Etablering av astmaskoler og økt - Jubileumsbok for Norsk forening for lungemedisin

internasjonalt samarbeid (1998–2001)

Ernst Omenaas

I denne perioden bidro Norsk forening for lungemedisin (NFL) til etablering av en Nasjonal plan for astmaskoler (NPAS). Foreningen engasjerte seg i denne perioden mye i faglig utvikling, og var i økende grad engasjert i reisevirksomhet til kongresser i utlandet og i etablering av nye samarbeidsformer over landegrensene.

Sentrale saker

Nasjonal plan for astmaskoler (NPAS). NPAS ble grunnlagt i 1998 som et tverrfaglig og bredt sammen-satt initiativ for å understøtte opplæring av pasienter og pårørende i hele landet gjennom tilbud av opplæringsverktøy. Hensikten var å få kvalitetssikret og gi nøytral informasjon og opplæring. Det lungemedisinske fagmiljøet og NFL var sterkt involvert i etableringen av NPAS. Bakgrunnen for NPAS var arbeidene som Frode Gallefoss og medarbeidere hadde gjennomført ved Lungeavdelingen ved Vest-Agder Sentralsykehus, Kristiansand (1-3). En kost-nytteundersøkelse viste at personer som deltar på astmaskole blir betydelig bedre og koster mindre enn en som ikke får slik opplæring, spesielt reduseres antall sykmeldingsdager i den gruppen som får opplæring. NPAS svarte på det offentliges ønsker om opplæring av personer med kronisk sykdom og deres pårørende. Først i 2002 i forbindelse med helseforetaksreformen ble dette formelt en «sørge for»-oppgave for sykehusene. NPAS-konseptet var basert på tverrfaglig virksomhet, brukermedvirkning og fagfolks forståelse for viktigheten av god helsepedagogikk. Samarbeid mellom sekundær og primærhelsetjenesten ble også ivaretatt.

NPAS lanserte følgende opplæringspakker:

- Voksne med astma - Ungdom med astma

- Nettsted med spørsmål og svar for ungdom - www.astmasurf.com - Barn med astma

- Personer med astma i allmennpraksis

Det ble arrangert store og godt besøkte lanseringsmøter for de enkelte opplæringspakkene. Voksen-modulen ble lansert under metaforen «Skipper på egen skute», ungdomsVoksen-modulen under metaforen

«Ta sjansen» – og barnemodulen under metaforen «Med på det meste».

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 46

K A P I T T E L 4

Lungesykdommer etableres som indremedisinsk grenspesialitet (1982–1985)

Gunnar Hansen

I denne perioden var det en sentral sak som dominerte foreningens dagsorden. I 1984, etter flere års diskusjon og forarbeider, vedtok Lægeforeningens landsstyre at lungemedisinsk spesialitet skulle omgjøres fra hovedspesialitet til en indremedisinsk grenspesialitet.

Sentrale saker

Omdannelse til indremedisinsk grenspesialitet. Den saken som opptok foreningen mest i disse to toårs-periodene var uten tvil spørsmålet om lungespesialiteten skulle omdannes til grenspesialitet. Saken ble først reist av en administrerende overlege ved en indremedisinsk avdeling i 1974, idet han gjerne ville inkludere underordnede leger ved lungeavdelingen i vaktordningen. Saken førte til en ganske omfat-tende brevveksling mellom Norsk forening for lungemedisin (NFL), Den norske lægeforening og Norsk internistforbund. Fra Spesialistrådet i Den norske lægeforening ble det også foreslått nye regler for grenspesialisering (Grøttum-utvalget).

Fremstøtene fra Norsk indremedisinsk forening og Lægeforeningen ble kraftig imøtegått av Lungelegeforeningen. Bakgrunnen for motstanden var åpenbart at de som satt som ledere av relativt store, selvstendige lungeavdelinger, fryktet for å miste mye av sine ressurser. Man skaffet seg også en uttalelse fra Helsedirektøren, som støttet ønsket om å bevare Lungesykdommer som hovedspesialitet.

