Etter lovendringen i 2010

Etter lovendringen i 2010 er rettstilstanden at retningslinjene i forarbeidene skal følges. For-arbeidsuttalelsene er klare- hvilket innebærer at domstolene har lite handlingsrom. Et eksem-pel er Rt-2012-1261.²¹¹ Det fremgår nå tydelig av forarbeidene at det må spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter til for å kunne fravike normalstraffenivået. Dette innebærer at det er strenge krav til hvilke momenter som kan være formildende eller straffskjerpende, og dermed gi grunn til å gå under eller over normalstraffenivået. Retningslinjene slår da ut i beg-ge retninbeg-ger, se kap.5.1. Omtalen av ulike momenter i forarbeidene uttrykker hvordan

lovgi-207 Rt-2009-1412 (22).

208 (33).

209 (35-40).

210 Matningsdal (2015) s.574.

211 (30).

32

ver ønsker at momentene skal vektlegges. Dette kombinert med normalstraffenivåets ned-slagsfelt, gjør at mange alminnelige momenter antakeligvis mister sin selvstendige vekt i voldtektssaker.

Både lovgiver og Høyesterett fastholder at straffutmålingen fremdeles skal skje etter domsto-lenes skjønn. I nevnte Rt-2011-734 uttales dette:

«For straffbare handlinger som er begått etter at endringsloven trådte i kraft, skal domstolene altså fullt ut bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. Dette rokker ikke ved domstolenes plikt til å fastsette en forsvarlig straff i det enkelte tilfellet, basert på et bredt spekter av hensyn. Jeg viser til Prop.97 L (2009-2010) side 6, hvor det tvert imot fremheves at domstolene- også etter endringen i juni 2010- skal ‘fastsette den straff i den en-kelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålings-momenter’. Og angivelsen av et normalstraffenivå i motivene reduserer ikke domstolenes an-svar for å nyansere, justere og utvikle straffenivået over tid, jf. side 19 i proposisjonen.»²¹²

Spørsmålet er om dette har skjedd i praksis, eller om normalstraffenivået snarere har gjort straffutmålingen statisk og skjematisk.²¹³

4.5.3.1 Voldtekt til samleie

I Rt-2012-659 hadde to 19-20 år gamle gutter en gang hver ført en flasketut 2,5cm inn i skje-den til en jente på snart 16 år mens hun sov. Handlingen fremstod som en impulspreget spøk uten nevneverdig seksuell motivasjon. Handlingen tilsvarte voldtekt til samleie og var begått av flere i fellesskap. Da jenta også var under 16 år; var flere straffebud overtrådt, minstestraf-fen kom til anvendelse, og voldtekten var grov med 21 års strafferamme. En av de domfelte anket straffutmålingen fra lagmannsretten på 3 år og 4 måneder inn for Høyesterett.

Spørsmålet for Høyesterett var om utgangspunktet lagmannsretten hadde tatt i normalstraffe-nivå på 5 år for disse handlingene, var korrekt. Samt om straffen var utmålt korrekt.²¹⁴ Først-voterende etablerer først et handlingsrom for domstolene i straffutmålingen med henvisning til Rt-2011-734.²¹⁵ Høyesterett var enig med forsvareren i at et normalstraffenivå på 5 år, var for høyt sammenlignet med sakene dette straffenivået er beregnet på.²¹⁶ Førstvoterende antar en proporsjonalitetsbetraktning, og legger utgangspunktet til fengsel mellom 4 år og 4 år og 6 måneder.²¹⁷ Dette utgangspunktet inkluderte skjerpelsesmomentet at fornærmede var under 16

212 (11).

213 Ot.prp.nr.22 (2008-2009) s.228.

214 (10).

215 (13).

216 (35-43).

217 (44-45).

33

år. Deretter gis det fradrag for uforbeholden tilståelse, samt at «noe vekt» i formildende ret-ning måtte tillegges domfeltes umodenhet og handlingens impulspreg.²¹⁸ Straffen ble 2 år og 10 måneder, rett under minstestraffen på 3 år, jf. strl. 1902 § 59(2).

