I dette underkapitlet vil jeg gjennomføre analyser av både praktisk skapende arbeid og av lærernes intervjuer, hvor jeg retter søkelys mot «impuls» og «utforsking». Jeg vil utvikle en modell til analysene, slik at utgangspunktet er likt. Intervjuene er fra før analysert med et induktivt utgangspunkt, hvor jeg var åpen for hvilke temaer som viste seg i intervjuene. Nå vil jeg gjennomføre deduktive analyser, der koder og tema er forhåndsbestemt.
Utvikling av analysemodell
For å analysere intervjuene og eget praktisk skapende arbeid med likt utgangspunkt, trengs en analysemodell. Intervjuene har jeg analysert med en induktiv fremgangsmåte, hvor jeg var åpen for hva som viste seg i intervjuene. Jeg lurer på hva som viser seg om jeg analyserer intervjuene på ny med en deduktiv fremgangsmåte, hvor det jeg ser etter er forhåndsbestemt. Er der likheter mellom intervju og den skapende, reflekterende prosessen?
Jeg velger å utvikle en ny analysemodell til en deduktiv analyse. Dette gjør jeg fordi perspektivene jeg fant i intervjuene gjennom tematisk analyse ikke egner seg så godt for å finne for å finne tegn til utvikling eller progresjon i eget arbeid. I metodekapitlet presenterte jeg Modell for Undervisning i kunstfagene (Austring & Sørensen, 2006), Modell om formelementer og estetiske funksjoner (Mørch, 1980), og The Five Creative Dispositions Model (Lucas et al., 2013). Modellene jeg presenterte er ei heller
Utforsking
tilstrekkelige når jeg både ønsker å analysere overflatevirkninger, og se nærmere på prosessene valgene rundt arbeidet med overflatevirkninger.
Bilde 4: Malcolm Ross: Modell for undervisning i kunstfagene / Modell for skapende virksomhet (Austring & Sørensen, 2006, s. 155; Buaas, 2009, s. 46)
Jeg velger derfor å bruke Malcolm Ross’ modell for undervisning i kunstfagene (2006) som utgangspunkt for utvikling av ny modell, som vises i Bilde 4. Ordet «lek» omringer modellen, men dette ordet erstatter jeg med ordet «utforsking», ettersom
undersøkelsene i denne oppgaven retter seg mot et ungdomsskolenivå. Jeg «leker» i den estetiske dybdelæringsprosessen gjennom å være utforskende og åpen for uventede resultater.
Bilde 9: Modell om formelementer og estetiske funksjoner av Axel Mørch (Mørch, 1980)
Bilde 10: OECDs modell for kreativitet; «The Five Creative Dispositions Model» (Lucas et al.,
2013)
For å tilpasse Ross’ modell til den skapende, reflekterende prosessen, henter jeg ut forskjellige inspirasjonselementer fra OECDs modell for kreativitet som vises i Bilde 10:
«The Five Creative Dispositions Model» (Lucas et al., 2013), og Axel Mørchs modell som vises i Bilde 9; om formelementer og estetiske funksjoner (Mørch, 1980). Fra OECDs modell henter jeg ut punktene «Playing with possibilities» og «Making connections» fra kategorien «Iimaginative» og punktet «Develop techniques» fra kategorien
«Disciplined». Disse punktene henter jeg ut for å utdype kategoriene «Sanser» og
«Fantasi/kreativitet» i Ross’ modell. Bilde 11 viser hva som hentes ut av de forskjellige modellene:
Bilde 11: De røde sirklene viser forskjellige elementer som hentes ut fra de forskjellige modellene.
Fra Mørchs modell henter jeg ut formelementene «Linje», «farge», «volum», «rom»,
«valør» og «flate», samt de estetiske funksjonene «rytme», «balanse», «bevegelse»,
«kontrast», «proporsjon». Disse formelementene og estetiske funksjonene valgte jeg ut fordi det er ord jeg kan assosiere med blekkspruten og dens overflatevirkninger. Den estetiske funksjonen «Harmoni» unnlater jeg, fordi det ikke er alltid at en blekkspruts overflate harmonerer, ettersom den tilpasser seg omgivelsene sine. Blekkspruten vil
gjennom tilpassing harmonere med omgivelsene, men det er ikke dette jeg har undersøkt i den skapende, reflekterende prosessen.
Figur 44 og Figur 45 viser to pilotmodeller jeg har utarbeidet fra Ross’ modell, Mørchs og OECDs modeller. Figur 44 viser en modell for analyse av estetisk
dybdelæringsprosess, mens Figur 45 viser en modell for intervjuene. Modellenes hovedtrekk er like, og har Ross’ dimensjoner om «fantasi/kreativitet», «Sanser»,
«Media» og «Håndverk/teknikk». Modellen for eget praktisk arbeid inneholder også
«Overflatevirkning», som inneholder ordene «objekt/struktur», «Aktivitet» og
«Relasjon». Disse ordene er hentet fra Christian Leborgs «Visuell Grammatikk», (2004) der han ønsker å skape en forståelse for språket en bruker når en snakker om visuelle uttrykk. Boken er inndelt i fire kapitler som handler om abstrakte objekt og strukturer, konkrete objekt og strukturer, aktiviteter og relasjoner (Leborg, 2004). Jeg har i modellen slått sammen kategoriene om det abstrakte og konkrete. Figur 45 viser modellen for analyse av intervju, hvor dimensjonen «overflatevirkning» er fjernet, ettersom der ikke er noen visuelle elementer å analysere i intervjuene.
