I fase 2 har jeg valgt å gjøre utprøvinger i tekstil som bygger på erfaringer jeg har gjort meg i fase 1. Skissen Overflatetegning nr. 2 (Figur 20) er utgangspunktet for flere av utprøvingene i denne fasen. Jeg startet med å «tegne» på lerret med tråd med ved hjelp av symaskin, og ser hvordan dette leder prosessen videre. Utprøvingene er gjort på hvitt lerret lagt dobbelt, i format 15x15cm, der jeg applikerer med bomullsgarn, ullgarn og diverse stretchtekstiler. Jeg forteller nå om alle utprøvingene fra denne fasen, før jeg tar for meg erfaringene jeg gjorde meg. De tekstile utprøvingene omtaler jeg som prøvelapper.
Figur 26: Tekstil, Prøvelapp 1 Figur 26: Tekstil, Prøvelapp 1 - bakside
I Prøvelapp 1 som vises i Figur 26 brakte jeg erfaringer med tegning fra fase 1 inn i denne prøvelappen, hvor jeg prøvde å tegne med tråd, i form av applikering av garn med symaskin. Jeg arbeidet med virkemidler knytt til fargekontraster, og prøvde å legge på lys og skygge i form av mørk og lys tråd. Jeg erfarte her at jeg kan bruke spesialsøm til å sy på små sirkler (forsterkningssøm). Opplevde også at uttrykket på spesialsøm ble annerledes når jeg brukte sort overtråd og hvit undertråd, og sydde denne sømmen på baksiden av prøvelappen. Dette resulterte i at overtråden viste seg på fremsiden av prøvelappen i form av prikker. Den store oppdagelsen jeg gjorde skjedde når jeg snudde prøvelappen og så på baksiden hvor det foregikk spennende ting. Strukturen på
overflaten på fremsiden var veldig flat, mens på baksiden hadde flere av de applikerte trådene skapt strukturer som stikker ut fra prøvelappen. Dette ønsker jeg å undersøke videre i Prøvelapp 2.
Figur 27: Tekstil, Prøvelapp 2 - fremside Figur 27: Tekstil, Prøvelapp 2 - bakside
I Figur 27 viser Prøvelapp 2, hvor jeg har utforsket fenomenet som oppsto i Prøvelapp 1, der struktur dukker opp på baksiden av prøvelappen. Med blekksprutens overflate som inspirasjon, består komposisjonen av organiske linjer som påvirkes av ringer. Her har jeg applikert på tykke strimler med garn med bred sikksakksøm, samt smalere strimler garn med smalere sikksakksøm på baksiden av prøvelappen, for å se hvordan dette uttrykket blir på fremsiden. Resultatet ble slik jeg forventet, at de applikerte trådene påvirket fremsiden i den grad at fremsiden fikk ny struktur, hvor linjene stikker ut. Erfarte her at applikert garn med bred sikksakksøm blir mindre fremtredende enn applikert garn med smalere sikksakksøm. På denne måten kan jeg selv justere hvor fremtredende de ulike linjene blir.
Figur 28: Tekstil, Prøvelapp 3 - tekstur og mønster
Figur 28: Oppstart Prøvelapp 3 – strukturbygging på baksiden
I Figur 28 vises Prøvelapp 3, hvor jeg har prøvd å kombinere tegning med tråd fra Prøvelapp 1 og «strukturbygging» med applikert garn på baksiden fra Prøvelapp 2.
Tenker på blekksprutens overflate; at mønsteret dens oppstår av tilfeldigheter – av f.eks. området rundt. Derfor har jeg applikert f.eks. de røde trådene der hvor
symaskinen styrte. Lot symaskinen spille inn, for å la den leve ut på prøvelappen. Tenker at jeg ikke kan ha kontroll på alt. Varierer mellom sort og hvit overtråd, hvor jeg toner ned blå tråd med hvit overtråd, og toner opp – eller gir mer dybde til den røde tråden ved hjelp av sort overtråd. Slik får trådene flere detaljer. Har også applikert sirkler i form av mørkt jerseystoff, og bygget struktur med ullgarn på baksiden av prøvelappen.
Strukturbyggingen på baksiden har jeg brukt som et forsterkende virkemiddel, og sydd rundt sirklene på prøvelappen, samt som organiske linjer på overflaten for å skape mer aktivitet – både i form av struktur og applikerte elementer.
På Prøvelapp 4, som vises i Figur 29, har jeg applikert på oransje jerseystoff i strimler, sammen med rettsøm, strukturbyggende elementer og små, lilla sirkler av sikksakksøm.