Det var imidlertid klart at flere administrative ledere av store medisinske avdelinger sterkt ønsket seg lungeekspertise inn i staben.

Forut for årsmøtet i NFL høsten 1982 sendte Nils Petter Boye og Ragnar Dahle et forslag til årsmøtet om at det skulle imøtekomme ønsket om å omgjøre lungemedisinsk spesialitet fra hoved- til grenspesialitet.

Ettersom undertegnede var blitt forespurt om å stille som formannskandidat, flagget jeg selv-følgelig også mitt standpunkt, som støttet Boye/Dahle. Vi mente at pasientene ved de indremedisin-ske avdelinger i høy grad trengte også lungemedisinsk ekspertise, og dette ville åpne for en rekke nyopprettede stillinger. Dessuten så vi for oss at de sykehus som hadde egne lungeavdelinger uansett ville få disse inkorporert i indremedisinsk avdeling. Selv hadde jeg arbeidet ved Sentralsykehuset i Akershus og sett at den meget store, indremedisinske avdelingen med en rekke spesialister fra hele det indremedisinske felt, fullstendig manglet lungefaget.

Jeg ble valgt til formann til tross for min holdning til spørsmålet om grenspesialitet. Jeg mente

35 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 35

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:18 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:18 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:18 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:18 - Yellow

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

Disse hadde sentrale oppgaver:

- NPAS styreleder, utpekt av NFL, Ernst Omenaas, forskningssjef, professor, Haukeland universitetssykehus, Bergen

- Leder av voksenmodulen, seksjonsoverlege dr. med. Frode Gallefoss, Sørlandet sykehus, Kristiansand

- Leder av ungdomsmodulen, Liv-Grethe Kristoffersen NARTC & barnesykepleier, Ullevål universitetssykehus, Oslo

- Leder av barnemodulen, Anne Trollvik, sykepleier og høyskolelektor, Høgskolen i Hedmark, Elverum

- Leder av allmennpraksismodulen, Svein Høegh Henrichsen, Langbølgen legepraksis, Oslo - Leder av fagrådet, professor Per S. Bakke, Haukeland universitetssykehus, Bergen

NPAS fikk støtte eller prosjektmidler fra Sosial- og helsedepartementet, Helse og rehabilitering, NAAF og Kvalitetssikringsfondet i Den norske lægeforening. Hovedgrunnlaget for utviklingen av virksomhe-ten var støtte fra Helse og rehabilitering gjennom tre år med kr 1 million pr. år. Virksomhevirksomhe-ten ble organisert som en privat ideell stiftelse for å ivareta revisjonsplikt og offentlige krav til driften.

NPAS var en sentral aktør for at nærmest samtlige lungeavdelinger og seksjoner ved norske sykehus etablerte astmaskoler – nye opplæringstiltak for pasienter og pårørende. På samme måte omfattet dette barneenheter og legespesialister i spesialistpraksis. Sammen med interessegruppen

«Lunger i praksis» fikk arbeidet også stor betydning i allmennlegetjenesten, særskilt i forhold til opp-læringstiltak av allmennlegene.

Interessen for opplæring av pasienter og pårørende var styrket. Den første astmaklinikken som ble etablert som et forsøksprosjekt støttet av Legeforeningens kvalitetssikringsfond og Sosial- og helse-departementet, og fikk også Den norske legeforenings kvalitetssikringspris. Samarbeidet mellom helsepersonell og legemiddelindustrien som senere utviklet seg, inkludert uklare finansieringsord-ninger, utløste en kraftig nasjonal debatt om astmaskolene som ble etablert gjennom ekstern finansie-ring fra legemiddelindustrien. I en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (4) ble det konkludert med at astmaklinikker, og andre former for klinikker, hvor pasienter kan få opplæring i å mestre sin sykdom, er konstruktive tiltak som må videreutvikles. Det er imidlertid nødvendig å finne rammer for slikt arbeid som ikke levner noen tvil om legens faglige og økonomiske integritet. Styret i Norsk forening for lungemedisin støttet og bidro til den oppryddingen som ble foretatt i ettertid.

