I fase 3 har jeg valgt å gå videre med utprøvinger i tre, som bygger på erfaringer jeg har gjort fra både fase 1 og fase 2. Overflatetegning nr. 2 fra fase 1 er utgangspunktet for første utprøving gjort i tre. Utprøvingene er gjort i limtre – trolig furu, lerk og
saktevoksende furutre. For å bearbeide overflatene, bruker jeg dremel – eller multisliper med forskjellige slipeverktøy og freser for å frese ut forskjellige volum og rom i overflaten av treet. Utprøvingene er i samme format som i tekstil; 15x15cm, og jeg omtaler utprøvingene som Planke med sitt respektive nummer.
Jeg startet i format 20x20 cm i limtre, da det var dette jeg fikk tak i, i nærområdet mitt.
Jeg brukte Overflatetegning nr. 2 fra fase 1 som inspirasjon, og kopierte komposisjonen i grove trekk over på planken. Jeg freste overflaten ut med multisliper med forskjellige slipehoder, hvor jeg freste ut de negative rommene, og lot sirkler og organiske, tykke linjer stå igjen, som beveger seg rundt sirklene. Planke 1 vises i Figur 31:
Figur 31: Planke 1, tegning. Overflatetegning nr.
2 som utgangspunkt
Figur 31: Planke 1, utskjært med multisliper
To viktige ting dukket opp gjennom denne utprøvingen. Det første har med
verktøykunnskap å gjøre, om hvordan en håndterer dremelen. Jeg må være forsiktig i forhold til kraften til dremelen i forhold til hvor stø min egen hånd er. Når verktøyet først «raser» ut, må jeg sørge for at jeg holder verktøyet godt, og ikke har klær eller omgivelser som kan ta skade av verktøyet. Det andre var hvilke kunnskaper jeg har før jeg starter opp med å bruke et nytt verktøy. Dremelen er et allsidig verktøy med flere
funksjoner, og slipehodene tilhørende dremelen kan gi brannskader i materialet om jeg trykker for hardt i materialet. Denne brannskaden i treet brukte jeg som et virkemiddel for å skape litt dybde i form av farge i de små sirklene på utprøvingen.
I Planke nr. 2, som vises i Figur 32, har jeg gått ut fra Prøvelapp nr. 3 i tekstil, hvor jeg kombinerte strukturbygde elementer med det å tegne med tråd. I Planke 2 har jeg brukt et bredere utvalg av slipehoder på dremelen. Jeg har arbeidet på lik måte som jeg gjorde med Planke 1, hvor jeg har kopiert komposisjonen fra Prøvelapp 3 i tekstil, og deretter frest ut negative rom rundt de forskjellige formene.
Figur 32: Planke 2, tegning. Prøvelapp 3 i tekstil som utgangspunkt.
Figur 32: Planke 2, utskjært med multisliper
Jeg ser at Planke 2 fikk et mykere uttrykk enn Planke 1. Årsaken til dette er nok at jeg har brukt et bredere utvalg av slipehoder, slik at overflaten er mer bearbeidet. Dette glatte uttrykket syns jeg tar vekk noe av spenningen som foregår i overflaten, hvor det er jevne overganger mellom de ulike elementene. Samtidig som at uttrykket er blitt mykere, erfarer jeg også at de små og store slipehodene gir flere muligheter, som f.eks.
å grave dypere som kan gi dypere dimensjoner. Kombinerer jeg det grove uttrykket fra Planke 1 med verktøyserfaringene jeg har lært gjennom Planke 2, tror jeg det kan komme frem et nytt uttrykk.
Planke 3, som vises i Figur 33, har jeg arbeidet med i verkstedene hos campus
Notodden. I verkstedet arbeidet jeg sammen med en medstudent. Jeg fikk tildelt nye
jeg klarte å bryte med egne sperrer i Prøvelapp 5 i tekstil, tenkte jeg at dette er et uttrykk jeg ønsker å arbeide videre med i denne utprøvingen. Jeg kopierte derfor komposisjonen i grove trekk ved å tegne på treet før jeg freste ut med dremel.
Figur 33: Planke 3, lett utskjert i overflate.
Prøvelapp 5 i tekstil som utgangspunkt.
Figur 33: Planke 3, utskjært med multisliper
Undervegs i arbeidet med Planke 3, diskuterte jeg med veileder og medstudent om at treet gir nye muligheter ved f.eks. å få elementer til å se ut som de går over og under hverandre. Jeg stoppet derfor midtvegs i utfresing når alle linjene var lettere frest, og markerte hvor en linje skulle gå over og under hverandre. Her trakk jeg også inn igjen blekkspruten, og lot det være noe tilfeldig hvor en linje beveger seg over eller under en annen.
Jeg erfarer at tre som materiale gir meg nye muligheter i form av former og illusjoner som kanskje ikke nødvendigvis kan skapes på tekstilet. Jeg har også erfart at tettvokst furu har en marg (den mørke delen av treet på bildet) som er hardere enn ytterveden, som gjør det mer tidkrevende å arbeide på midten av utprøvingen. Her vil kanskje et annet type slipehode, evt. en metallfres være nyttig.
Erfaringer fra fase 3
Jeg har gjort meg flere verdifulle erfaringer fra fase 3. Jeg har funnet ut at motorikk har mye å si for denne typen arbeid. Det krever noe av min motorikk å håndtere dremelen, for å slipe og frese de områdene jeg ønsker. For å tenke inn i en skolekontekst, tenker jeg at en ungdomsskoleelev skal kunne gjøre dette med litt trening. For å bygge opp en slik motorikk og bli noe stø på hånden, kan en kanskje først øve gjennom tegning og utskjæring i lino, for å trene litt på nøyaktighet. Slik sett tenker jeg motorikk er en viktig overføringsverdi innen kunst og håndverk. Når jeg skjærer i linoleum eller tegner på papiret, har stødigheten og muskulaturen i hånden min mye å si for hvor blyanten, linokniven eller dremelen går.
I forhold til dremelen, må være tålmodig og forsiktig i videre arbeid. Jeg bør la verktøyet jobbe fremfor å bruke mye trykk og brenne treet, samt slipehodene. Jeg tenker også at det er lurt å kjøpe inn et enda bredere utvalg av slipehoder, for å se hvilke muligheter disse gir.
Jeg tenker at jeg kan videreføre det jeg har lært fra Planke 1 og Planke 2; arbeid med overflaten og verktøyskunnskap, samt videreføre denne «fletteteknikken» jeg har lært i Planke 3, videre inn i en ny utprøving i tre. Jeg har også fått tips fra veileder å se på Urnes Stavkirkes utsmykning, og hvordan tykke elementer spiller sammen med slanke elementer.
• Trene motoriske evner gjennom å øve på tegning og utskjæring i linoleum
• La verktøyet utføre arbeidet, fremfor å bruke mye trykk
• Videreføre og anvende kunnskaper om overflate og verktøy, samt videreføre fletteteknikk inn i ny utprøving i tre