Jeg har sett på bilder av blekkspruter med vilkårlige mønster på overflaten, og tenkt på hvordan linjer brytes fra hverandre, før de igjen møtes. Først applikerte jeg det oransje jerseystoffet, før jeg bygde opp struktur med ullgarn på baksiden. Deretter ydde jeg inn linjer som følger noe av de oransje formene med blå og oransje tråd. For å få enda mer dynamikk i overflaten, sydde jeg med sort rettsøm i motsatte former enn det oransje jerseystoffet. Jeg syns prøvelappen manglet en form for kontrast, så jeg sydde derfor på små ringer med forsterkningssøm i lilla farge, for å både få inn formkontrast og
fargekontrast. Dette syns jeg løftet uttrykket.
Figur 29: Prøvelapp 4, kombinasjon mellom applikering av tråd og tekstil
Figur 29: Prøvelapp 4, strukturbygging på baksiden
Erfarer at uttrykket «Less is more» av Mies van der Rohe (Stang, 2018), ikke passer inn i dette formatet. Jo mer jeg bearbeider overflaten, jo mer spenstig blir den. Slik er det kanskje med blekkspruten også; at den sjeldent har en kjedelig overflate. Jeg opplever å ikke være like fornøyd med denne utprøvingen som tidligere prøvelapper i tekstil.
Kanskje vil prøvelappens potensiale vise seg bedre for meg senere i prosessen?
Figur 30: Prøvelapp 5, linjer på kryss og tvers Figur 30: Prøvelapp 5, strukturbygging
I den siste utprøvingen i fase 2, som vises i Figur 30, er Prøvelapp 5. På denne
prøvelappen sto jeg litt fast. Jeg startet med å sy inn struktur i organiske, bølgeformede linjer. Dette uttrykket syns jeg ble kjedelig, hvor uttrykket bare besto av linjer som bevegde seg parallelt ved siden av hverandre. På fremsiden applikerte jeg derfor grønne garntråder, litt vilkårlig mellom de strukturbygde linjene. Disse trådene kappet jeg på forskjellige lengder for å skape variasjon. Dette uttrykket opplevde jeg som litt kjedelig.
Jeg opplevde det også vanskelig å bryte de linjene jeg allerede hadde applikert. Frykten for at overflateuttrykket skulle fremstå som et rutenett var stort. Jeg klarte likevel å bryte denne barrieren, hvor jeg applikerte 4 tykke ullremser på baksiden i form av strukturbygging, som går i motsatt retning av de allerede eksisterende elementene.
Resultatet av dette var at det skjedde mye mer på overflaten. Jeg fryktet at det skulle oppstå firkanter mellom linjene, men dette hendte ikke. Det endelige uttrykket fremstår noe kaotisk, men der er likevel en form for system i kaoset.
Erfaringer fra fase 2
I Prøvelapp 1 (Figur 26) har jeg tatt med det jeg har erfart fra fase 1 i «papirverden» og arbeidet med farger. Jeg har erfart at jeg kan bruke diverse sømmer; som knapphullsøm på symaskin. Jeg erfarer at når jeg syr med svart overtråd og lys undertråd på baksiden av lappen, synes den sorte overtråden litt gjennom, som fremstår som prikker. Jeg gjorde en liten oppdagelse; når jeg snudde Prøvelapp 1 foregikk der spennende ting på baksiden: trådene sydd på fremsiden skapte struktur på baksiden.
På Prøvelapp 2 utforsket jeg funnene fra Prøvelapp 1, der jeg sydde med hvit tråd i maskinen, og applikerte på hvitt ullgarn. Jeg har gjort det samme som i Prøvelapp 1, at jeg laget linjer og sirkler, hvor linjene følger formen til sirklene. Jeg har undersøkt teksturen og strukturen som foregår på baksiden av Prøvelapp 2. Jeg la ned en tykk tråd med bred sikksakksøm, og så at det blir veldig sterk struktur – at linjen stikker godt ut på baksiden. Slik har jeg jobbet både med sirkler og linjer. Det er her jeg tenker at
blekksprutens tekstur kommer frem. Jeg kan jobbe med tekstur i overflaten – der trådene blir synlig på baksiden. Jeg har aldri sydd på en slik måte tidligere, hvor jeg tegner med tråd, og bygger struktur på undersiden av prøvelappene med ullgarn.
Tenker at disse teknikkene har en form for overføringsverdi. Strukturbyggingen kan jo jeg videreføre inn i f.eks. trearbeid eller metall. Dette leder meg inn i neste fase, som er utforsking av blekksprutens overflate i tre, hvor jeg bringer med meg erfaringene fra fase 1 og fase 2.
• Jeg kan «tegne» med tråd, ved å applikere f.eks. garn med sikksakksøm
• Jeg kan bygge struktur på fremsiden ved å applikere garntråder på baksiden av prøvelappene. Bred søm og tykk tråd gir større volum enn smal søm og tynn tråd.