønske om forenklet oppfølging av kontraktskrav mot leverandører. Viken fylkes-kommune uttaler at plikten til å gjennomføre akt-somhetsvurderinger kan medføre merarbeid, men at fordelen for samfunnet og den enkelte bedrift veier opp for dette. Changemaker uttaler at det er høyst prisverdig at lovforslaget krever at norske bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger. Instan-sen uttaler at det er moralsk riktig, rettferdig og effektivt at bedriftene selv tar ansvar for mennes-kerettighetsbrudd i deres leverandørkjeder, frem-for at frem-forbrukere må ta ansvaret frem-for å handle etisk.

KFUK-KFUM uttaler at en aktsomhetsvurderings-plikt, sammen med kunnskaps- og informasjons-plikten, vil bidra til å ansvarliggjøre bedriftene og er helt avgjørende for at loven skal være effektiv.

8.2.2.2 Aktsomhetsvurderingens innhold og forholdet til UNGP og OECDs

retningslinjer

Bergen kommune, Changemaker, Mester Grønn og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er opptatt av at det fremkommer tydeligere i loven eller proposisjonen hva en aktsomhetsvurdering er og hva som forventes av virksomhetene for å utføre en tilfredsstillende aktsomhetsvurdering.

Mester Grønn uttaler at tydelighet vil sikre at det ikke blir en uforholdsmessig byrde for virksomhe-tene å gjennomføre lovens krav. Lovens krav må også, ifølge instansen, være mulig å gjennomføre uten at virksomhetene må forholde seg til kost-bare medlemskap eller konsulenter. Bergen kom-mune uttaler at det er sterkt varierende hvor grundige og omfattende aktsomhetsvurderingene er, og at det ofte fremstår som rutinebeskrivelser av mer generell karakter. LAG uttaler at det i akt-somhetsvurderingene bør stilles tydeligere krav til virksomheters interessentdialog og at aktsom-hetsvurderingene også bør inkludere analyser av maktforholdene mellom virksomhet og lokalsam-funn.

Flere høringsinstanser er opptatt av at aktsom-hetsvurderingsplikten bygger på og samsvarer med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs ret-ningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette gjel-der blant annet NIM som uttaler at det er et viktig og godt grep at det bygges på UNGP som er den allerede rådende standarden på området. OECD-kontaktpunktet støtter også lovforslagets prinsipp om at aktsomhetsvurderingen skal samsvare med FNs veiledende prinsipper. Dette innebærer, ifølge OECD-kontaktpunktet, at kravet, innenfor lovens område, også samsvarer med OECDs ret-ningslinjer og kravet der om å gjennomføre akt-somhetsvurderinger.

NHO uttaler at mange større virksomheter allerede driver med systematiske vurderinger, blant annet i henhold til UNGP. For virksomhe-tene, og antagelig for dem som etterspør informa-sjon, vil det, ifølge NHO, være en stor fordel at det er et felles sett av prinsipper som blir brukt uan-sett hvor i verden aktiviteten finner sted. Departe-mentet bør, ifølge NHO, derfor sørge for at en lov er utformet slik at bruk av disse prinsippene vil være i tråd med loven. Equinor, Hydro, Kongs-berg Gruppen, Statkraft og Yara mener også det er viktig at utvalget har lagt seg så tett opptil UNGP i sentrale deler av lovforslaget, og at de materielle kravene til aktsomhetsvurderinger og aktiv informasjonsplikt dermed ikke går lenger

enn det mange selskaper allerede har forpliktet seg til. Instansene uttaler videre at det vil være viktig at en endelig lovtekst gjenspeiler ordlyd og begreper fra UNGP. Sammen med forarbeidene vil det, ifølge instansene, klargjøre at det er UNGP som ligger til grunn for hvordan selskaper skal oppfylle lovens krav. Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd uttaler at det er svært viktig at næringslivet forpliktes til å gjennomføre gode og grundige aktsomhetsvurderinger slik at mennes-kerettighetsbrudd kan hindres proaktivt. Ifølge Changemaker og Kirkens Nødhjelp og Norges Kristne Råd bør tilfredsstillende aktsomhetsvur-deringer være så nært som mulig det som beskri-ves i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. RBA mener at en ekspli-sitt henvisning i loven til OECDs veileder for akt-somhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv vil styrke loven og forståelsen av hva som ligger i akt-somhetsvurderinger både for forbrukere, andre interessenter og ikke minst bedriftene selv.

