50
tusjonelle menneskerettigheter begrenser lovgivers adgang til å angi normalstraffenivåer og høye minstestraffer uten å differensiere mellom typetilfeller.
Dersom forholdsmessighetsprinsippet ikke har konstitusjonell forankring, eventuelt ikke får anvendelse på straffens lengde, står fremdeles behovet for differensiering i § 291b ved lag.
Drøftelsen tar utgangspunkt i prinsippets innhold. Uavhengig av forholdsmessighetsprinsip-pets forankring, er det et grunnleggende prinsipp som sikrer en human strafferettspleie.
51
alitet skaper risikosituasjoner.»324 Straff må anvendes ved situasjoner der grensene for det straffbare overskrides. Men hvilken straffart, og eventuelt hvor lang fengselsstraff er passende straff? Er uforholdsmessig strenge straffer et hensiktsmessig virkemiddel overfor såpass unge mennesker for å motvirke uønsket atferd?
Straffskjerpingene for volds- og seksuallovbrudd i 2009/2010, ble av Stortinget hevdet å være
«nødvendige ut fra den alminnelige rettsbevissthet».325 Undersøkelsen Leif Petter Olaussen foretok av folks holdninger til straff i 2009, viste at dette ikke stemte326; inkludert holdninge-ne om straffenivået for voldtekt. Det straffenivået domstoleholdninge-ne anvendte før lovendringen i 2009, viste seg i undersøkelsen å bedre samsvare med folks rettsbevissthet.327 Olaussen pekte blant annet på at:
«Dette kan vanskelig forklares på annet vis enn at lekfolk og dommere deler kulturelle oppfat-ninger som har betydning for fastsetting av straff, deriblant at både lekfolk og domstoler i ho-vedsak tildeler straff etter forholdsmessighetsprinsippet.»328 (ikke min utheving).
En antakelse som da kan vise seg å stemme, er at de fleste «trolig [er] mer tilbøyelige til å kreve strenge straffer på generelt nivå enn det de mener er rimelig i det konkrete tilfelle.»329 Det høye straffenivået for enkelte typetilfeller av voldtekter har vakt reaksjoner fra flere hold, samt at selve minstestraffen er gjenstand for kritikk.330 Kirsti Coward skrev eksempelvis om Rt-2002-1288 der deldom ble idømt etter at minstestraffen var hevet til 2 år i 2000, at:
«[…] dette tilfellet ikke var blant dem som lovgiverne kunne ha hatt i tankene […] Dommen kunne vel sees som en tilbakemelding til lovgiverne om at vi mente at minstestraffen ikke pas-set på alle tilfellene som den skulle gjelde for. Men det var i tilfelle en lite vellykket tilbake-melding.»331
En typisk sovevoldtekt trekkes frem i artikkelen som eksempel der et straffenivå på 3-4 år er vanskelig å forsvare.332 Coward fremstår som kritisk til at allmennpreventive hensyn kan be-grunne et slikt straffenivå.
Mye kan sies om det høye straffenivået for sovevoldtekter, jeg velger imidlertid avslutnings-vis å trekke noen mer overordnede linjer: Skal ulike deler av straffeloven utformes basert på
324 Hansen (2013) s.695.
325 Olaussen (2013) s.1.
326 Olaussen (2013) s.204.
327 l.c.
328 Olaussen (2013) s.187.
329 NOU 2002:4 s.110
330 Se eksempelvis medieutspill fra: Matningsdal (2019), Busch (2017), Hansen (2017), Lange-Nielsen (2011) og Robberstad (2009).
331 Coward (2015) s.85.
332 Coward (2015) s.86.
52
ulike prinsipielle utgangspunkter avhengig av om lovgiver har spesielt sterke følelser rundt denne lovbruddskategorien? Eller skal strafferettssystemet som helhet preges av de samme overordnede prinsippene?
Arbeidet med denne oppgaven har avdekket at flere juridiske forfattere stiller spørsmål ved begrunnelsene for nyere norsk strafferettsteori.333 Det skilles mellom absolutte og relative straffeteorier. Under relative straffeteorier hører utilitarismen som begrunnelse for preven-sjonsteoriene. Absolutte straffeteorier orienteres rundt retribupreven-sjonsteoriene.334 Forholdsmes-sighetsprinsippet tilhører sistnevnte utgangspunkt. Kirsti Nymo har oppsummert det slik at både de absolutte og relative straffeteoriene anvendes i dag, hvilket kan være problematisk.335 Nymo konkluderer at det er viktig å:
«[…] klargjøre strafferettens grunntanker og prinsipper. En overordnet og prinsipiell diskusjon er nødvendig. Vi må vite hvorfor vi straffer og hvilke problemer vi ikke kan løse ved hjelp av strafferetten.»336
Konkrete utslag- og hybrider av ulike straffeteoretiske retninger, som høye minstestraffer og normalstraffenivå, blir da underordnet den prinsipielle problemstillingen: Hvilke begrunnelser skal norsk strafferett tuftes på? Besvarer man dette, kan enkeltutslag av retninger innen straf-felovgivningen basert på sviktende begrunnelser, avsløres som mangelfulle.
