Geososiale forhold

I et bygdesamfunn er de lokasjonsbaserte sosiale forhold svært viktig, og det var det også i

forbindelse med NS-miljøet i Stange og Romedal. I undersøkelsen av de geososiale forholdene, ble et kart over de to kommunene anvendt til å lokalisere hjemstedene og gårdene, der medlemmene kom fra, for så å markere så mange man klarte å finne bostedet til og til slutt tolke resultatet.¹⁴⁸ Det

148 I dette arbeidet var min far viktigste kilde, som lokalkjent person.

eksisterer liten tvil om at de geososiale forhold kan ha hatt stor innvirkning på NS-oppslutningen i Stange og Romedal, spesielt i Stange. I Stange kommune alene, finner vi mange «svermer» eller ansamlinger av gårder tilhørende NS-folk, opptil 7-8 personer med 2-5 gårder per sverm. Dette er altså grupper med nabogårder som befinner seg kun 100-200 meter fra hverandre, hvor samtlige var eid og bebodd av NS-medlemmer.

5.10 Oppsummering

Bondepartiet fikk under valget i 1936 en oppslutning på cirka 5% i begge kommunene. Partiet og dermed Bondelaget fikk dermed en viss oppslutning her. Ifølge NS-medlemslistene var 20 av 85 medlemmer i Romedal og 15 av 168 medlemmer i Stange, også medlemmer av Bondelaget. Det er derimot mulig at listene er ufullstendige, med tanke på medlemskap i Bondelaget. Likevel ser det ikke ut til at Bondelaget var en vei inn i NS for noe flertall i disse kommunene, kun for et mindretall samt enkelte av de ledende NS-skikkelsene. I Fedrelandslagets tilfelle var tilstedeværelsen

tilsynelatende enda mindre. At stangesokninger og romedøler var medlemmer er sannsynlig, men det har ikke forekommet kildebevis som kan underbygge dette.

Krisetiden og arbeiderkampen på 1930-tallet kan derimot ha åpnet øynene for mange på landsbygda på Hedemarken. Da skogseiere og gårdbrukere stod med skyhøy gjeld, var mange utsatt for

tvangssalg av gård og eiendom. Stange og Romedal ble rammet svært hardt av denne gjeldskrisen.

Da 40 bruk ble tvangssolgt i Stange på 6 måneder i 1932, og hele 210 av 410 bruk og boliger hadde blitt tvangssolgt i Romedal fra krisens begynnelse til september 1932, tyder dette på svært

vanskelige tider for jordbrukerne her. Det var småbrukerne som ble hardest rammet, de fleste storbøndene hadde ressurser nok til å greie seg. Med den vanskelige tiden lå forholdene til rette for Bygdefolkets Krisehjelp, spesielt i Romedal, hvor det ble opprettet en underavdeling av

organisasjonen, der lederen David Seierstad holdt foredrag på et av møtene. Han var en viktig pådriver for samarbeidet med NS, klarte sannsynligvis å påvirke de hardt rammede romedølene og kan ha åpnet deres øyne for Quisling og hans politikk. Under et møte på Hamar i 1933 var tre romedøler sentrale deltakere, og disse tre var også NS-medlemmer under okkupasjonen. To ble medlemmer høsten 1940 og én var allerede NS-medlem, da møtet fant sted. Lokalt finner vi dermed en sammenheng mellom aktivitet i Bygdefolkets Krisehjelp og medlemskap i NS. Krisen kan ha hatt påvirkning på oppslutningen til NS lokalt ved valget i 1933, da 5% i Romedal stemte på NS, og 13 medlemmer meldte seg inn samme år. Likevel er ikke dette overbevisende tall, og krisetidens påvirkning på NS-oppslutningen var ikke stor. Men mentaliteten hos mange i bondemiljøet kan ha

endret seg, og flere kan ha blitt mer mottakelige for Quislings politikk etter denne krisen.

På grunn av bondens svekkede stilling, og krisen på 30-tallet, kan flere i bondemiljøet ha fattet motstand mot den sittende regjering og deres politikk. Mange delte Bondelaget og NS sine oppfatninger om at bondens posisjon i samfunnet måtte gjenopprettes, og at bøndene måtte finne tilbake til sine røtter. Bondefascismen, som var preget av anti-sosialisme og anti-modernisme, var dermed et utbredt fenomen i bondemiljøet. Om dette var et direkte motiv for bøndene i Stange og Romedal, er vanskelig å bevise empirisk, men at denne oppfatningen ubevisst ledet flere inn i NS, både før og spesielt etter okkupasjonen startet, er sannsynlig.

De 13 som meldte seg inn før krigen, hadde nødvendigvis en positiv oppfatning av Quisling, og var trolig imponert over hans arbeid som forsvarsminister. Medlemskapet i seg selv tyder på ideologisk overbevisning. Til tross for at NS' ideologi var mer moderat fram til 1935, var trekkene klart

nasjonalistiske og fascistiske. Men da okkupasjonen var et faktum våren 1940, ble motivene og drivkreftene flere. De som skuet den tyske militære dominans, kan ha følt et behov for å være med på det seirende laget, noe som trolig gjaldt en håndfull lokale NS-folk. Da NS var landets eneste tillatte parti, og ledere av både NS og okkupasjonsmakten proklamerte at veien til frihet var gjennom NS, var trolig dette motivet overbevisende for mange. I tillegg påførte Kongen og regjeringens reaksjon en følelse av svik og ydmykelse på mange landsmenn. Ordfører Stramruds berettelse bekrefter dette, og han var trolig langt fra den eneste i Stange og Romedal.

Videre var opportunisme et mulig motiv for mange medlemmer, spesielt de som skaffet seg stillinger i de lokale NS-stabene. Å vise seg som tillitsfull og pliktoppfyllende i sin stilling kunne føre til personlige eller karrieremessige fordeler. I staben i Romedal, var samtlige medlemmer av NS høsten 1940 eller før, og var dermed enten tilhenger av Quisling og hans ideologi, overbevist om at NS var veien å gå til norsk selvstendighet, eller de så for seg muligheten for å oppnå gevinst, ved å holde seg inne med partiet. En kombinasjon av de nevnte motivene, er også svært trolig.

Å sørge for lokalsamfunnets interesser, var et svært viktig motiv for personene i maktposisjoner, særlig i Romedal. Lensmann Oppegaard i Stange forklarte seg også med dette motivet, men sett i lys av hans handlinger under krigen kan vi avkrefte at dette var tilfelle. Dette motivet er derimot godt representert i Romedals lensmann Bahus.

Et av de viktigste motivene lokalt, var basert på familiære forhold. På mange gårder gikk hele

familien inn i NS for å støtte én, som regel bonden, som var aktivt medlem. Dette gjaldt ofte også for tilhørende tjenestefolk på storgårdene. Slik var det mange passive medlemmer i Stange og Romedal. I nær sammenheng med dette var også de geososiale forhold svært viktig for

oppslutningen lokalt. I begge kommuner finner vi mange tilfeller på grupper av gårder og bruk som ligger i umiddelbar nærhet av hverandre hvor samtlige var bebodd og drevet av NS-folk.

Ved siden av disse spesifikke motivene, stod den generelle ideologiske overbevisningen sentralt hos flertallet av NS-medlemmene lokalt. De nazistiske, og spesielt anti-kommunistiske, trekkene ved NS og okkupasjonsmaktens ideologi, var for de fleste det mest grunnleggende motivet for å gå inn i partiet.