8.2.2.3 Aktsomhetsvurderingens saklige virkeområde

OECD-kontaktpunktet påpeker at lovforslagets prinsipp om aktsomhetsvurderinger i hovedsak er i samsvar med OECDs retningslinjer og OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger, men at lovfor-slaget også er noe begrenset sammenlignet med disse. Instansen viser til at på grunn av avgrens-ningen i mandatet er korrupsjon og virkninger på det ytre miljø ikke omfattet av det foreslåtte kravet til aktsomhetsvurderinger, så fremt det ikke sam-tidig medfører en krenkelse av menneskerettighe-ter. Instansen understreker at forventningene i OECDs retningslinjer for å gjennomføre aktsom-hetsvurderinger omfatter flere områder enn utval-gets lovforslag. OECDs retningslinjer slår fast for-ventninger om at selskap gjør aktsomhetsvurde-ringer på følgende områder: menneskerettigheter, sysselsetting og forholdet mellom partene i arbeidslivet, miljøvern, bekjempelse av bestikkel-ser, tilbud om bestikkelser og pengeutpressing, forbrukerinteresser og offentliggjøring av opplys-ninger. Temaer knyttet til blant annet miljø og kor-rupsjon vil, ifølge OECD-kontaktpunktet, fortsatt utgjøre en viktig del av veiledningen av bedrifter i deres arbeid med aktsomhetsvurderinger for at de skal oppfylle OECDs retningslinjer.

Flere høringsinstanser, blant annet Amnesty og Forum for utvikling og miljø, nevner at plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger må

utvi-des til å omfatte miljøpåvirkning, se punkt 7.2.2.2 for en nærmere omtale av dette.

8.2.2.4 Aktsomhetsvurderingens rekkevidde – hvem står bak påvirkningen og hvem berøres

NHO oppfordrer departementet til å klargjøre i lovteksten hvem som skal stå for den negative påvirkningen for å omfattes av virksomhetenes aktsomhetsvurderinger. Instansen viser til at kunnskapsplikten, ifølge Etikkinformasjonsutval-gets forslag, gjelder påvirkning fra «egen virksom-het og virksomvirksom-hetens leverandørkjeder», og at plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene gjelder påvirkning fra «egen virksomhet og leve-randørkjeder», mens forslaget til § 10 om å utføre aktsomhetsvurderinger ikke har en slik avgren-sing. Det følger likevel av spesialmerknadene at man sikter til «konsekvenser som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som direkte er knyttet til selskapets virksomhet, pro-dukter eller tjenester gjennom en forretningsfor-bindelse».

NIM påpeker at utvalgets lovforslag skiller seg fra UNGP ved at kravene om aktsomhetsvurderin-ger etter UNGP knytter seg til alle av selskapets

«forretningsforbindelser», mens utvalgets lovfor-slag synes å bygge på en noe snevrere tilnærming ved at man bruker den mer avgrensende ordlyden

«leverandørkjeder». NIM understreker at det ikke nødvendigvis er et problem at man i nasjonal lov-givning tar en snevrere inngang enn det som føl-ger av mer «frivillige» ordninføl-ger, men at det like-vel er greit å være bevisst på at forventningene etter UNGP, som mange norske selskaper alle-rede følger eller vil følge, rommer mer.