Anførselen om at personlige forhold ved domfelte tilsa deldom- etterfølgende omstendigheter i form av at han skulle bli far- ble avvist med henvisning til at graderingen Høyesterett tidlige-re fotidlige-retok i hjelpeløssaker ble avvist av lovgiver med lovendringen i 2010.²¹⁹ Et slikt moment kunne derfor ikke begrunne at utgangspunktet om ubetinget fengsel ble fraveket. En dommer dissenterte og mente at 1 år av straffen skulle gjøres betinget, og at straffen burde vært ytterli-gere redusert, hadde det ikke vært for lovgivers «reservasjonsløse» innstramming.²²⁰ Begrun-nelsen var at saken avvek sterkt fra en ordinær voldtektssituasjon.

Grunnet lovgivers klare føringer om at deldom skal ha meget høy terskel, gir Høyesterett her anvisning på at personlige forhold/etterfølgende omstendigheter som i nærværende sak ikke kvalifiserte til unntak. Dette står i kontrast til sakene før lovendringen, der deldom ble benyt-tet i grovere tilfeller enn dette fordi forarbeidene ikke var like eksplisitte.²²¹ Dommen er like-fullt eksempel på at Høyesterett kort tid etter lovendringen, fremdeles utnyttet handlingsrom-met sitt og nyanserte straffutmålingen noe i en sak utypisk for voldtektsbestemmelsen.²²² Rt-2013-193 omhandlet et mer typisk tilfelle av sovevoldtekt- voldtekt til samleie av en beru-set sovende ung kvinne, begått av en like beruberu-set ung mann. Etter gjennomgang av rettstil-standen, konkluderer førstvoterende at lovendringen også for tilfeller etter bokstav b er reser-vasjonsløse.²²³ Normalstraffenivået for voldtekt til samleie, inkludert bokstav b, er 4 år ube-tinget fengsel. Dersom «det skal idømmes lavere straff eller straffen skal gjøres delvis beting-et, må det foreligge særlige formildende omstendigheter.»²²⁴ Førstvoterende karakteriserte saken som «typisk overtredelse» av bokstav b, og uttalte at det ikke forelå noen «særlige for-mildende omstendigheter ved selve den straffbare handlingen».²²⁵ Da måtte utgangspunktet for straffutmålingen være 4 år.

218 (46).

219 (48-49).

220 (52-53).

221 Eksempelvis Rt-2002-1288.

222 Da det senere viste seg at gutten var lettere psykisk utviklingshemmet, ble straffen satt ned til 1 år og 6 måne-der, jf. HR-2016-287-A.

223 (19).

224 (22).

225 (29).

34

Det var ikke formildende at domfelte ikke kunne fullføre sin universitetsgrad grunnet domfel-lelsen.²²⁶ Han hadde ikke gitt en uforbeholden tilståelse som kunne tilsi straffereduksjon.

Imidlertid påpekte førstvoterende at dersom domfelte ikke selv hadde fortalt fornærmede om hendelsen, er det «ikke sikkert at saken […] ville ha blitt brakt til politiets kunnskap».²²⁷ Den umiddelbare tilståelsen til fornærmede begrunnet derfor reduksjon. Straffen ble utmålt til fengsel i 3 år og 8 måneder.

Her blir det for første gang klart at normalstraffenivået på 4 år utvetydig gjelder for overtre-delser av bokstav b. Førstvoterende fant ingen annen måte å tolke forarbeidsuttalelsene på-

«Jeg kan ikke lese dette annerledes enn […]».²²⁸ Uforbeholden tilståelse er et moment som tillegges vekt i formildende retning, mens andre etterfølgende omstendigheter og personlige forhold svært sjelden får betydning. Momenter som at det ikke ble benyttet kondom²²⁹, og at fornærmede hadde en tampong i skjeden under voldtekten, synes innbakt i normalstraffeni-vået og vurderes ikke i skjerpende retning.