Én av styrkene til forholdsmessighetsprinsippet, er at det også er et etisk holdbart prinsipp, hvilket gjør prinsippet potent.337 Det samme kan ikke sies om rene utilitaristiske, preventive, begrunnelser for straff.338 Som nevnt i kapittel 4.2.1, utelukker ikke forholdsmessighetsprin-sippet allmenn- og individualpreventive hensyn som begrunnelser for straff. Men prinforholdsmessighetsprin-sippet oppstiller skranker for hvor stort gjennomslag slike hensyn kan få. Den manglende differen-sieringen i voldtektsstraffebudet og i straffutmålingen av ulike typetilfeller, kombinert med høyt normalstraffenivå; er slik et eksempel på sammenblanding av straffeteoretiske utgangs-punkter. Resultatet er at begrunnelsene for straff svikter, og at forholdsmessighetsprinsippet er forkastet. Jeg runder av med Jacobsens ord om at norsk strafferettsteori trenger,
«ei meir prinsipiell orientering mot proporsjonalitet, konsekvent defensivt forstått, der straffe-retten avspeglar den same straffande forståinga med tanke på ulike lovbrytarar, og ei nyvun-nen forplikting til den humaniserende tradisjon i norsk og europeisk strafferett.»339
333 Eksempelvis Jacobsen (2017) s.118-144, Nymo (2015) s.287-314 og Kinander (2013) s.155-192.
334 Se om dette Nymo (2015) og Kinander (2013). Av plasshensyn kan ikke de ulike straffeteoretiske utgangs-punktene utdypes nærmere her.
335 Nymo (2015) s.287.
336 Nymo (2015) s.314.
337 Hirsch (1993) s.1 og Hirsch (2005) s.133.
338 Hirsch (1993) s.1, Nymo (2015) s.312 og Kinander (2013) s.156.
339 Jacobsen (2017) s.140-141.
53
Litteraturliste
Lover
1814 Lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov
(Grunnlo-ven- Grl.).
1902 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven- strl. 1902).
1927 Lov 4. juli 1927 nr. 9
1963 Lov 15. februar 1963 nr. 2 Endringslov til straffeloven ved-rørende brotsverk mot sedskapen og brotsverk og misferd i sjøfartstilhøve.
1999 Lov 21. mai 1999 nr. 30 Lov om styrking av menneskeret-tighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven- mrl.).
2000 Lov 11. august 2000 nr. 76 Lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd).
2005 Lov 20. mai 2005 nr. 28 Lov om straff (straffeloven- strl. / strl. 2005).
2010 Lov 25. juni 2010 nr. 46 Lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd).
Lovforarbeider, offentlige utredninger og innstillinger
Straffelovkomiteen 1925 Innstilling: Fra den av justisdepartementet 11. mai 1922 opnevnte komité til revisjon av: Straffeloven: Første del.
(Som særskilt vedlegg til Ot.prp. nr. 8. (1927)).
Ot.prp. nr. 8. (1927) Om forandringer i straffeloven.
Straffelovrådet 1960 Innstilling fra Straffelovrådet: Revisjon av straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot sedeligheten 17. mars 1960 (som særskilt vedlegg til Ot.prp. nr. 40 (1961-62)).
Ot.prp. nr. 40 (1961-62) Om endring av straffelovens bestemmelser om 1) forbrytel-ser mot sedeligheten og 2) forbrytelforbrytel-ser og forseelforbrytel-ser i sjø-fartsforhold.
Innst. O. V. (1962-63) Tilråding frå justisnemnda om endring av føresegnene i Straffeloven om 1) brotsverk mot sedskapen og 2) brotsverk og misferder i sjøfartstilhøve (Ot.Prp.nr.40 for 1961-62).
NOU 1997: 23 Seksuallovbrudd: Straffelovkommisjonens delutredning VI.
Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd).
Innst. O. nr. 92 (1999-2000) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffe-54
loven m.v. (seksuallovbrudd).