Regnskogfondet uttaler at det bør komme tydeligere frem at aktsomhetsvurderingene skal omfatte virksomhetens verdikjede. Fairtrade Norge uttaler at aktsomhetsvurderingene også bør dekke leverandørkjeden inkludert råvareled-det der råvareled-det foreligger kjent risiko, se også punkt 7.4.2.1. Forbrukerrådet påpeker at EU-kommisjo-nen i handlingsplaEU-kommisjo-nen «Financial Sustainable Growth» fra 2018 uttaler at det bør stilles krav om at selskaper må utarbeide aktsomhetsvurderinger knyttet til sine leverandørkjeder.

Flere høringsinstanser, blant annet Amnesty, Forum for utvikling og miljø og Regnskogfondet, mener at plikten til å utføre aktsomhetsvurderin-ger må omfatte påvirkning utad på blant annet urfolk og lokalbefolkning, og ikke bare innad i selve virksomheten. Regnskogfondet uttaler at de groveste bruddene på menneskerettigheter, og

konsekvensene av miljøskade, ofte ikke sees innad i virksomheten. Se punkt 7.4.2.2 for en nær-mere omtale av dette.

8.2.2.5 Risikobegrepet – mulig negativ påvirkning

King Instituttet mener risikobegrepet må klargjø-res for å tilrettelegge for at virksomheter gjen-nomfører aktsomhetsvurderinger og formidler redegjørelsen av prosessen på en så meningsfylt måte som mulig. Instansen viser til at feiltolkning av risikobegrepet kan føre til at kritiske forhold overses og at ressurser til tiltak ikke benyttes der det trengs mest og vil ha størst effekt. Etter to år med den franske aktsomhetsloven ser man at virk-somheter tolker risikobegrepet forskjellig, noe som har ført til at loven ikke fungerer så effektivt i praksis. Selv om den franske loven er tydelig i sin intensjon, har 75 % av virksomhetene kartlagt risiko ut ifra forståelsen om hva som utgjør risiko for bedriften og ikke ut ifra hva som utgjør risiko for mennesker. Dette forklares med at tradisjonell rapportering gjerne utføres med fokus på risiko for virksomheten, noe virksomhetene kan ha overført til denne forpliktelsen.

NHO uttaler at de leser «mulig» negativ påvirkning som en angivelse av ganske lav grad av sannsynlighet, men at det er uklart om dette gjel-der uavhengig av konsekvenser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det ikke er helt klart for dem hva som er forskjellen mellom en risikovurdering som følge av kunn-skapsplikten og den foreslåtte aktsomhetsvurde-ringen.

8.2.2.6 Særskilt om prinsippet om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet

Amnesty, Etisk handel Norge, Equinor, Hovedor-ganisasjonen Virke (Virke), Hydro, Kongsberg Gruppen, Orkla, Oslo kommune, Regnskogfon-det, Statkraft og Yara støtter at aktsomhetsvurde-ringens omfang tar utgangspunkt i en risikobasert tilnærming tilpasset virksomheten, i tråd med UNGP og OECDs retningslinjer.

Ifølge Amnesty vil virksomheter normalt ikke ha detaljert informasjon om alle leverandører og underleverandører. Tilbørlig aktsomhet krever at det undersøkes hvilke deler av leverandørkjeden, hvis noen, som representerer slik risiko at nær-mere undersøkelser er påkrevd. Omfanget vil der-med, ifølge Amnesty, bli størst for virksomheter som opererer i særlig krevende sektorer.

Virke uttaler at å prioritere den mest alvorlige risiko først, betyr ikke at noen grunnleggende menneskerettigheter er viktigere enn andre, jf.

UNGP og OECDs veileder for aktsomhetsvurde-ringer, men at en virksomhet sjeldent har ressur-ser til å jobbe med alle grunnleggende menneske-rettigheter samtidig og på en god måte. Metoden bak aktsomhetsvurderingen er derfor at det ikke forventes at alle jobber med alt. Etisk handel Norge uttaler at aktsomhetsvurderinger er kre-vende, og at det må legges en forholdsmessig-hetsvurdering til grunn, slik det fremgår av UNGP prinsipp 14.

