I fase 4 skal jeg gjøre utprøvinger både i materialet tre og tekstil. I fase 4 ønsker jeg å samle tråder fra både fase 1, fase 2 og fase 3 – som alle er oppstarter i forskjellige materialområder. I fase 4 ønsker jeg å ta utforskingsprosessen et steg videre, hvor jeg samler inntrykkene jeg har fra tidligere faser, og bearbeider disse inn i nye uttrykk.
Blekkspruten fortsetter som impuls i arbeidet, hvor jeg studerer blekksprutens overflate.
Den nye utprøvingen i trearbeid, som jeg har kalt Planke 4, vises under gjennom Figur 34. Denne utprøvingen er basert på Prøvelapp 3 og 4 i tekstil, samt jeg har hentet inspirasjon fra Urnes stavkirke.
Figur 34: Planke 4, første tegning. Prøvelapp 3 i tekstil som utgangspunkt.
Figur 34: Planke 4, revidert tegning.
Inspirasjon fra Urnes Stavkirke
‘
Figur 34: Planke 4, lett utfrest Figur 34: Planke 4, utfrest med multisliper
Det første bildet viser første tegneutkast på Planke 4. Jeg gikk raskt i gang med tegning, og glemte i noen sekunder at jeg skulle se tilbake til tidligere erfaringer, samt på
utsmykningene til Urnes stavkirke for å utvikle overflateuttrykket. Jeg gikk tilbake til tegningen før jeg startet med dremel, og tegnet på nytt. Den nye tegningen vises i Figur 34, bilde nr. 2. Jeg studerte Urnes stavkirkes utsmykning, hvor tynne, organiske linjer slynger seg rundt tykke, organiske linjer i form av figurer. Jeg tegnet derfor inn røde, slanke linjer, som skal bevege seg over og under tykkere, organiske linjer i
komposisjonen. Jeg tegnet også inn grønne ringer, og lot de røde linjene også penetrere disse ringene på tegningen.
I utfresingsarbeidet med dremel, brukte jeg en metallfres (2mm). Denne ga meg større muligheter på å lage detaljer, samt er bedre holdbar i lengden, fordi den ikke slites i den grad som slipehodene. Jeg brukte også slipehoder med sandpapirrull på til å fjerne større mengder tre. Jeg erfarte at jeg må være veldig forsiktig med denne og passe på at vernebrillene sitter godt på, fordi sandpapirrullen spretter av i høy hastighet når den er utslitt. Utprøvingen endte opp med et røft preg som ønsket. Kontrasten mellom de slanke linjene og tykke linjene er til stede, men til ettertanke burde jeg nok frest ut enda mer tre langs de tynne linjene, for å få en jevnere tykkelse.
Som neste steg i fase 4, bevegde jeg meg over til tekstil. Figur 35 viser bilder av den nye utprøvingen, først et totalbilde, og deretter et hvor jeg zoomer inn på sømmene:
Figur 35: Prøvelapp 6 i tekstil. Figur 35: Fokuset rettet mot linjene, hvor jeg prøvde å få disse til å gå over og under hverandre, som i Planke 4
I den nye utprøvingen i tekstil, som heter Prøvelapp 6, ønsket jeg å teste ut noe av det samme prinsippet som i Planke 4, med noe av de samme elementene. I Planke 4 tegnet jeg før jeg freste ut treverket, mens jeg i Prøvelapp 6 – som vises i Figur 35, måtte sy direkte på lerretet. Jeg lot symaskinen bestemme noe av retningen i arbeidet, slik som i tidligere prøvelapper.
I denne prøvelappen testet jeg ut noe nytt, grunnet et ønske om å få linjene til å se ut som de beveger seg over og under hverandre, slik de gjør i Planke 4. For å få linjene til å se ut som de går over og under hverandre, kan jeg ikke bare applikere ullgarnet på undersiden i et kryss. Dette løste jeg med at jeg klipte av et lite parti det
strukturbyggende garnet på undersiden, akkurat i krysningspunktet mellom to tråder.
Figur 36: Prøvelapp 6. Jeg brukte redskapene pinsett og saks for å fjerne garn
Figur 36: Viser hvordan det så ut etter at jeg fjernet en bit med garn i krysningspunkt
Bildene i Figur 36 gir et innblikk på hvordan jeg fjernet garn med saks og pinsett, og hvordan jeg deretter la det tynne garnet ned i krysningspunktet. Jeg applikerte først de tykke, organiske linjene på prøvelappen, før jeg applikerte de tynne, organiske linjene.
Jeg stoppet sømmen i krysningspunktet, og lot dette være usydd ca. 1 cm. Jeg klipte deretter av det strukturbyggende garnet til de tykke linjene akkurat i dette
krysningspunktet, og fjernet ca. 0,5cm med garn, før jeg applikerte fast den tynne tråden i krysningspunktet. På denne måten fikk jeg det til å se ut som at der er den tynne tråden som ligger øverst på fremsiden av Prøvelapp 6.
