40
5 Konfrontasjon
5.1 En sammenligning av straffenivået for sovevoldtekt med utvalgte
41
«noe i overkant av» normalstraffenivået, altså omtrent på lik linje med en typisk sovevoldtekt.
Dersom ikke forarbeidene klart likestilte a, b og c-alternativene i § 291, og Høyesterett hadde foretatt en sammenligning mot grovere tilfeller, slik de gjorde før- ville retten antakelig ikke landet rundt 4 år for begge disse overtredelsene.
Enda mer illustrerende er Rt-2012-1084. Domfelte ble dømt til 5 år i underinstansene, men Høyesterett syntes straffen var «noe for streng».256 Den 21 år gamle kvinnen ble voldtatt i 2 timer og 45 minutter når hun motsatte seg sex med domfelte. Hun ble utsatt for vold og ulike nedverdigende seksuelle handlinger.257 Flere av voldshandlingene var ikke nødvendigvis skjerpende utover det som ligger innbakt i gjerningsbeskrivelsen.258 Men voldsbruken var så omfattende at det tilsa «en noe strengere straff enn fengsel i 4 år.»259 Sammen med andre skjerpende omstendigheter tilsa dette fengsel i 4 år og 6 måneder. Samme straff ble utmålt i LA-2012-169044. Saken omhandlet voldtekt av en mann ved bruk av vold, kniv og to tilfeller av analsex. Voldtekten er beskrevet som svært brutal i dommen. Rune Bård Hansen skriver i sin artikkel om straffenivået for sovevoldtekt, med henvisning til LA-2012-169044, at:
«Etter mitt syn burde straffen vært flere år strengere. Et halvt års påslag i forhold til en typisk sovevoldtekt er altfor lite. Hvis lovgiver er av den oppfatning at 4 år og 6 måneder er korrekt i denne saken, kan jeg vanskelig se at lovgiver samtidig kan opprettholde 4 år som alminnelig nivå for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. andre ledd bokstav a.»260
I LA-2019-112567 ble en mann idømt 8 års fengsel for en særdeles grov voldtekt. Retten tok utgangspunkt i 9 år og ga fradrag for tilståelse. Saken omhandlet overfallsvoldtekt av en kvin-ne ute på sin første trilletur med 8 uker gamle tvillinger. Voldsutøvelsen og truslekvin-ne var alvor-lige, og det var mange skjerpende omstendigheter. Lagmannsretten uttalte at også øvre del av strafferammen måtte tas i bruk for overtredelser av § 292, jf. § 291, «for å sondre tilstrekkelig mellom voldtekter uten spesielt skjerpende eller formildende omstendigheter (normaltilfelle-ne), og saker med så kvalifiserende momenter som i vår sak.»261 Høyesterett reduserte straffen til 6 år og 4 måneder i HR-2020-739-A. Retten redegjorde først for normalstraffenivået etab-lert ved skjerpende omstendigheter i forarbeidene, og i rettspraksis.262 De uttalte at vilkåret om «skjerpende omstendigheter innebærer at en voldtekt må være særlig alvorlig for at det
256 (4).
257 (8) og (16).
258 (15).
259 (16).
260 Hansen (2013) s.697.
261 s.6.
262 (10-13).
42
angitte straffenivået på seks år eller mer skal kunne anvendes.»263 Utgangspunktet for straffen ble av Høyesterett satt til 7 år før tilståelsesfradrag.
Saken viser at det skal mye til før øvre halvdel av strafferammen i § 292, benyttes. Lagmanns-retten antydet at det muligens burde vært tatt ut tiltale etter § 293.264 Høyesterett bemerket ikke at dette var et tilfelle som lå nært opp mot grov voldtekt. Tendensen domstolene har til å legge seg i nedre halvdel av strafferammene, er som utgangspunkt forståelig og logisk.265 Når man setter en sak som dette opp mot 4 år for en typisk sovevoldtekt, blir kontrastene likevel store. Det uttales ikke i dommen, men sett opp mot Høyesteretts faste praksis med å heve straffenivået gradvis;266 kan det spørres om det nettopp er det retten gjør her. Fra normalstraf-fenivå på 6 år for grovere tilfeller og opp til 15 år, har Høyesterett fritt handlingsrom til å fast-sette en passende straff. Det skal aldri være noe mål i seg selv å idømme så strenge straffer som mulig, men det er et tankekors at Høyesterett i grovere saker kan benytte sitt handlings-rom til å fastsette en straff de finner rimelig- og foreta en gradvis heving av straffenivået.
Mens det i «normaltilfeller» ikke finnes tilsvarende handlingsrom: Spesielt når det viser seg at et bredt spekter av tilfeller i voldtektsbestemmelsen er skjært over én kam innenfor normal-området.