Enkelte høringsinstanser har spilt inn at prin-sippet om risikobasert tilnærming med fordel kan tydeliggjøres i loven. NHO viser til at utvalgets rapport og utkast til § 10 gir uttrykk for at plikten til å vurdere aktsomhet er relativ, men at lovutkas-tet ikke gir veiledning om dette, slik lovutkaslovutkas-tet til kunnskapsplikten gjør. NHO uttaler videre at departementet bør vurdere å gi klarere uttrykk for at aktsomhetsvurderingene skal være risikoba-serte. Også Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Orkla, Statkraft, Telenor og Yara ønsker at poen-get om risikobasert tilnærming beskrives tydeli-gere i lovteksten. Orkla viser til at ved å lovfeste kravet til aktsomhetsvurderinger vil næringslivet bli pålagt et stort meransvar, og at det derfor er viktig at lovteksten utformes slik at det ikke ska-pes urealistiske forventninger til hva virksomhe-ten kan og skal gjøre.

BDO antar at man bør unngå at rapporterings-forpliktelsen skyves ned på underleverandører, noe BDO forstår har vært en utfordring i England.

BDO anbefaler derfor at det i lovteksten presise-res at aktsomhetsvurderingene pålegges gjen-nomført av hovedentreprenøren/byggherren, også for den del som er utført i utlandet. Dette kan, ifølge instansen, redusere handlingsrommet for det egentlige pliktsubjektet til å skyve ansvaret over på underleverandører, noe som særlig vil være viktig å forhindre i bygg- og anleggsbransjen hvor mellomstore og store aktører allerede har svært lave marginer og nye rapporteringsforplik-telser fort kan bli en vesentlig belastning.

8.2.2.7 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger Forbrukerrådet uttaler at offentliggjøring av infor-masjon knyttet til aktsomhetsvurderingene mulig-gjør et mer helhetlig bilde av arbeidet som mulig-gjøres hos større virksomheter og gjør det lettere å sam-menligne aktørene. Advokatforeningen er positiv til at offentliggjøring av aktsomhetsvurderinger utfyller kravet til redegjørelse om samfunnsansvar

etter regnskapsloven § 3-3 c og at rapporteringen kan samordnes og skje i årsberetning eller annet lignende dokument, jf. regnskapsloven § 3-3 c femte ledd.

Bergen kommune mener det fremstår som uklart hva virksomhetene plikter å offentliggjøre.

Bestemmelsen i § 10 annet ledd bokstav a) kunne, ifølge instansen, med fordel vært mer konkret gjennom en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet «beskrivelse».

NHO uttaler at slik offentliggjøringsplikten er foreslått utformet, kan den innebære at virksom-hetene må gi opplysninger om leverandører. Dette kan innebære at opplysningene identifiserer leve-randører og at opplysningene har et innhold som leverandøren er uenig i eller som utsetter leveran-døren for forfølging av myndigheter eller forret-ningsforbindelser. NHO mener at virksomheter ikke bør være forpliktet til å offentliggjøre slike opplysninger.

King Instituttet uttaler at det er nødvendig med en tydelig beskrivelse av hva som menes med ordet «risiko» som redegjørelsen i § 10 annet ledd bokstav b skal knyttes til, se punkt 8.2.2.5.

Framtiden i våre hender uttaler at det er viktig at rapporteringen om aktsomhetsvurderingen ikke bare handler om virksomhetenes tiltak, men også hvilken effekt disse får. Også King Instituttet uttaler at for at loven skal oppnå mest mulig effekt i praksis vil det være nødvendig å ha med et eget punkt som binder store bedrifter til å tydeliggjøre effekten av virksomhetens iverksatte tiltak.