Den neste utprøvingen jeg gjorde i fase 4 var Prøvelapp 7 i tekstil. Inntrykk fra Prøvelapp 5 i tekstil, hvor jeg klarte å bryte egne sperrer ved å bryte strukturbygde linjer, var utgangspunktet for den nye prøvelappen. Jeg brukte også inntrykk eller erfaring flanke 3 fra fase 3, hvor linjene beveger seg over og under hverandre. Til sammen kan en se Prøvelapp 5 i tekstil, Planke 5 og denne prøvelappen – Prøvelapp 7, som en
utprøvingsrekke, med både visuell tilhørighet, samt en rød tråd i form av inntrykk som omgjøres til nye uttrykk. Prøvelapp 7 vises i figur Figur 37, både gjennom totalbilde og et bildeutsnitt under:
Figur 37: Prøvelapp 7 i tekstil Figur 37: Bildeutsnitt av Prøvelapp 7. Linjer som går over og under hverandre
I Prøvelapp 7 brukte jeg samme teknikk som jeg brukte på Prøvelapp 6, hvor jeg klipte av garn i krysningspunkt, som jeg tidligere har vist. I denne prøvelappen er der flere krysningspunkter, og jeg har erfart at det blir mye løse og rufsete tråder som påvirker helhetsuttrykket, når flere tråder klippes av. Jeg opplever også en progresjon, hvor jeg veksler mellom tykke og tynne strukturbyggende elementer, som går over og under hverandre. Det skjer mye på overflaten til Prøvelapp 7, samtidig som at uttrykket er rent ettersom det er bare hvitt. Jeg tenker at uttrykket har potensialer til nye utprøvinger.
Den siste utprøvingen jeg gjorde i fase 4 var Planke 5. Utgangspunktet for Planke 5 er Planke 1, som jeg lagde i fase 3. Årsaken til den nye utprøvingen var et ønske om forbedring, hvor jeg var nysgjerrig på om jeg har utviklet meg i forhold til
overflateuttrykket. Av den grunn kopierte jeg overflateuttrykket fra Planke 1, ved å
Figur 38: Skisse på Planke 5, før utfresing Figur 38: Planke 5, utfrest med metallfres
Planke 5 vises i Figur 38. Planke 5 er den eneste utprøvingen jeg gjorde hvor jeg ikke spilte inn et lydopptak i etterkant av utprøvingen, der jeg forteller om erfaringer, funn, tanker, refleksjoner osv. Årsaken til dette var nok at jeg følte jeg ikke hadde noe å tilføye, og at resultatet ble som jeg hadde forventet. Følelsen av at denne utprøvingen var unyttig var til stede. I etterkant ser jeg at denne utprøvingen er et resultat av bredere verktøyskunnskap, hvor jeg håndterer dremelen bedre, samt nytter
slipehodene og metallfresene på en mer hensiktsmessig måte. Jeg klarte også å skape kontrast mellom slanke, smale linjer, og tykke, organiske linjer, som viser at jeg har forbedret meg siden Planke 4.
Erfaringer fra fase 4
Jeg har gjort meg flere verdifulle erfaringer fra fase 4. De tidligere fasene har lagt som en grunnmur i arbeidet, hvor jeg har prøvd å bygge på erfaringene jeg gjorde meg. Jeg har erfart at verktøyene jeg bruker har mye å si for arbeidet jeg gjør. Planke 4 og Planke 5 viser hvordan verktøyskunnskapen har økt, hvor jeg nytter mer hensiktsmessige verktøy i Planke 5 enn i Planke 4. Dette førte til at jeg i Planke 5 klarte å frese ut
slankere linjer enn i Planke 4. Jeg erfarte også at tresorten har en del å si, hvor Planke 3 består av lerk, som har en mer jevn hardhet på hele flaten, mens Planke 5 er av
tettvokst furu, som består av både margen og ytterveden til treet. Planke 5 var derfor mer utfordrende å frese ut, ettersom margen i treet er hardere enn ytterveden.
I tekstil erfarte jeg også at klipping av strukturbyggende tråder er et nyttig grep å gjøre for å skape en illusjon av at en tynn linje bevege seg over en tykk tråd. Jeg fant også ut at dette har en bakside, hvor det blir en del småtråder på overflaten som påvirker uttrykket når jeg klipper mye i sømmene. Jeg ser at disse utprøvingene har potensialer som jeg ønsker å se videre på, kanskje i form av farger?
Til ettertanke; om jeg ser helhetlig på Planke 4, ser jeg at den er et resultat som viser meg at refleksjon en stund etter at utprøvingen er laget, er av stor verdi, hvor jeg kan se prosessene i et metablikk. Jeg ser at utprøvingene dreier seg like mye om
overflatevirkninger, som mitt eget humør og selvinnsikt, sammen med material og verktøyskunnskap.
• Bruke hensiktsmessige verktøy i trearbeid, i form av metallfreser og slipehoder
• Bruke hensiktsmessige verktøy i tekstil, i form av symaskin, pinsett, saks osv.
• Tresorten påvirker arbeidet, både i samspill med verktøy, samt det visuelle uttrykket
• Kroppens samspill med verktøyene. Humør, holdning, sanser påvirker arbeidet