Arbeidsevne og treningpotensiale ved kronisk obstruktiv lungesykdom

Sigurd Steinshamn

Kardipulmonal belastningstesting gir viktig informasjon om arbeidsevne og kapasitet og er et viktig instrument i lungemedisinen både innen klinikk og forskning. Det er i dag godt dokumentert at pasienter med lungesykdom, ikke minst KOLS, har både kardiovaskulære og muskulære reserver og dermed et stort forbedringspotensial både for styrke- og

utholdenhetstrening, som er vist både å kunne bedre funksjon samt reversere patofysiologiske forandringer.

Ergospirometri: Hva kan det brukes til?

Ergospirometri (kardiopulmonell arbeidsbelastning) er et unikt verktøy til å bedømme et individs fysiske arbeidskapasitet, dets begrensninger og reserver samt de fysiologiske og patofysiologiske meka-nismer som begrenser arbeidskapasiteten. Ved denne undersøkelsen måles oksygenopptak, ventilasjon og hjertefrekvens under arbeidsbelastning på tredemølle eller ergometersykkel (Fig 1). Undersøkelsen gir opplysninger ut-over dem man får i hvile og er derfor et viktig redskap til å diagnostisere og utrede dyspné (1).

Ergospirometri utføres i prinsip-pet på samme måte hos ulike pasientkate-gorier. De viktigste pasientgruppene er pasienter med hjerte- og lungesykdom-mer. Undersøkelsen gir oss mulighet til å bedømme om det foreligger nedsatt anstrengelsetoleranse og i så fall kvanti-tere denne. Den gir oss også mulighet til å diagnostisere årsaken til funksjonsned-settelsen slik at undersøkelsen dermed

112

Tabell 1.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 112

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:39 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:39 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:39 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:39 - Yellow

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

lingene. Av de fem første norske radiologiske doktoravhandlingene overhodet (inntil 1936), tok hele fire for seg toraksradiologi. Etter 1936 er det ytterligere fire norske avhandlinger i toraksradiologi:

Tilsynelatende er det altså en tydelig fallende tendens når det gjelder forskning på toraksradi-ologiske emner. Tendensen er naturlig for så vidt som det i løpet av de siste 75 årene har skjedd en rivende utvikling både når det gjelder nye metoder og organområder. Radiologisk forskning i Norge har de siste 20–30 årene i meget stor grad vært gjort på kontrastmidler med utgangspunkt i den sterke posisjonen Nycomed (senere kjøpt opp av Amersham og General Electric) har hatt som tidvis verdens-ledende innen røntgenkontrastmidler.

Det er likevel åpenbart økende interesse for toraksradiologi både her i landet og internasjonalt, i stor grad på grunn av CT og særlig HRCT, og andre spennende metoder som er på vei inn, det gjel-der for eksempel perfusjons-CT og «spectral imaging». Økende interesse for toraksradiologi kan også illustreres ved at det i 2009 ble dannet en norsk forening for toraksradiologi.

Om røntgen thorax før og nå, ultra-lavdose CT thorax, og en spådom Konvensjonell røntgen toraks var den viktigste og vanligste røntgenundersøkelsen både i 1895 og i 1936, og er fremdeles i 2012 den undersøkelsen det gjøres flest av. Og i prinsippet er det samme tek-nologi som benyttes selv om film-folie-kombinasjonen og spesialkassetter benyttet i 1936 er erstattet av digitale detektorer eller bildeplater som digitaliseres i etterhånd. Dessuten er det tilkommet bilde-forsterkere, eksponeringstiden er vesentlig kortere, stråledosen er lavere, og bildekvaliteten er bedre.