På grunn av sviktende økonomiske støtte fra primo 2003, ble virksomheten etter anbefaling fra Helse- og omsorgsdepartementet lagt under Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Aker universitetssykehus, men uten midler til driften av NPAS med utvikling og implementering av NPAS verktøy. Aktiviteten ble redusert, men det ble fortsatt gitt tilbud til institusjoner og helseperso-nell om informasjon og verktøystøtte. Rettighetene til de utviklede verktøyene og videre håndtering ble overdratt til Norges astma- og allergiforbund primo 2007.

NPAS har bidratt aktivt til å tilby personer med astma opplæringsverktøy av høy kvalitet.

NPAS var tidlig ute med dette arbeidet – flere år før helsetjenesten fikk dette som oppgave i offentlige dokumenter. Fagmiljøet for å gi opplæring er blitt utvidet og sentrale personer har utviklet betydelig kompetanse i forbindelse med dette arbeidet. Frode Gallefoss er blitt professorkompetent med inter-vensjonsstudier og opplæringstiltak som et viktig forskningsområde. I tillegg har Anne Trollvik arbei-det systematisk med opplæring hos barn og 1. juni 2012 disputerte hun for PhD-graden ved Hälsovårdshögskolan i Göteborg (5). Tittelen på avhandlingen var: Barn med astma og deres foreldre – læring, deltakelse og samarbeid. Avhandlingen viste at for å støtte barn og foreldres håndtering av astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger til rette for læring ved å utforme læringstilbud

47 E R N S T O M E N A A S

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 47

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive og at deres egne erfaringer bru-kes og verdsettes i dialogen styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse.

Læringsprosessene som er beskrevet vil styrke barnas begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet og derved styrke deres «Sense of Coherence» (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitet.

Sentrale arrangementer

Høstmøtene i Oslo

I 1998 ble møtet holdt 19.–21. november på Grand hotell med ca. 50 deltakere. Torsdag var det kurs om tuberkulosebehandling. Fredag ettermiddag var det frie foredrag og lørdag var det kurs om bruk av Internett med praktiske øvelser. Oppslutningen om kursene var meget god. Fredag kveld var det jubileumsbankett på Grand hotell med ca. 100 gjester. Det var en rekke taler, hilsninger og fine kunst-neriske innslag. Det ble delt ut priser og forskningsstipend i god tradisjon.

I 1999 ble møtet holdt i dagene 18.–20. november på Grand hotell. Torsdag var det kurs om lungekreft i regi av Norsk lungekreftgruppe. Fredag ettermiddag var det frie foredrag. Oppslutningen om kursene var også denne gangen meget god. Fredag kveld var det festmiddag på Grand hotell med ca. 80 gjester. Det var en rekke taler, hilsninger og kunstneriske innslag. Det ble delt ut priser og forsk-ningsstipender. Det ble i tillegg holdt to satelittsymposier. GlaxoWellcome hadde symposium torsdag kveld om obstruktive lungesykdommer med blant annet inviterte forelesere fra den ungarske lunge-legeforeningen. Lørdag var det AstraZeneca som inviterte til kurs om PowerPoint-verktøyet og hvor-dan man kan benytte dette til gode faglige presentasjoner. Presentasjonene ved høstmøtene ble stadig bedre i denne perioden.