I Rt-2013-198 forelå det ingen omstendigheter som tilsa fravikelse av normalstraffenivået.²³⁰ Domfelte hadde erkjent det faktiske forholdet, men nektet straffskyld. I motsetning til Rt-2013-193 hadde ikke hans erkjennelse av forholdene noen betydning for sakens oppklaring, og redusert straff var ikke aktuelt²³¹ Hverken anført lang saksbehandlingstid, eller impulspre-get handling førte frem. Straffen ble 4 år.

4.5.3.2 Voldtekt til seksuell omgang

Voldtekt til seksuell omgang favner flere typer handlinger. I Rt-2013-848 uttales det at innfø-ring av fingre «ligger nærmere voldtekt til samleie enn enkelte andre former for voldtekt til seksuell omgang.»²³² Derfor måtte denne type overtredelse ta utgangspunkt i et normalstraf-fenivå på 3 år og 3 måneder.²³³ Økningen i straffenivået ble ansett forholdsmessig sett opp mot økningen for voldtekt til samleie, og tidligere straffenivå for denne type handlinger.²³⁴ Bakteppet var at det etter forarbeidene ikke skulle være særlig skille mellom voldtekter

omfat-226 (30).

227 (31).

228 (16).

229 At kondom ikke benyttes er alltid skjerpende, men det er ikke formildende dersom kondom er benyttet, jf. Rt-2012-1827 (12).

230 (18).

231 (19).

232 (18).

233 (19).

234 (20).

35

tet av minstestraffen, og voldtekter som ikke er det.²³⁵ Voldtekt til seksuell omgang etter bok-stav a, b og c er likestilt i straffenivå.

Rt-2013-853 omhandlet voldtekt til seksuell omgang ved innføring av fingre i skjeden. Jenta var beruset og sov. Utgangspunktet var 3 år og 3 måneder. Det ble gitt vesentlig fradrag for tilståelse, og noe fradrag for domfeltes unge alder, 18 ½ år, grunnet uerfarenhet og berusel-se.²³⁶ Det var ikke tale om en impulshandling som kunne begrunne fradrag.²³⁷ Straffen ble fengsel i 2 år. Saken i Rt-2013-856 omhandlet to former for seksuell omgang; innføring av fingre i skjeden og slikking av kjønnsorganet. Handlingen var begått av fornærmedes onkel.

Høyesterett uttalte at straffen måtte «økes noe» fra normalstraffenivået, fordi det ikke forelå noen formildende omstendigheter.²³⁸ Forsettet var fast, og aldersforskjellen og familierelasjo-nen var skjerpende. Endrede forklaringer samt funn av DNA, kunne ikke begrunne reduksjon for tilståelse. Det ble imidlertid gitt fradrag for lang saksbehandlingstid, og straffen endte på 3 år og 3 måneder.²³⁹

I Rt-2005-663 ble forutgående seksuell kontakt vurdert i formildende retning, og sammen med uforbeholden tilståelse tilsa dette deldom ved voldtekt til samleie.²⁴⁰ Derimot ble ikke forutgående seksuell kontakt vurdert i Rt-2013-853. Domfelte og fornærmede hadde tidligere hatt sex, men ikke den aktuelle kvelden. Gitt deres unge alder og uerfarenhet, er dette et mo-ment som kan antas ville blitt vektlagt før lovendringen- nå ble det ikke nevnt. Det er i tråd med uttalelsene i forarbeidene, som avviste dette som formildende.

For voldtekt til seksuell omgang er straffskjerpelsen tilsiktet i forarbeidene, fulgt opp av Høy-esterett. Det skiller 9 måneder mellom normalstraffenivået for voldtekt til samleie og til sek-suell omgang. I Rt-2013-853 var det vesentlige formildende omstendigheter som begrunnet fradrag. Denne dommen er også et eksempel på et forhold som sannsynligvis ville gjort store deler av straffen betinget før lovendringen; sammenlignet med de sakene som fikk deldom på den tiden. Det er dermed etablert en svært høy terskel for fravikelse av normalstraffenivået og utgangspunktet om ubetinget fengsel.

235 Prop.97L (2009-2010) s.20.

236 (18-19).

237 (17).

238 (9-10).

239 (12-13).

240 (11/18).

36