FJERDE DEL OVERGANG

Artikkel 121 Overgangsperiode

Det skal være en overgangs- eller gjennomføringsperiode som starter den dagen denne Avtale trer i kraft, og som utløper 31. desember 2020.

Artikkel 122

Virkeområde for overgangen

1. Med mindre annet er fastsatt i denne Avtale, får unionsretten anvendelse på og i Det forente kongerike i overgangsperioden.

Følgende bestemmelser i traktatene og rettsakter vedtatt av Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer får ikke anvendelse på og i Det forente kongerike i overgangsperioden:

a) Bestemmelser i traktatene og rettsakter som i henhold til protokoll (nr. 15) om visse bestemmelser om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, protokoll (nr. 19) om Schengen-regelverket innlemmet i Den europeiske union eller protokoll (nr. 21) om Det forente kongerikes og Irlands stilling med hensyn til området for frihet, sikkerhet og rettferdighet, eller i henhold til traktatenes bestemmelser om styrket samarbeid, ikke var bindende for og i Det forente kongerike før datoen for ikrafttredelse av denne Avtale samt rettsakter som endrer slike rettsakter.

b) Artikkel 11 nr. 4 i TEU, artikkel 20 nr. 2 bokstav b), artikkel 22 og artikkel 24 første ledd i TEUV, artikkel 39 og 40 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og rettsakter vedtatt på grunnlag av disse bestemmelsene.

2. Skulle Unionen og Det forente kongerike komme til enighet om sine framtidige forbindelser på området for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og felles sikkerhets- og forsvarspolitikk som får anvendelse i overgangsperioden, skal kapittel 2 i avdeling V i TEU og rettsakter som er vedtatt på grunnlag av nevnte bestemmelser, opphøre å gjelde for Det forente kongerike fra anvendelsesdatoen for nevnte avtale.

3. I overgangsperioden skal den unionsretten som får anvendelse i henhold til nr. 1, få samme rettsvirkning for og i Det forente kongerike som den som den får for Unionen og dens medlemsstater, og skal fortolkes og anvendes i samsvar med samme framgangsmåter og allmenne prinsipper som dem som får anvendelse i Unionen.

4. Det forente kongerike skal ikke delta i noe styrket samarbeid

a) der tillatelsen er gitt etter datoen for ikrafttredelse av denne Avtale, eller

b) innenfor rammen av hvilken det ikke er blitt vedtatt noen rettsakter før datoen for ikrafttredelse av denne Avtale.

5. I overgangsperioden, i forbindelse med tiltak som endrer, bygger på eller erstatter et eksisterende tiltak vedtatt i henhold til avdeling V i tredje del i TEUV som Det forente kongerike er bundet av før datoen for ikrafttredelse av denne Avtale, får artikkel 5 i protokoll (nr. 19) om Schengen-regelverket innlemmet i Den europeiske union og artikkel 4a i protokoll (nr. 21) om Det forente kongerikes og Irlands stilling med hensyn til området for frihet, sikkerhet og rettferdighet fortsatt

tilsvarende anvendelse. Det forente kongerike skal imidlertid ikke ha rett til å meddele sitt ønske om å delta i anvendelsen av nye tiltak i henhold til avdeling V i tredje del i TEUV, bortsett fra dem som er nevnt i artikkel 4a i protokoll nr. 21.

For å støtte fortsatt samarbeid mellom Unionen og Det forente kongerike kan Unionen, på vilkårene fastsatt for samarbeid med tredjestater om relevante tiltak, invitere Det forente kongerike til å samarbeide om nye tiltak vedtatt i henhold til avdeling V i del III i TEUV

6. Med mindre annet er fastsatt i denne Avtale, skal enhver henvisning i overgangsperioden til medlemsstater i unionsretten som får anvendelse i henhold til nr. 1, herunder som gjennomført og anvendt av medlemsstatene, forstås som å omfatte Det forente kongerike.