I 2000 ble høstmøtet holdt 15.–16. november på Radisson SAS Scandinavia med 53 påmeldte deltakere. Dette var noe færre enn tidligere år, men møtet var lagt til midtuke dager. Etter general-forsamlingen onsdag 15. november var det frie foredrag med ni innlegg. Torsdag 16. november var det symposium om KOLS og røykeavvenning i regi av NFL og ERS School of Medicine. Temaet var

«Evidence-based treatment of chronic obstructive lung diseases» med Philip Tønnesen, Jørgen Vestbo, Kjell Larson og Per Bakke. Onsdag kveld var det årsmøtefest på samme hotell med ca. 70 gjester. Det var taler, hilsninger og kunstneriske innslag, samt utdeling av priser og forskningsstipender. NFL deler årlig ut en hederspris for fortjenestefullt arbeid i lungemedisin. Prisen verdsettes høyt av medlemmene.

I 2001 ble høstmøtet holdt 9.–10. november. Det var årsmøte og generalforsamling med valg av nytt styre. Høstmøtene har alltid hatt faglige meddelelser og slik også dette året. Vi så en liten dreining fra kasuistiske meddelelser til mer prosjektbaserte resultater og oversikter. Den nye bølgen med spørsmål om «Evidence-based medicine» ble viet en egen sesjon. Her fikk man også innsikt og noe opplæring i hvordan man kan gjøre relevante litteratursøk.

Gjennom mange år har legemiddelfirmaene utlyst priser og forskningsstipend. Det har vært komiteer som har bedømt søknadene og prisene ble delt ut på høstemøtene under stor oppmerksom-het og til stor stimulans. Prisene ble ofte delt ut til unge forskere som fremmet nye og interessante forskningsprosjekter. Flere av disse er i dag velrenommerte lungeforskere og professorer.

Vårmøtene

Foreningens vårmøter arrangeres annethvert år og alternerer med de nordiske lungemøtene. Disse møtene er ofte lagt opp med et rikholdig faglig og sosialt program. Mange ektefeller har deltatt ved disse møtene og bidratt til forståelse for arbeidet, samt verdifulle kontakter også på det personlige plan.

Harstad 1998. Det var Jens Harald Holmboe og Nada Zafran som var lokal

arrangements-48 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 48

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:14 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:14 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:14 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 003 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:14 - Yellow

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

komité. Møtet ble holdt på Hotel Arcticus. Det var et rikholdig faglig program som ble trykket i Lungeforum og sendt til alle medlemmene. Lungeforum var foreningens eget tidsskrift under redak-tør Per Bakke. Det ble startet tidlig på 1990-tallet og fikk etter hvert også egne supplementsutgaver som ble viet lungemedisinske doktorgrader. Forebygging, diagnostikk og behandling av astma var et sentralt tema. Interstitielle lungesykdommer var hovedtema for et av symposiene. Andre tema var hypoksi og oksygenbehandling, systemsykdommer og tuberkulose. Det sosiale programmet var rik-holdig med konsert i Kulturhuset med Tove Karoline Knudsen, båttur med Anna Rogde, besøk i Trondenes kirke samt stemningsfull båltur og innhenting av levende sjømat.

Haugesund 2000. Møtet ble arrangert 26.–27. mai og hadde god oppslutning med 56 leger, 14 ledsagere og 40 firmarepresentanter. Den lokale komiteen med Knut Skaug og Gunnar Vea fikk honnør for et meget vellykket arrangement. Det ble presentert ni arbeider i tillegg til fem inviterte foredragsholdere med følgende temaer: Ultralydundersøkelse av thorax (Arne Heilo); Pasientopp-læring (Sandra Wilson, San Francisco, USA); Non-invasiv ventilasjonsstøtte ved akutt respirasjons-svikt (Ove Fondenes); Allergologi i praksis (Erik Florvaag) og Astmaskole hos voksne (Frode Galle-foss). AstraZeneca arrangerte et satellittsymposium torsdag kveld om farmakologiske prinsipper ved behandling av astma.

American Thoracic Society (ATS)- kongressen

Fra ca. 1990 fikk mange norske lungeleger anledning til å delta ved ATS møtene. Dette var en stor stimulans for det norske miljøet og dannet grunnlaget for flere sentrale og gode kontaktpunkter til både institusjoner og fagfolk. Dette har blant annet bidratt til at norske lungeleger har fått forsknings-opphold i USA knyttet til Harvard Medical School/Channing Laboratory, University of Arizona, Tucson samt Oregon Health Sciences University, Portland, Oregon.