NOU 2002: 4 Ny straffelov: Straffelovkommisjonens delutredning VII.
Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven).
Innst. O. nr. 72 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffelo-ven).
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv.
(skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden, og sikker-het, og offentlig myndighet).
Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon til straffeloven 2005).
Innst. O. nr. 73 (2008-2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffe-loven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (siste delproposisjon- sluttfø-ring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning).
Prop. 97 L (2009-2010) Endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd).
Innst. 314 L (2009-2010) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd).
Domsregister
Høyesterett:
Rt. 1956 s. 690 Rt. 2009 s. 1412 S
Rt. 1977 s. 1207 Rt. 2009 s. 1423 S
Rt. 1993 s. 963 A Rt. 2010 s. 1011 A
Rt. 1999 s. 363 A Rt. 2011 s. 734 A
Rt. 2000 s. 800 Rt. 2011 s. 743 A
Rt. 2002 s. 1288 Rt. 2011 s. 1013 A
Rt. 2002 s. 1295 Rt. 2012 s. 186 A
Rt. 2003 s. 495 A Rt. 2012 s. 659 A
Rt. 2004 s. 32 A Rt. 2012 s. 686 A
Rt. 2004 s. 39 A Rt. 2012 s. 1084 A
Rt. 2004 s. 844 A Rt. 2012 s. 1103 A
Rt. 2005 s. 663 A Rt. 2012 s. 1261 A
Rt. 2006 s. 37 A Rt. 2012 s. 1827 U
Rt. 2006 s. 534 U Rt. 2013 s. 193 A
55
Rt. 2013 s. 198 A HR-2016-2554-P
Rt. 2013 s. 329 A HR-2018-104-A
Rt. 2013 s. 601 A HR-2018-456-P
Rt. 2013 s. 848 A HR-2018-568-A
Rt. 2013 s. 853 A HR-2018-1281-A
Rt. 2013 s. 856 A HR-2020-739-A
Rt. 2015 s. 1115 A HR-2020-1345-A
HR-2016-287-A HR-2021-879-U
Lagmannsretten:
LA-2012-169044 LF-2019-187524
LA-2017-51710 LB-2020-108081
LB-2018-119700 LF-2020-98571
LA-2019-112567 LG-2020-104834
LA-2019-176519 Litteratur
Bøker:
Andenæs (1964) Andenæs, Johs., Spesiell strafferett, 2. utg., Universitetsforlaget 1964.
Andenæs (2016) Andenæs, Johs., ved Georg Fredrik Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther, Alminnelig strafferett, 6. utg., Universitetsforlaget 2016.
Busch (2015) Busch, Tor-Aksel, «Høyesterett som straffedomstol sett med påta-lemyndighetens øyne», i Lov Sannhet Rett: Norges Høyesterett 200 år, Tore Schei, Jens Edvin A. Skoghøy og Toril M. Øie (red.), Uni-versitetsforlaget 2015, s. 596-616.
Frøberg (2013) Frøberg, Thomas, «Til det rettslige voldtektsbegrepets genealogi», i Rettssikker radikaler: Festskrift til Ståle Eskeland 70 år, Alf Petter Høgberg, Trond Eirik Schea og Runar Torgersen (red.), Cappelen Damm 2013, s. 31-56.
Gröning mfl. (2019) Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen, Frihet, forbrytelse og straff: En systematisk fremstilling av norsk straffer-ett, 2. utg., Fagbokforlaget 2019.
Jacobsen (2019) Jacobsen, Jørn, Valdtektsstraffebodet: Gjeldande rett og spørsmålet om reform, Fagbokforlaget 2019.
Matningsdal (2015) Matningsdal, Magnus, «Høyesterett som straffedomstol- straffutmå-ling», i Lov Sannhet Rett: Norges Høyesterett 200 år, Tore Schei, Jens Edvin A. Skoghøy og Toril M. Øie (red.), Universitetsforlaget
56 2015, s. 548-595.
Matningsdal (2016) Matningsdal, Magnus, Norsk spesiell strafferett, 2. utg., Fagbokfor-laget 2016.
Olaussen (2013) Olaussen, Leif Petter, Hva synes folk om straffenivået? En empirisk undersøkelse, Novus Forlag 2013.
Skoghøy (2018) Skoghøy, Jens Edvin A., Rett og rettsanvendelse, Universitetsforla-get 2018.
Søvig (2019) Søvig, Karl Harald, «Forholdsmessighetsvurderinger som rettskil-deprinsipp?», i Juridisk metode og tenkemåte, Alf Petter Høgberg og Jørn Øyrehagen Sunde (red.), Universitetsforlaget 2019, s. 568-587.