7. Som unntak fra nr. 6,

a) ved anvendelse av artikkel 42 nr. 6 og artikkel 46 i TEU og protokoll (nr. 10) om permanent strukturert samarbeid opprettet ved artikkel 42 i traktaten om Den europeiske union, skal alle henvisninger til medlemsstater forstås som ikke å omfatte Det forente kongerike.

Dette skal ikke utelukke muligheten for Det forente kongerike til unntaksvis å bli invitert til å delta som en tredjestat i enkeltprosjekter på vilkårene fastsatt i rådsbeslutning (FUSP) 2017/2315(¹¹²) eller til å delta i en annen form for samarbeid i den grad det er tillatt, og på de vilkårene som er fastsatt i Unionens framtidige rettsakter vedtatt på grunnlag av artikkel 42 nr. 6 og artikkel 46 i TEU,

b) dersom unionsrettsakter sikrer deltakelse for medlemsstatene, statsborgere i medlemsstater eller fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i en medlemsstat i henhold til en informasjonsutveksling, framgangsmåte eller et program som fortsetter å løpe eller starter etter utløpet av overgangsperioden, og dersom en slik deltakelse vil gi tilgang til sikkerhetsrelaterte følsomme opplysninger som bare medlemsstatene (eller statsborgere i medlemsstaten, eller fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i en medlemsstat) skal ha kunnskap om, skal henvisningene til medlemsstater i slike unntakstilfeller i disse unionsrettsaktene forstås som ikke å omfatte Det forente kongerike. Unionen skal underrette Det forente kongerike om anvendelsen av dette unntaket,

c) med henblikk på rekruttering av tjenestemenn og andre ansatte i Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer, skal alle henvisninger til medlemsstater i artikkel 27 og artikkel 28 bokstav a) i vedtektene for tjenestemenn og artikkel 1 i vedlegg X i disse og i artikkel 12, 82 og 128 i ansettelsesvilkårene for andre ansatte i Den europeiske union, eller i de relevante bestemmelsene om annet personale som får anvendelse på slike institusjoner, organer, kontorer eller byråer, forstås som ikke å omfatte Det forente kongerike.

Artikkel 123

Institusjonelle bestemmelser

1. Uten hensyn til artikkel 122 får artikkel 6 anvendelse i overgangsperioden.

(¹¹²) Rådsbeslutning (FUSP) 2017/2315 av 11. desember 2017 om opprettelse av et permanent strukturert samarbeid og om fastsettelse av en liste over deltakende medlemsstater (EUT L 331 av 14.12.2017, s.

57).

2. Ved anvendelse av traktatene i overgangsperioden skal Parlamentet i Det forente kongerike ikke anses som en nasjonalforsamling i en medlemsstat, unntatt når det gjelder artikkel 1 og, med hensyn til forslag som er offentlig tilgjengelige, artikkel 2 i protokoll (nr. 1) om nasjonalforsamlingenes rolle i Den europeiske union.

3. I overgangsperioden skal bestemmelsene i traktatene som gir institusjonelle rettigheter til medlemsstatene, som gjør det mulig å fremme forslag, initiativ eller anmodninger til institusjonene, forstås som ikke å omfatte Det forente kongerike(¹¹³).

4. Med henblikk på deltakelse i institusjonelle ordninger, som er fastsatt i artikkel 282 og 283 i TEUV og i protokoll (nr. 4) om vedtektene for Det europeiske system av sentralbanker og Den europeiske sentralbank, med unntak av artikkel 21 nr. 2 i nevnte protokoll, skal Bank of England i overgangsperioden ikke anses som en nasjonal sentralbank i en medlemsstat.

5. Som unntak fra nr. 1 og artikkel 6 kan representanter eller sakkyndige fra Det forente kongerike, eller sakkyndige utpekt av Det forente kongerike i overgangsperioden, på invitasjon, unntaksvis delta på møter eller deler av møter til komiteene nevnt i artikkel 3 nr. 2 i forordning (EU) nr.