Instansen uttaler at hvis redegjørelsen kun foku-serer på tiltakene en virksomhet har iverksatt på bakgrunn av aktsomhetsvurderingen, og ikke på hva effekten av tiltakene har vært, så kan loven bli mer prosessorientert enn resultatorientert. King Instituttet uttaler videre at det er nødvendig å eta-blere et evalueringsrammeverk slik at virksomhe-tene selv vet hvilken konkret effekt de har opp-nådd år for år ved at de måler reell endring. Et evalueringsrammeverk gir også selskapene muligheten til å kontinuerlig jobbe med aktsom-hetsprosessen og justere tiltakene underveis hvis det er nødvendig, slik at de gjennom tiltakene opp-når best mulig resultat. Instansen mener videre at det er nødvendig at virksomhetene sammen med et evalueringsrammeverk også benytter et resulta-trammeverk hvor det på bakgrunn av aktsomhets-vurderingene redegjøres for hva målsetningen for tiltakene er, hvilke delmål selskapene setter seg, og hva som er ønsket resultat. Virksomhetene kan dermed, ifølge instansen, vise til en langsiktig progressiv plan som identifiserer delmål år for år.

Equinor, Hydro, Kongsberg Gruppen, Stat-kraft, Telenor og Yara uttaler at de er fornøyd med at moderne slaveri er inkludert i § 10 tredje ledd som inneholder et spesifikt krav til at selskaper redegjør offentlig for risiko og tiltak med hensyn til tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.

King Instituttet uttaler at det er viktig å tydelig-gjøre hvilken definisjon som benyttes knyttet til tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid i selve lovteksten. Videre mener King Instituttet at det er avgjørende at menneskehandel inkluderes i selve lovteksten i tilknytning til risiko og tiltak som virksomheter må redegjøre for. Dette er, ifølge instansen, i overensstemmelse med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og mennes-kerettigheter (UNGP) da menneskehandel faller under dets definisjon for menneskerettig-hetskrenkelser utført av tredjepart som selskaper og arbeidsgivere. Instansen uttaler at det er avgjø-rende at en lov som binder norske virksomheter til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og infor-mere offentlig, dekker gjeldende forhold i Norge, så vel som internasjonalt for å unngå at man får et todelt system. Regnskogfondet uttaler at redegjø-relsen om aktsomhetsvurderinger bør inkludere levelønn og leveinntekt, jf. § 10 tredje ledd. Mes-ter Grønn uttaler at det er viktig at rapporMes-teringer i andre sammenhenger er tilstrekkelig dokumen-tasjon på for eksempel aktsomhetsvurderingene.

Dette for at virksomhetene som allerede har en betydelig ressursbruk på ulike rapporteringskrav til forskjellige offentlige instanser, ikke får en ytterligere belastning.

Norsk Journalistlag er ikke enig i at det skal være frivillig å la redegjørelsen om aktsomhets-vurderinger inngå i redegjørelsen om sam-funnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Norsk Journalistlag mener dette må omgjøres til en plik-tregel. Instansen uttaler videre at formuleringen om at redegjørelsen «offentliggjøres på annen måte» blir for uklar. Instansen viser til at det i spe-sialmerknadene står at informasjonen som kre-ves, skal være synlig på virksomhetenes nettsider slik at det er lett tilgjengelig for ulike brukere.

Denne presiseringen bør, ifølge instansen, komme uttrykkelig frem av lovens ordlyd. I til-legg mener instansen at det må kunne kreves at informasjonen er oppdatert. Aktsomhetsvurderin-gen må, ifølge instansen, jevnlig kontrolleres, og siste versjon på nett må reflektere gjeldende vur-deringer. Norsk Journalistlag foreslår derfor føl-gende ordlyd: «Redegjørelse etter annet ledd skal inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Oppdatert informasjon skal offentliggjøres på virksomhetens nettside».