Juridiske artikler:
Coward (2015) Coward, Kirsti, «Tanker om straffutmåling- etter 16 år i Høyeste-rett», Jussens venner, vol. 50, nr. 01-02 (2015), s. 81-88. [Lest i Id-unn.no].
Hansen (2013) Hansen, Rune Bård, «Fra utuktig omgang til sovevoldtekt- straffut-måling på ville veier», Lov og rett, vol. 52, nr. 10 (2013), s. 688-701. [Lest i Idunn.no].
Høgberg (2010) Høgberg, Benedikte Moltumyr og Torunn Salomonsen, «Voldtekts-lovgivning på ville veier? – straffeloven § 192», Tidsskrift for straf-ferett, vol. 10, nr. 3 (2010), s. 210-252. [Lest i Idunn.no].
Jacobsen (2017) Jacobsen, Jørn, «Utsyn over utviklingstrekk i det strafferettslege reaksjonssystemet», Kritisk juss, vol. 43, nr. 3 (2017), s. 118-144.
[Lest i Idunn.no].
Kinander (2013) Kinander, Morten, «Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett- en kritikk», Jussens Venner, vol. 48, nr. 3 (2013), s. 155-192. [Lest i Idunn.no].
Matningsdal (2010) Matningsdal, Magnus, «Politikernes innflytelse på straffutmåling-en», Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, årg. 97, nr. 3 (2010), s. 251-267. DOI: https://doi.org/10.7146/ntfk.v97i3.71759.
Nymo (2015) Nymo, Kirsti, «Hvorfor straffer vi- egentlig?», Tidsskrift for straffe-rett, Vol. 15, nr. 3 (2015), s. 287-314. [Lest i Idunn.no].
Rui (2018) Rui, Jon Petter, «Grunnlovens krav om forholdsmessighet ved inng-rep i grunnlovsfestede menneskerettigheter», Lov og rett, vol. 57, nr.
3 (2018), s. 129-130. [Lest i Idunn.no].
Rui (2020) Rui, Jon Petter, «Forholdsmessighetsprinsippet ved bruk av straff», Lov og rett, vol. 59, nr. 6 (2020), s. 323-324. [Lest i Idunn.no].
57 Rapporter og handlingsplaner:
Justis- og be- redskapsdepar-tementet (2019)
Justis- og beredskapsdepartementet, Handlingsplan mot voldtekt 2019-2022, (2019), URL:
https://www.regjeringen.no/contentassets/1469f9bedad1476aadb0369ee89 9ab65/handlingsplan-mot-voldtekt-20192022.pdf [sitert 12.05.21].
Kripos (2020) Kripos, Voldtektssituasjonen i Norge 2019, oktober 2020, URL:
https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2019.pdf [sitert 12.05.21].
Internettkilder:
Busch (2017) Busch, Tor-Aksel, Riksadvokat, intervjuet av Kjetil Kolsrud, «Busch: - På noen områder er det etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt», Rett24, 4. desember 2017, URL: https://rett24.no/articles/busch-pa- noen-omrader-er-det-etter-mitt-syn-sporsmal-om-man-har-gatt-noe-for-langt [lest 12.05.21].
Hansen (2017) Hansen, Rune Bård, Lagdommer, intervjuet av Annette Grasmo og Hans Christian Eide, «Lagdommer mener sovevoldtekter straffes for strengt», NRK Vestfold og Telemark, 27. april 2017, URL:
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/lagdommer-mener-sovevoldtekter-straffes-for-strengt-1.13490251 [lest 12.05.21].
Lange-Nielsen (2011)
Lange-Nielsen, Trygve, «Meningsløs minstestraff», Aftenposten, 10. okto-ber 2011 [Debatt], URL:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/bm9qe/meningsloes-minstestraff [lest 12.05.21].
Matningsdal (2019)
Matningsdal, Magnus, Høyesterettsdommer, intervjuet av Kjetil Kolsrud,
«Høyesterettsdommer hardt ut mot minstestraffene», Rett24, 15. januar 2019, URL: https://rett24.no/articles/hoyesterettsdommer-hardt-ut-mot-minstestraffene [lest 12.05.21].
Robberstad (2009)
Robberstad, Anne, «Opphev minstestraffen!», Aftenposten, 15. februar 2009 [Meninger], URL:
https://www.aftenposten.no/meninger/i/04jX2/opphev-minstestraffen [lest 12.05.21].