Figur 44: Pilotmodell for analyse av estetisk dybdelæringsprosess
Figur 45: Pilotmodell for analyse av intervju
Modellen for estetisk dybdelæringsprosess inneholder kategorien «media» punktene tre, tekstil og papir, og kategorien «Håndverk/teknikk» inneholder maskinsøm, tegne og frese. Disse punktene er forhåndsbestemt, ettersom det var disse mediene og
teknikkene jeg brukte i det skapende arbeidet. I modellen for analyse av intervju er ikke disse punktene forhåndsbestemte, og ordene er derfor erstattet med ordene
eksperimentere, individuell/kollektiv, og forståelse for forskjellige materialer i
kategorien «Media». Kategorien «Håndverk/teknikk» inneholder punktene ferdigheter, øving og hensiktsmessighet. Dette er ord som brukes når Austring og Sørensen utdyper hva «Håndverk/teknikk» og «media» innebærer når de tar for seg Malcolm Ross’ modell (Austring & Sørensen, 2006).
Nå når jeg har konstruert disse modellene, spør jeg: Fungerer modellene til sin hensikt?
Vil jeg finne ut det jeg ønsker ved å ta i bruk modellene som analyseverktøy? Er der noe modellene ikke belyser? Og samsvarer de med problemstillingene i oppgaven? For å finne svar på dette, må jeg gjennomføre to «pilotanalyser», slik at jeg ser hvordan modellene fungerer i praksis.
Pilotanalyser
Under presenteres en pilotanalyse, hvor jeg tester ut hvordan modellen for analyse av den estetiske dybdelæringsprosessen fungerer. Feltene i tabellen jeg tester analysen i er farget med de samme fargene som er i modellen.
Figur 44: Pilotmodell for analyse av estetisk dybdelæringsprosess
Utprøving i tekstil, nr. 3
Media
Bomullslerret, ullgarn, bomullsgarn, farget jersey-stoff, div. maskintråd.
Håndverk og teknikk
Applikering og dekor-søm med symaskin.
Applikering med jersey, applikering med bomullsgarn, strukturbygging med ullgarn, dekor-søm med maskintråd.
Overflatevirkning
Objekter og struktur: Plassert i en diagonal abstrakt linje, er der to sirkler. To halvsirkler er plassert i enden av komposisjonen i en diagonal abstrakt linje. En gul sirkel av bomullsgarn ringer rundt sirklene.
Inni sirklene er der en sort, organisk sirkel av sikk-sakk-søm. Ullgarnet på baksiden av komposisjonen endrer bomullslerretets struktur og skaper hvite, organiske linjer. Alle sirklene på komposisjonen omringes av hvite organiske sirkler. Rundt sirklene er der røde og blå bomullstråder som fremstår som organiske linjer. Små, beige sirkler av sikk-sakk-søm er spredt tilfeldig utover på komposisjonen.
Aktivitet: Sirklene i komposisjonen fremstår som passive, mens de organiske linjene i komposisjonen beveger seg rundt sirklene i en vertikal retning. De blå og de røde organiske linjene repeteres på komposisjonen, og har en ujevn frekvens. Det samme gjelder de hvite, organiske linjene som endrer strukturen i overflaten.
Relasjoner: Komposisjonen er asymmetrisk, der figurene på flaten skaper balanse; der er en optisk likevekt. De hvite linjene og de fargede linjene i komposisjonen danner ulike grupper, som sammen skaper en grovere overflate. Figurene på flaten danner ulike hvite rom, som gir «luft» til
komposisjonen, som er med på å skape balanse.
Fantasi / kreativitet
Utforsker muligheter med å applikere på begge sider av bomullslerretet; bygde struktur på baksiden med ullgarn, og applikerte jersey og bomullstråd på fremsiden.
Gjør kobling mellom struktur og tekstur fra blekksprutens overflate, samt mellom fargede og ufargede flater.
Utvikling av overflaten, der struktur og tekstur kombineres.
Sanser
Omdanner sanseinntrykk fra utprøving 1 og 2 i tekstil, der erfaringer fra applikering i utprøving 1 og strukturbygging i utprøving 2 kombineres. Motivet basert på inntrykk fra hoved-impuls; blekkspruten Heidis overflate.
Positivt ladd følelser grunnet kobling mellom strukturbygging og applikering. Ett steg videre i ukjent tekstil-landskap som skaper spenning i følelsesregisteret. Følelse av mestring.
Det ble gjennomført pilotanalyse av både den skapende, reflekterende prosessen og av intervju. Grunnet tidsrommet avhandlingen gjennomføres i og hvor omfattende
pilotanalysene er, velger jeg vekk videre arbeid med deduktiv analyse av intervju. Jeg har analysert intervjuene med tematisk analyse, som har gitt meg nok resultater til å svare på problemstilling knytt til perspektiver lærerne inntar når de forklarer
dybdelæring. En deduktiv analyse hvor jeg bruker analysemodellen på intervjuene vil være spennende å gjøre ved en annen anledning, i vegen videre med avhandlingen.