Den store endringen av arbeids- arbeids-oppgavene (1936

Kjell Holten, Amund Gulsvik

Perioden 1936–1982 var preget av store faglige, organisatoriske, funksjonelle og strukturelle forandringer innen norsk lungemedisin. Perioden ble innledet med etablering av Norsk selskap for tuberkulose og Norske lungespesialisters forening. Det var i første del av denne perioden at tuberkulosen mistet sin dominerende stilling i faglig sammenheng. Det var også i denne perioden at effektive antituberkuløse legemidler kom til anvendelse, og landets sanatorier og tuberkulosehjem ble erstattet av lungeavdelinger eller lungeseksjoner ved universitet og sentralsykehus.

Norske lægers tuberkuloseselskap og Norske lungespesialisters forening Den 26. august 1936 ble Norske lægers tuberkuloseselskap og den mer fagforeningspregede Norske lungespesialisters forening stiftet. Sistnevnte forening var i det vesentlige opptatt av arbeidsforhold og økonomiske forhold ved diagnosestasjoner og sanatorier. Det var ingen tvil om at det dreide seg om tuberkulose. I lover for Norske lægers tuberkuloseselskap heter det i § 1: «Selskapets formål er å samle tuberkuloseinteresserte læger til arbeide om tuberkulosens profylakse, klinikk og vitenskapelige utforskning. Veterinærer, statistikere og andre som arbeider vitenskapelig med tuberkulosen, kan inn-voteres som medlemmer». Det kan derfor ikke overraske at tuberkulose i flere år var enerådende som faglig tema. Det var sterke personligheter som ble valgt til selskapets første styre: Dr. med. Johannes Heimbeck, formann, dr. med. Alexander Tuxen, viseformann, dr. med. Tobias Gedde-Dahl sekretær og Thomas Schram, styremedlem. Lovene sier også at selskapet skal være tilsluttet Nordisk tuberku-loselægeforening. Dette henger nok sammen med at norske tuberkuloseleger gjennom et par årtier hadde søkt etter- og videreutdannelse i andre nordiske land, først og fremst Danmark og Sverige, for faglig inspirasjon og oppdatering.

Etter hvert som tuberkulosen gikk tilbake, begynte selskapets interesser å konsentrere seg mer i retning av andre lungesykdommer. Det ble fremmet flere forslag til navneforandring. Mange var inn-stilt på at «tuberkulose» kunne sløyfes helt i navnet, men tiden var ikke moden til det, og det endte opp med et kompromiss. Selskapets navn fra 1. januar 1961 ble «Norsk selskap for tuberkulose og lungesykdommer». I 1970 ble Norsk selskap for tuberkulose og lungesykdommer og Norske lunge-spesialisters forening slått sammen. Det var da ikke aktuelt lenger å ha «tuberkulose» med i den nye foreningens navn, som ble «Norsk forening for lungemedisin» (1).

I 1936 var det 65 spesialister i lungesykdommer og tuberkulose, i 1949 197 spesialister, i 1960 250 spesialister og i 1979 316 spesialister. I 1954 var lungetuberkulose og lungesykdommer den

21 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 21

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:07 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:07 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:07 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:07 - Yellow

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

spesialiteten som hadde flest utøvere her i landet. Rekrutteringen til fagområdet var god, og mange av utdannelseskandidatene hadde hatt egne opplevelser som pasienter med tuberkulose.

Norske lungespesialisters forening ble også stiftet 26. august 1936, samme dag som Det Nor-ske selskap for tuberkulose ble stiftet. Medlemmene av det første styret var diagnosestasjonslege Arne Pettersen, Kristiansand (leder), helserådsinspektør Jørgen Jørgensen, privatpraktiserende spesialist Christoffer Moestue, overlege Rolf Høyer Dahl og overlege Margrethe Folkestad. Medlemskontingen-ten var kr 5 per år. Som en kuriositet ble det fremmet forslag overfor Den norske lægeforening om føl-gende normaltakster: ekspektoratundersøkelse på tuberkelbasiller kr 3, røntgengjennomlysning kr 5, og pneumotoraksbehandling kr 15. Forholdet mellom de privatpraktiserende spesialistene og diag-nosestasjonene var en sak som hyppig var oppe på møtene. Spørsmålet gjaldt om diagdiag-nosestasjonene bare skulle motta ubemidlede pasienter, og henvisninger fra helserådene og syketrygdede og bemidlede pasienter skulle tas hånd om av privatpraktiserende spesialister.