5.1.2 Sammenligning med andre forbrytelser mot den personlige integritet
I forarbeidene til spesiell del av ny straffelov, ble strl. 1902 § 219(1) om mishandling i nære relasjoner, videreført som § 282 i strl. 2005; men strafferammen ble hevet til 6 år.267 Depar-tementet uttalte at:
«Det karakteristiske ved handlinger som rammes av bestemmelsen, er at de gjerne er av en lengre varighet, og består av volds- og trusselhandlinger som har en sammenhengende og ved-varende karakter, og at de begås i hjemmet mot nærstående personer […] Et særtrekk er der-med den psykologiske bindingen mellom gjerningspersonen og offeret, for eksempel mellom far og barn.»268
I Rt-2004-844 ble det vist til at «frykten for vold- følelsen av å leve i et trusselregime- som blir skapt, kan oppleves som langt verre enn de enkelte voldshandlingene.»269 Departementet ønsket straffenivået skjerpet slik som for øvrige voldslovbrudd, og at det burde ligge «noe over straffenivået for sammenlignbare voldslovbrudd».270 Men straffenivået generelt var det
263 (14).
264 LA-2019-112567 s.5.
265 NOU 2002:4 s.109 og Andenæs (2016) s.485.
266 Jf. prinsipputtalelsen i Rt-1999-363.
267 Ot.prp.nr.22 (2008-2009) s.199.
268 Ot.prp.nr.22 (2008-2009) s.198.
269 (13).
270 Ot.prp.nr.22 (2008-2009) s.199.
43
vanskelig å si noe om, fordi mishandling i nære relasjoner «kan ha høyst ulik karakter og kompleksitet».271
I HR-2020-1345-A ble en mann dømt for overtredelse av § 282, for å ha mishandlet sin kone i 10 måneder. Straffen ble fengsel i 8 måneder. Innledningsvis i dommen redegjøres det gene-relt for straffenivået. Konklusjonen ble at straffenivået før ikrafttredelsen av ny straffelov, gir
«begrenset veiledning for straffenivået»272, ettersom forarbeidene ønsker en «betydelig»
straffskjerping». Selve straffutmålingen i saker om mishandling i nære relasjoner, «beror på en samlet vurdering. De sentrale momentene er hvor lenge krenkelsene har funnet sted, karak-teren av krenkelsene, hyppigheten, skadepotensialet og de konkrete skadevirkningene, jf. Rt-2015-1115 avsnitt 13.»273
Saken bar preg av psykisk mishandling, og førstvoterende uttalte at straffenivået ikke «bør avhenge av om den dominerende delen av krenkelsen er av fysisk eller psykisk art».274 Dette skyldes risikoen for senvirkninger, som vurderes som like stor. Dette ble i samme avsnitt sammenlignet med seksuallovbrudd, «hvor den dominerende begrunnelsen for det høye straf-fenivået er de psykiske ettervirkningene av overgrepene.» Høyesterett forkastet straffutmå-lingsanken fordi påtalemyndigheten ikke hadde påstått straffskjerpelse.275
Dette er tale om overgrep som pågår over lang tid med terrorisering. Gjerningspersonen har mange anledninger til å besinne seg, men utviser langvarig fast forsett. Å leve slik er en enorm belastning for fornærmede. Hvor Høyesterett vil legge straffenivået for langvarig mis-handling etter § 282, er fremdeles uklart. Men straffenivået foreløpig er uansett lavt sammen-lignet med voldtekter. I Rt-2012-186 og Rt-2013-329 var det tale om mishandling i nesten 20 år etter strl. 1902 § 219. Straffen ble henholdsvis 3 og 2 år.276 Proporsjonaliteten av 4 år for en sovevoldtekt opp mot dette, bør det stilles spørsmål ved.
Sammenligningen førstvoterende i HR-2020-1345-A foretar mot seksuallovbrudd vedrørende psykiske skadevirkninger som sentral begrunnelse for straffenivået, er nærliggende. Slike skadevirkninger gjelder alle seksuallovbrudd, herunder sovevoldtekter. Imidlertid er voldse-lementet og/eller trusler i sistnevnte fraværende, og spørsmålet blir om sammenligning med sovevoldtekter er mindre treffende, se nedenfor. Det bemerkes at departementet påpekte at
271 Ot.prp.nr.22 (2008-2009) s.198.
272 (13).
273 (17).
274 (21).
275 (25).
276 Se også LB-2020-108081 og HR-2021-879-U.
44
mishandling i nære relasjoner kan ha «høyst ulik karakter og kompleksitet»277, slik at straffe-nivået- til tross for skjerping- måtte ha rom for nyansering. Det er fascinerende at langvarig mishandling i nære relasjoner har krav på denne nyanseringen i straffutmålingen, når tilsva-rende nyansering ble avvist for § 291b-tilfeller. En nyansering som ble ivaretatt og understre-ket i eldre forarbeider, men nå plutselig er irrelevant.
5.2 Er normalstraffenivået for sovevoldtekt i samsvar med