Chicago 25.–29. april.1998. Det var 18 norske presentasjoner ved møtet. Dette året bidro Astra Norge med invitasjon og reisestøtte.

San Diego 1999.Ved kongressen deltok det hele 50 medlemmer og fortsetter den nye trenden i 1990-åra med stor norsk deltakelse. Det ble presentert 18 arbeider fra Norge. GlaxoSmithKline har vært en sentral aktør i å bringe norske leger i kontakt med amerikanske kolleger og vitenskapelig utvik-ling. Forventningen har vært at deltakere skulle presentere egne arbeider ved kongressen. Dette sam-arbeidet har vært svært stimulerende og betydningsfullt for norsk akademisk lungemedisin.

Toronto 5.–10. mai 2000.Ved kongressen deltok ca. 50 medlemmer. Også dette året ble det presentert flere gode arbeider fra Norge som viste at norsk akademisk lungemedisin var styrket og hadde fått et volum og kvalitet som nå var synlig.

San Francisco 17.–20. mai 2001. Ved kongressen deltok ca. 50 medlemmer, og også dette året ble det presentert flere gode arbeider fra Norge.

European Respiratory Society (ERS)- kongressen

Genève 18.–23. september 1998. Deltakerne var fordelt på tre hoteller. Norsk aften ble arrangert på Hotel des Bergues med tema innen miljøepidemiologi (Per Nafstad) og effekter av astmaskolen i Kristiansand (Frode Gallefoss). Vel 60 norske leger deltok samt 30 fra de samarbeidende firmaene. Det ble registrert 20 norske presentasjoner. Firmaene var dette året Boehringer Ingelheim, Astra Norge, GlaxoWellcome, Zeneca og MSD Norge.

Madrid 9.–13. oktober 1999.Ved konferansen var det ca. norske 90 leger, 27 firmarepresen-tanter og 26 ledsagere som deltok på foreningens fellesreise. I tillegg deltok 15 fysioterapeuter og syke-pleiere som fullt betalende deltakere. Vel 25 norske arbeider ble presentert ved denne kongressen og synes nå å ha stabilisert seg de siste årene. Flere av foreningens medlemmer var invitert som chairman.

49 E R N S T O M E N A A S

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 49

Helge Bjørnstad Pettersen, ansvar for program Høstmøtet (2009–2011), nestleder (2011–2013) Tone Sjåheim, ansvar for program Høstmøtet

Knut Stavem, styrets medlem av Forskningsrådet, ansvar for program Høstmøtet (2009–2011) Aina Kjensli, styremedlem ansvar for program Høstmøtet (2011–2013)

Birger N. Lærum. Styrets medlem av Forskningsrådet (2011–2013)

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 64

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 004 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:21 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 004 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:21 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 004 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:21 - Yellow

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

ERS-kongressen var vellykket arrangementsmessig og tilfredsstilte de økonomiske rammene for-eningen har lagt. Våre samarbeidspartnere benyttet for første gang legemiddelindustriens nye regler for samarbeid med helsepersonell. Flere av legene hadde med ledsagere uten helsefaglig bakgrunn. Disse kunne ikke inviteres til firmaenes middager selv om de dekket kostnadene selv. Dette medførte at kon-takten mellom legene og samarbeidspartnerne ble noe redusert i forhold til tidligere år. Foreningens medlemmer takket Nils Ringdal som gjennom mange år hadde påtatt seg den uvurderlige og arbeids-krevende oppgaven som norsk ERS-arrangør.

Professor Jacob Boe, Universitetet i Oslo, ble under møtet i Madrid valgt som president i ERS.

Medlemmene uttrykte glede og stolthet over å ha en norsk president og ønsket han det beste for den krevende oppgaven.