I 1947 ble det innført fullmaktslover om tuberkulinprøvning, BCG-vaksinasjon og skjerm-bildefotografering. Statens skjermbildefotografering fikk etter hvert en dominerende rolle i tuberku-losearbeidet på landsbasis. Uklarheter oppsto vedrørende hvem som skulle utføre og finansiere etter-undersøkelser etter skjermbildefotograferingen. Fordi antall privatpraktiserende lungespesialister falt, forsvant problemene omkring arbeidsdelingen mellom på den ene siden privatpraktiserende leger og på den annen side diagnosestasjonsleger og legene fra lungeavdelingenes poliklinikker. De spesielle forhold som tuberkulosen og lungesykdommer generelt har frembudt, har gitt spesialiteten et særlig preg med nær tilknytting til generelle hygieniske og sosialmedisinske arbeidsoppgaver.

I årene før krigen ble årsmøtene holdt i tilslutning til Den norske lægeforenings landsmøter.

Praksis ble senere at høstmøtene var i Medicinsk selskab på Drammensveien, Oslo mens vårmøtene ambulerte mellom lungemedisinske sentra rundt om i landet. Vårmøtene ble ikke arrangert de årene det var nordiske kongresser. Ved disse vårmøtene deltok et stort antall ektefeller og samboere til spe-sialistene. Lovene for Norske lungespesialisters forening hadde den eiendommelige passus at minst to av styrets medlemmer, derav formann og sekretær, bør være bosatt i eller nær Oslo. Ikke desto mindre var samtlige formenn i perioden 1936–1961 bosatt utenfor Oslo.

Møteprogrammene

I perioden 1936 til 1958 hadde 8 av 12 formenn i Norske selskap for tuberkulose vitenskapelig kom-petanse med et doktorgradsarbeid, nemlig Heimbeck, Tuxen, Hertzberg, Refsum, Frostad, Ustvedt, Wessel-Aas, Eilertsen og to av sekretærene (Gedde-Dahl, Vale). Seks av disse doktorgradsarbeidene omhandlet tuberkulose (Tabell 1).

Sentralt i den faglige diskusjonen under møtene var arbeidet til Sven Nissen-Meyer (1908–1987) med avhandlingen: «Statistical investigations of the relationship of tuberculosis morbidity and mortality to infection». Tidlige stadier av tuberkulose hos barn var omtalt i Simon Frostads avhandling, og smitteutviklingen fra infeksjon til tuberkulosesykdom var beskrevet i avhandlingene til T. Gedde-Dahl, S. Nissen-Meyer, G. Herztberg og E. Eilertsen. Nytten av torakoplastikk ved kavernøs tuberku-lose ble evaluert i avhandlingene til E. Refsum og A. Tuxen på grunnlag av kirurgisk erfaringer erver-vet fra operasjon av pasientene ved henholdsvis Glittre og Vardåsen sanatorium. Torakskirurgene Johan Holst (Rikshospitalet) og Carl Semb (Ullevål sykehus) var trofaste medlemmer av selskapet.

22 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 22

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:10 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:10 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:10 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 002 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:10 - Yellow

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

23 K J E L L H O L T E N - A M U N D G U L S V I K

Tabell 1.Medisinske doktorgradsarbeider med relasjon til lungesykdommer fra 1913 til 1971 ved Det kongelige Fredriks universitet, Kristiania-Oslo.

Avhandlinger om tuberkulose

1. Albert de Besche. Bakteriologiske studier over barnetuberkulose, Oslo, 1913 2. Simon Frostad. Tuberculosis incipiens, Oslo 1944.