182/2011, Kommisjonens ekspertgrupper, andre tilsvarende enheter, eller organer, kontorer eller byråer dersom og når representanter eller sakkyndige i medlemsstatene eller sakkyndige utpekt av medlemsstatene deltar, forutsatt at ett av følgende vilkår er oppfylt:

a) Diskusjonen gjelder enkeltstående rettsakter som i overgangsperioden skal sendes til Det forente kongerike eller til fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i Det forente kongerike,

b) Det forente kongerikes tilstedeværelse er nødvendig og i Unionens interesse, særlig for å oppnå en effektiv gjennomføring av unionsretten i overgangsperioden.

Under slike møter eller deler av slike møter, skal Det forente kongerikes representanter eller sakkyndige, eller sakkyndige som er utpekt av det, ikke ha noen stemmerett, og deres tilstedeværelse skal være begrenset til de særskilte punktene på dagsordenen som oppfyller vilkårene fastsatt i bokstav a) eller b).

6. I overgangsperioden skal Det forente kongerike ikke fungere som ledende myndighet for risikovurderinger, undersøkelser, godkjenninger og tillatelser på unionsplan eller i medlemsstater som opptrer i fellesskap, som nevnt i [rettsakter/bestemmelser] oppført i vedlegg [y+6].(^*) 7. I overgangsperioden, når utkast til unionsrettsakter identifiserer eller viser direkte til særlige

myndigheter i medlemsstatene, framgangsmåter eller dokumenter, skal Det forente Kongerike rådspørres av Unionen om slike utkast for å sikre korrekt gjennomføring og anvendelse av denne rettsakten av og i Det forente kongerike.

(¹¹³) Dette bør særlig gjelde artikkel 7, artikkel 30, artikkel 42 nr. 4, artikkel 48 nr. 2–6 og artikkel 49 i TEU og artikkel 25, artikkel 76 bokstav b), artikkel 82 nr. 3, artikkel 83 nr. 3, artikkel 86 nr. 1, artikkel 87 nr. 3, artikkel 135, artikkel 218 nr. 8, artikkel 223 nr. 1, artikkel 262, artikkel 311 og artikkel 341 i TEUV.

(^*) Enighet om dette nummer forutsetter at det finnes en uttømmende liste i vedlegg y+6, som bygger på en veiledende liste som allerede er framlagt.

Artikkel 124

Særordninger i forbindelse med Unionens opptreden utad

1. Uten at det berører artikkel 122 nr. 2 skal Det forente kongerike i overgangsperioden være bundet av sine forpliktelser som følger av internasjonale avtaler inngått av Unionen eller av medlemsstater som opptrer på dens vegne, eller av Unionen og dens medlemsstater som opptrer i fellesskap, som nevnt i artikkel 2 bokstav a) iv).(^**)

2. I overgangsperioden skal ikke representanter for Det forente kongerike delta i arbeidet til noen organer opprettet i henhold til internasjonale avtaler inngått av Unionen, eller av medlemsstatene som opptrer på dens vegne, eller av Unionen og dens medlemsstater som opptrer i fellesskap, med mindre

a) Det forente kongerike deltar for egen regning, eller

b) Unionen unntaksvis inviterer Det forente kongerike til å delta på møter eller deler av møter i slike organer, som en del av sin delegasjon, dersom Unionen anser at Det forente kongerikes tilstedeværelse er nødvendig og i Unionens interesse, særlig for å oppnå en effektiv gjennomføring av disse avtalene i overgangsperioden. En slik tilstedeværelse skal være mulig bare dersom medlemsstatenes deltakelse er tillatt i henhold til gjeldende avtaler.

3. I samsvar med prinsippet om lojalt samarbeid skal Det forente kongerike i overgangsperioden avstå fra enhver handling eller ethvert initiativ som kan være til skade for Unionens interesser, særlig innenfor rammen av en internasjonal organisasjon, et byrå, en sammenslutning eller et samarbeidsorgan som Det forente kongerike selv er en part av.