I både radiologiske og lungemedisinske miljøer er røntgen toraks likevel anerkjent som en rela-tivt grov metode som både er lite sensitiv og lite spesifikk. CT har eksistert i Norge siden 1975, så hvorfor er ikke konvensjonell røntgen toraks for lengst byttet ut med CT? Det er tre viktige grunner til dette:

- Røntgen toraks gir vesentlig lavere stråledose enn CT - Røntgen toraks er adskillig raskere gjennomført enn CT - Røntgen toraks er billigere enn CT

Teknologiske fremskritt innenfor CT-feltet har de siste årene handlet om rekonstruksjonsalgoritmer, altså den metoden datamaskinen benytter ved utregning av bildet. Forskningsfront i 2012 handler om såkalte iterative rekonstruksjonsalgoritmer, og i nye CT-systemer kan vi nå senke stråledosen til samme nivå som røntgen toraks og likevel oppnå bedre nøyaktighet på CT enn på røntgen. Tidsforbruket på laboratoriet ser ut til å være omtrent den samme ved de to undersøkelsene.

Med denne metoden ser det altså ut til at vi uten videre kan avkrefte de to første aksiomene ovenfor. Så vår spådom er at røntgen toraks ikke vil være vanligste bildediagnostiske metode når Norsk forening for lungemedisin feirer sitt 100-års jubileum i 2036, selv om den var det i 1936 og 2012!

Referanser

1. Ongre A. Abreugrafi og starten på skjermbildefotografering i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:2872-4.

2. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15, 4325

3. des Plantes BGZ. A new method of differentiation in radiography (planigraphy).

Acta Radiol 1932;13:182-92.

98 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 98

Referanser

1. Alkhalil M, Schulman E, Getsy J. Obstructive sleep apnea syndrome and asthma: what are the links?

J Clin Sleep Med 2009;5:71-8.

2. McNicholas WT. Chronic obstructive pulmonary disease and obstructive sleep apnea: overlaps in pathophysiology, systemic inflammation, and cardiovascular disease.

Am J Respir Crit Care Med 2009;180:692-700.

3. Miljeteig H, Tvinnereim M. Uvulopalatopharyngoglossoplasty (UPPGP) in the treatment of the obstructive sleep apnea syndrome. Acta Otolaryngol Suppl 1992;492:86-9.

4. Tvinnereim M, Mateika S, Cole P, Haight J, Hoffstein V. Diagnosis of obstructive sleep apnea using a portable transducer catheter. Am J Respir Crit Care Med 1995;152:775-9.

5. Skatvedt O, Akre H, Godtlibsen OB.Continuous pressure measurements in the evaluation of patients for laser assisted uvulopalatoplasty. Eur Arch Otorhinolaryngol 1996;253:390-4.

6. Akre H, Øverland B, Åsten P, Skogedal N, Heimdal K.Obstructive sleep apnea in Treacher Collins syndrome. Eur Arch Otorhinolaryngol 2012;269:331-7.

7. Stavem K, Kjelsberg FN, Ruud EA. Reliability and validity of the Norwegian version of the Functional Outcomes of Sleep Questionnaire. Qual Life Res 2004;13:541-9.

8. Beiske KK, Kjelsberg FN, Ruud EA, Stavem K. Reliability and validity of a Norwegian version of the Epworth sleepiness scale. Sleep Breath. 2009;13:65-72.

9. Sivertsen B, Overland S, Glozier N, Bjorvatn B, Maeland JG, Mykletun A. The effect of OSAS on sick leave and work disability. Eur Respir J. 2008;32:1497-503.

10. Pallesen S, Nordhus IH, Omvik S, Sivertsen B, Tell G, Bjorvatn B. Prevalence and risk factors of subjective sleepiness in the general adult population.Sleep 2007;30:619-24.

11. Hrubos-Strøm H Randby A, Namtvedt SK, Kristiansen HA, Einvik G, Benth J, Somers VK, Nordhus IH, Russell MB, Dammen T, Omland T, Kværner KJ. A Norwegian population-based study on the risk and prevalence of obstructive sleep apnea. The Akershus Sleep Apnea Project (ASAP). J Sleep Res 2010;20:162-70.

12. Fredheim JM, Rollheim J, Omland T, Hofsø D, Røislien J, Vegsgaard K, Hjelmesæth J.

Type 2 diabetes and pre-diabetes are associated with obstructive sleep apnea in extremely obese subjects:

a cross-sectional study. Cardiovasc Diabetol. 2011;10:84.

