Avhandlingens gang har jeg illustrert i figur 1 som vises under. Illustrasjonen er formet som en blekksprut, da dette er et viktig, gjennomgående tema i denne oppgaven.
Blekkspruten er impulsen i den praktisk skapende prosessen og den er gjenstand for studie av overflatevirkninger. I oppgaven knytter jeg også blekkspruten til begrepet dybdelæring.
Figur 1: Illustrasjon av avhandlingen i form av en blekksprut.
Figur 1 viser at oppgaven starter med problemstillingene i oppgaven. Under finner en litteraturstudier som er bundet til to «skuldre» med metoder; fenomenologi og hermeneutikk. Den fenomenologiske prosessen i oppgaven består av en estetisk dybdelæringsprosess, mens den hermeneutiske delen består av hvilke perspektiver lærere i K&H inntar når de forklarer dybdelæringsbegrepet. Problemstillingene og litteraturstudiene sammen med den fenomenologiske og den hermeneutiske prosessen møtes i en mindre blekksprut som er drøftingskapitlet i oppgaven. Til slutt er der en
«klatt» med blekk som er resultatet av avhandlingen i form av en oppsummering.
Det skal her tilføyes at denne illustrasjonen ble laget før jeg visste noe om resultat i oppgaven, og at blekkspruten i dag kunne fått to tentakler til som representerer den tredje fremgangsmåten i prosessen, som handler om å lage en modell som
analyseverktøy i oppgaven. Jeg har ikke tilført disse tentaklene da denne modellen skal diskuteres i drøftingskapitlet. Da fungerer den lille blekkspruten også som en illustrasjon på denne prosessen. Det viktigste er at alle tentakler møtes til diskusjon.
Blekkspruten som impuls
Begrepet estetisk brukes i denne oppgaven både i estetisk læringsprosess og gjennom estetisk opplevelse. Disse begrepene påvirkes av mitt syn på det estetiske, som både kan være både positivt og negativ rettet. Kjørup ser nærmere på de negative
bestemmelsene i estetikkbegrepet. Kjørup viser til at Kants oppmerksomhet på at den estetiske opplevelse ikke alltid er positiv, men at denne type opplevelse også kan ha en vrangside. Ubehaget tilhører her i denne dimensjonen av begrepet, men den
ubehagelige, estetiske opplevelsen bygger på den avstanden som den estetiske holdningen gir (Kjørup, 2009). Jeg hadde en estetisk opplevelse når jeg så
dokumentaren «En blekksprut i huset» (2020), hvor flere av mine følelser ble berørt, og jeg kjente en inspirasjon blomstre, noe som førte til at blekkspruten ble impuls i den estetiske dybdelæringsprosessen min. Men kan et blekkspruten -som jeg på en og samme tid avskyr og syns er vakker, gi meg en estetisk opplevelse? Ifølge Kjørup kan den estetiske opplevelsen også ha en vrangside. For å forstå fremgangsmåten – spesielt i den skapende, reflekterende prosessen, vil jeg belyse eget syn på det estetiske
nærmere. For meg er det estetiske dypere enn bare det vakre og fine. Det estetiske knyter jeg til den estetiske opplevelse, det som berører følelsene mine.
Min sterkeste estetisk opplevelse hadde jeg på videregående skole når vi så filmen Precious (2009). Denne filmen handler om en jente på New York i 1980-tallet. Hun er både er overvektig, analfabet og offer for seksuelle overgrep. Filmen tar for seg jenta Precious, om livet hun har levd og utviklingen til et bedre liv. Jeg husker enda de ufyselige scenene om seksuelle overgrep og all den styggedommen som jenta gikk gjennom. Filmen inneholdt mer urettferdighet enn hva jeg tålte, og mine følelser ble
sterkt berørt. Jeg anser den følelsen jeg hadde i etterkant av filmen som en sterk, estetisk opplevelse. Filmen er grufull, men samtidig det jeg kaller et kunststykke på å formidle noe av ondskapen i verden. Jeg kan sammenlikne filmen Precious (2009) med maleriet Skrik, som Halvorsen stilte spørsmål om var estetisk til ulike kulturaktører.
Noen mente Skrik var et estetisk verk, mens noen mente det ikke var det (Halvorsen, 2004). Maleriet Skrik (1893) formidler også noe grusomt, som jeg på lik linje med Precious anser som svært estetisk, hvor avsky blir vekt, sammen med en fasinasjon av historiene som formidles. Jeg mener derfor at det estetiske er et dypt begrep, som rommer både en vakker side, og en side som vekker avsky. Begge sider mener jeg bærer preg av noe mer enn å bare være visuelt vakkert og avskyelig. Det er kanskje historien og formidlingen som er vakker og som berører følelsene.