4. Uten hensyn til nr. 3 kan ikke Det forente kongerike i overgangsperioden forhandle, signere og ratifisere internasjonale avtaler inngått på egne vegne på områder der Unionen har enekompetanse, forutsatt at disse avtalene ikke trer i kraft eller får anvendelse i overgangsperioden, med mindre dette er godkjent av Unionen.

5. Uten at det berører artikkel 122 nr. 2, og når det er behov for samordning, kan Det forente kongerike eventuelt rådspørres fra sak til sak.

6. Etter en beslutning truffet av Rådet som hører inn under kapittel 2 i avdeling V i TEU, kan Det forente kongerike inngi en formell erklæring til Unionens høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk om at det, på grunnlag av avgjørende og nærmere angitte årsaker knyttet til nasjonal politikk, i disse ekstraordinære tilfellene ikke vil anvende beslutningen. I en ånd av gjensidig solidaritet skal Det forente kongerike avstå fra ethvert tiltak som kan være i strid med eller hindre Unionens tiltak basert på denne beslutningen, og de øvrige medlemsstatene skal respektere dets standpunkt.

7. I overgangsperioden skal ikke Det forente kongerike stille med ledere for sivile luftfartsoperasjoner, ansvarlige for oppdrag, operative ledere eller hærledere for oppdrag eller operasjoner som gjennomføres i henhold til artikkel 42, 43 og 44 i TEU, ei heller stille med operative hovedkvarterer for slike oppgaver eller operasjoner eller tjene som rammenasjon for Unionens kampgrupper. I overgangsperioden skal ikke Det forente kongerike stille med leder for noen operasjoner i henhold til artikkel 28 i TEU.

(^**) Unionen underretter de øvrige partene i disse avtalene om at Det forente kongerike i overgangsperioden skal behandles som en medlemsstat i henhold til disse avtalene.

Artikkel 125

Særordninger i forbindelse med fangstmuligheter i fiskeriene

1. Med hensyn til fastsettelse av fangstmuligheter i fiskeriene i henhold til artikkel 43 nr. 3 i TEUV i ethvert tidsrom som hører inn under overgangsperioden, skal Det forente kongerike rådspørres med hensyn til fangstmuligheter i fiskeriene knyttet til Det forente kongerike, herunder i forbindelse med klargjøring av relevante internasjonale høringer og forhandlinger.

2. Med henblikk på nr. 1 skal Unionen gi Det forente kongerike muligheten til å kommentere Kommisjonens årlige meddelelse om fangstmuligheter i fiskeriene, vitenskapelige råd fra relevante vitenskapelige organer og Kommisjonen forslag til fangstmuligheter i fiskeriene for alle tidsrom som omfattes av overgangsperioden.

3. Uten hensyn til artikkel 124 nr. 2 bokstav b), med sikte på å la Det forente kongerike få tillatelse til å utarbeide sitt framtidige medlemskap i relevante internasjonale fora, kan Unionen unntaksvis invitere Det forente kongerike til å delta, som en del av Unionens delegasjon, i internasjonale høringer og forhandlinger nevnt i nr. 1 i denne artikkel, i den utstrekning det er tillatt for medlemsstater og av det særlige forumet.

4. Uten at det berører artikkel 122 nr. 1, skal fordelingsnøklene for relativ stabilitet med hensyn til fangstmuligheter i fiskeriene nevnt i nr. 1 i denne artikkel opprettholdes.

Artikkel 126 Tilsyn og håndheving

I overgangsperioden skal Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer ha den myndigheten som er gitt dem i henhold til unionsretten med hensyn til Det forente kongerike og fysiske og juridiske personer som er bosatt eller etablert i Det forente kongerike. Især skal Den europeiske unions domstol ha domsmyndighet som fastsatt i traktatene.

Første ledd får også anvendelse i overgangsperioden med hensyn til fortolkning og anvendelse av denne Avtale.