Firenze 2000. Ved ERS-konferansen i Firenze i overgangen august–september 2000 ble det ikke arrangert fellesreise, hovedsakelig på grunn av at den vanskelige innkvarteringssituasjonen i Firenze sentrum. Styret fikk til en god dialog med våre samarbeidspartnere slik at invitasjon til lunge-legene ble godt ivaretatt ut fra geografi og alder og forhold utdanningskandidater/spesialister. Det var rekordstor oppslutning av lungeleger, i alt ca. 100 leger. Det var totalt ca. 180 helsearbeidere som del-tok ved kongressen inkl. leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre. Norsk aften med 165 deltakere åpningskvelden 30. august med kolleger og samarbeidspartnere var svært vellykket til tross for det store antall deltakere. Tretti norske arbeider ble presentert ved denne kongressen. Flere av foreningens med-lemmer var invitert som foredragsholdere og møteledere.

Berlin 22–26. september 2001. Det ble igjen arrangert fellesreise med 76 deltakende leger Tradisjonen tro ble det arrangert Norsk aften åpningskvelden 22. september med god oppslutning fra kolleger og samarbeidspartnere (133 deltakere). Nytt var det at helseregionene fikk ansvar for det fag-lige programmet ved den tradisjonelle Norsk aften. Helseregion Øst ved Ullevål sykehus sto for det faglige programmet, og vi fikk presentert arbeider ved Torbjørn Haugen og Carl Chr. Christensen.

Nærmere 30 norske arbeider ble presentert ved denne kongressen, og mange av foreningens medlem-mer var invitert som «chairman» og ledere av postersesjoner.

Nordiske lungemøter

København 10.–12. juni 1999.Under ledelse av professor Asger Dirksen ble det arrangert et meget vel-lykket møte i København. Totalt var det vel 400 deltakere, hvorav ca. 70 fra Norge. En rekke norske medlemmer var møteledere og holdt oversiktsforedrag ved kongressen. Samarbeidet med sykepleie-kongressen som foregikk samtidig var noe komplisert og vil være et tema for diskusjon før de neste nordiske møtene.

Helsinki 7.–9. juni 2001.Vellykket kongress i Helsinki med ca. 600 deltakere totalt. Norske lungeleger var godt representert på kongressen med 50 påmeldte av totalt 108 påmeldte fra Norge. Det norske fagmiljøet bidro med forholdsmessig mange presentasjoner og møteledere. Spesielt gledelig var det at mange utdanningskandidater fikk anledning til å delta på møtet gjennom invitasjon fra vår samarbeidspartner AstraZeneca som har vært sponsor for de regionale lungeforumene som var etablert i midten av 1990-årene.

Nytt internasjonalt samarbeid – Petrozavodsk, Karelen

I 1998 besøkte Jens Harald Holmboe, lungemedisiner i Harstad, universitetssykehuset i den russiske byen Petrozavodsk. Under dette besøket kom det frem sterke ønsker fra det lungemedisinske fag-miljøet om nærmere kontakt med kolleger i Skandinavia. På bakgrunn av dette arbeidet man videre med et prosjekt som hadde følgende som målsetting: 1) å utveksle informasjon og erfaringer mellom russiske og norske leger samt 2) å øke lungemedisinsk samarbeid i Barentsregionen. Det var også en

50 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 50

Ett av formålene med NORA er også å bidra til forskningssamarbeid på tvers av de nordiske landene. Ikke bare gjennom den nordiske lungekongressen, men også i større studier i sammenlign-bare land.

Fremtidig samarbeid med industrien. Nye avtaler og regler for legers samarbeid med industrien har ført til at arrangementer som vårmøtene og høstmøtene er truet i sin nåværende form. Flere av de regionale helseforetakene og legemiddelindustrien har lagt ytterligere begrensninger på hvilken måte

In document Jubileumsbok for Norsk forening for lungemedisin (sider 46-53)