Blekkspruten syns jeg både er avskyelig og vakker. Jeg opplever en avsky i det fysiske møtet med blekkspruten når jeg ser de bløte tentaklene, og den seige, bløte kroppen, som jeg syns ser ut som noe som er sendt fra verdensrommet. Samtidig er det noe med dens vesen, dens natur og fortellingene som formidles, som jeg opplever som vakker.
Ideen av en kjempeblekksprut dypt i havet eller en artig krabat på stranden vekker min fascinasjon. Blekkspruten ga meg en estetisk opplevelse som vekket både avsky og fascinasjon i meg, og jeg mener derfor at blekkspruten fungerer godt som en impuls i denne oppgaven.
Blekkspruten tilknytning til dybdelæring
Blekkspruten som gjennomgående tema knytt til dybdelæring ble aktuelt i oktober 2020, når jeg så dokumentaren «En blekksprut i huset» (2020). Fremfor å konsentrere meg om masteroppgaven, lot jeg meg distrahere av blekksprutdokumentaren. Denne distraksjonen ble straks omformet til en inspirasjon, og skapte en veg videre i arbeidet med dybdelæring. Jeg går nærmere innpå denne fortellingen om hvordan blekkspruten ble impuls i min estetiske dybdelæringsprosess i empirikapitlet, og vil her forklare og argumentere om blekksprutens plass i oppgaven i forhold til dybdelæring.
Blekkspruten fungerer som en metafor på dybdelæring i denne avhandlingen. Carl Støp-Bowitz og Lauritz S. Sømme (2019) forteller i oppslagsverket Store Norske Leksikon at der finnes omkring 800 arter av blekksprut, som er utbredt i alle verdens hav. Dette forteller noe om hvor stort mangfold der er av blekkspruter, som kan kobles til
dybdelæringsbegrepet, og dets mangfoldige sider. Støp-Bowitz og Sømme forteller også at blekkspruten har høy intelligens og store evner til å lære! De er faktisk så intelligente at de i forskningsforsøk lærte av å observere andre blekkspruter som gjennomgikk forskjellige oppgaver (Støp-Bowitz & Sømme, 2019). Dybdelæring dreier seg om å skape en livslang og god læring, og ettersom blekkspruten er god på læring, kan den fungere som en representant for dybdelæringsbegrepet.
Sømme forklarer også at kjempeblekkspruten lever på dyp fra 500-1000 meter (Sømme, 2018). Her henter jeg dybden i dybdelæringsbegrepet. Sømme påpeker også at
kjempeblekksprutens levesett er lite kjent, og at den bærer på flere mysterier (Sømme, 2018). Ettersom dybdelæring er nytt med overordnet del av læreplanen (2017), er det gjenstand for mye forskning. Derfor ser jeg det passende å knytte begrepet dybdelæring til et dyr i havet som enda har flere ukjente sider.
I dokumentaren «En blekksprut i huset» (2020) kommer det frem at blekkspruter ikke bare tenker med hjernen i hodet, men også med tentaklene sine! Tone Pernille Østern påpeker i sin forskning av dybdelæring skal ha kroppen med på laget (Østern et al., 2019). Med hennes tanker om dybdelæring og kroppen til grunn, tenker jeg at blekkspruten med sin tenkende kropp, er en representant som tar dybdelærings-begrepet nesten bokstavelig.
Blekkspruten har også en estetisk side ved seg som jeg ønsker å undersøke nærmere. I min oppfattelse er blekkspruten på en og samme tid både er frastøtende og vakre! De slimete tentaklene og kroppens oppbygning med store gjeller og sugekopper fremstår for meg som noe ekkelt, spesielt tanker på å møte blekkspruten gjennom kroppslig kontakt, hvor jeg måtte brukt sansene gjennom hud og fingre for å møte blekkspruten.
Det som jeg anser fascinerende oppi dette, er det skjønne og vakre ved blekkspruten!
Overflaten dens kan endre både tekstur, struktur og farge, som gir den mulighet til å
endre seg både etter sine omgivelser og følelser (En blekksprut i huset, 2020)! Det er kombinasjonen mellom blekksprutens frastøtende og vakre elementer som skaper min fasinasjon, sammen med dens intelligens. Blekkspruten er et komplekst vesen, som passer godt sammen med dybdelæringsbegrepet, som for meg også er et komplekst begrep med flere sider.
Flere argumenter for hvorfor blekkspruten fungerer som representant for dybdelæring og tema i denne oppgaven finnes det nok mange av. Poenget med denne
argumentasjonen er å belyse noen av blekksprutens sider som er kompatible med dybdelæringsbegrepet. Blekkspruten fungerer både som en representant for dybdelæring og som impuls i det skapende arbeidet i denne avhandlingen.
Jeg vil videre i dette metodekapitlet forklare metodene brukt i avhandlingen, og starter mer tematisk analyse brukt i intervjuprosessen, før jeg går videre med den skapende, reflekterende prosessen, og til slutt presenterer metoden for å utvikle analysemodell.