13. The international classification of sleep disorders, AASM 2005.

http://www.aasmnet.org/store/product.aspx?pid=101

14. Kushida CA, Littner MR, Morgenthaler T, Alessi CA, Bailey D, Coleman J Jr, Friedman L, Hirshkowitz M, Kapen S, Kramer M, Lee-Chiong T, Loube DL, Owens J, Pancer JP, Wise M. Practice parameters for the indications for polysomnography and related procedures: an update for 2005. Sleep 2005;28:499-521.

15. Utredning og behandling av søvnrelatert respirasjonsbesvær hos voksne og barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2002. http://www.legeforeningen.no/id/9856.0

16. Epstein LJ, Kristo D, Strollo PJ Jr, Friedman N, Malhotra A, Patil SP, Ramar K, Rogers R, Schwab RJ, Weaver EM, Weinstein MD. Clinical guideline for the evaluation, management and long-term care of obstructive sleep apnea in adults. J Clin Sleep Med 2009;5:263-76.

111

4. Wheeler D, Spencer EW. Simplified Planigraphy. Radiology 1940; 34: 499-502.

5. Amundsen P. Computertomograft – neuroradiologi. Tidsskr Nor Lægeforen 1979;99:203-4.

6. Aakhus T, Lantto L, Kolmannskog F, Kolbenstvedt,A, Skalpe IO. Computertomografi. Historikk, prinsipper og anvendelse. Tidsskr Nor Lægeforen 1978;98:1306-10.

7. Lien HH, Lindskjøld L, Fosså SD, Aass N. Computed tomography and conventional radiography in intrathoracic metastases from non-seminomatous testicular tumor. Acta Radiol 1988;29:547-9.

8. Young K, Aspestrand F, Kolbenstvedt A. High resolution CT and bronchography in the assessment of bronchiectasis. Acta Radiol 1991;32:439-41.

9. Aaløkken TM, Kolbenstvedt A, Johansen B. Høyoppløsningscomputertomografi av lungene.

Tidsskr Nor Lægeforen1998;118:2800-4.

10. Svendsen L, Rørbakken G. Spiralcomputertomografi ved akutt lungeemboli. Tidsskr Nor Lægeforen 1995;115:3511-3.

11. Amundsen T, Kværness J, Aadahl P, Waage A, Bjermer L, Ødegård A, Haraldseth O. A Closed Chest Pulmonary Artery Occlusion/Reperfusion Model in the Pig. Detection of Experimental Pulmonary Embolism with MR Angiography and Perfusion MR Imaging. Investigative Radiology 2000;35:295-303.

12. Amundsen T, Kværness J, Jones RA, Waage A, Bjermer L, Nilsen G, Haraldseth O. Pulmonary embolism: detection with MR perfusion imaging of lung — a feasibility study. Radiology 1997;203:181-5.

13. Pedersen OM, Aasen TB, Gulsvik. Fine needle aspiration biopsy of mediastinal and peripheral pulmonary masses guided by real time sonsography. Chest 1986;89:504-8.

14. Enge I, Jensen V, Lexow P. Perkutan lungepunksjonscytologi. Tidsskr Nor Lægeforen 1970;90:1681-4.

15. Heilo A. Tumors in the mediastinum: US-guided histologic core-needle biopsy.

Radiology 1993;189:143-6

16. Sundset A, Haanaes OC, Enge I. Embolization of bronchial arteries in severe and recurrent hemoptysis.

Tidsskr Nor Lægeforen 1992;112:2958-62.

17. Kolbenstvedt A, Smevik B, Vatne K, Kolmannskog F, Naalsund A. Embolisering av medfødte arteriovenøse malformasjoner i lungene. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 1883-5.

18. Enge I. Thoraxradiologi. I: Aakhus T, Poppe E: Medisinsk radiologi i Norge. Oslo: Tano, 1995:79-82.

99 T R O N D M O G E N S A A L Ø K K E N - T O R E A M U N D S E N - A L F K O L B E N S T V E D T

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 99

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:42 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:42 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:42 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 007 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:42 - Yellow

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

K A P I T T E L 1 6

Utvikling av bronkoskopi og

In document Jubileumsbok for Norsk forening for lungemedisin (sider 97-100)