3. Tobias Gedde- Dahl. Tuberkuloseinfeksjonen I lys av tuberculin matrikkelen, Oslo 1948.

4. Sven Nissen Meyer. Statistical investigations of the relationship of tuberculosis morbidity and mortality to infection, Oslo 1949

5. Erling Refsum. Thoracoplasty in the treatment of cavernous tuberculosis of the lung, Oslo, 1951.

6. Alexander Tuxen A study of the course of pulmonary tuberculosis after treatment with thoracoplasty, Oslo, 1957.

7. Gerhard Hertzberg. The infectiousness on human tuberculosis, Oslo 1964

8. Eilert Eilertsen. Tuberculosis infection in childhood and adolescence, Bergen, 1964.

Andre doktorgradsavhandlinger

9. Olaf Scheel. Der klinische Blutdruck, besonders bei Veränderungen des Herzens, der Nieren und der Nebennieren. Oslo, 1912

10. Johannes Heimbeck. Serologiske undersøkelser over streptokokkerne, Oslo, 1923.

11. Hans Jacob Ustvedt. Über die Untersuchungen der musikalischen Funktionen bei Patienten mit Gehirnleiden, Oslo, 1938.

12. Olav Refvem. The pathogenesis of Boeck`s disease (sarcoidosis). Investigation on the

significance of foreign bodies, phospholipids and hypersensitivity in the formation of sarcoid tissue. Oslo, 1954.

13. Trygve Wessel-Aas. Undersøkelser av lungefunksjonen med spirometriske målinger og arterielle blodgasser, Oslo, 1958.

14. Jon Rasmus Vale. Den pulmonale gassutvekslingen i hvile og ved moderat arbeidsbelastning hos normalpersoner og pasienter med lungesykdommer, Oslo, 1971.

Figur 1.Glittre sanatorium,

Hakadalen 1928. Foto: Anders B. Wilse.

Fra Oslo museum.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 23

heten ikke blir gjengjeldt. Noe senere ble det foreslått at man skulle støtte et forslag om å tildele Nobel-prisen til Heimbeck og Calmette. Dette forslaget ble støttet, men noen nobelpris ble det ikke.

Arne Reinhardt Petersen(1896–1972) var formann i Norske lungespesialisters forening i peri-oden 1936–1951, men med avbrekk under 2. verdenskrig i årene 1941–1945 hvor det ikke var noen møtevirksomhet. Han var i flere år medlem av Legeforeningens landsstyre og tuberkuloseinspektør og diagnosestasjonslege i Kristiansand helseråd (3).

26 L U N G E M E D I S I N

Tabell 2.Formenn og sekretærer i Norges selskap for tuberkulose, Norges lungespesialisters forening og Norsk forening for lungemedisin til 1981.

Formann Sekretær

Norges selskap for tuberkulose

1936–1938 Johannes Heimbeck Tobias Gedde-Dahl 1939–1945 Alexander Tuxen Otto Galtung Hansen

1945–1946 Thomas Schram Gerhard Hertzberg

1947–1948 Eyolf Dahl Sylver Garegg/Rolf Høyer

1949–1950 Gerhard Hertzberg Trygve Wessel-Aas 1951–1952 Rolf Høyer-Dahl Einar Berle

1953–1954 Erling Refsum Leif Riddervold

1955–1956 Simon Frostad Leif Riddervold

1957–1958 Kjell Rogstad Fridtjof Koren 1959–1960 Hans Jacob Ustvedt Odd Kahrs 1961–1964 Trygve Wessel-Aas Jon Rasmus Vale 1965–1968 Eilert Eilertsen Harald H. Hauge Norske lungespesialisters forening

1936–1941 Arne Petersen Chr Moestue

1945–1949 Arne Petersen Theodor Olsen

1950–1951 Arne Petersen Johan Eriksen

1952–1957 Morten Harboe Storm Herseth

1958–1959 Heinrik Engelsgaard Storm Herseth

1960–1961 Gustav Amlie Storm Herseth

1962–1963 Olav Skovsrud John Haugseth

1964–1965 Johan Lundar John Haugseth

1966–1967 Birger Lærum John Haugseth

1968–1969 John Haugseth Jon Moseng

Norsk forening for lungemedisin

1969–1971 Johan Lundar Harald E. Hauge

1972–1973 Jan Krohn Emil Aspevik

1974–1975 Jon Rasmus Vale Amund Gulsvik

1976–1977 Jon Rasmus Vale Bjørn Johansen

1978–1979 Kjell Holten Bjørn Johansen

1980–1981 Kjell Holten Arild Ruud

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 26

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

Fullstendige faglig program har man for høstmøtenes vedkommende fra 1945 og for vår-møtene fra 1948. De første årene etter stiftelsen, hadde Tuberkuloseselskapet den prisverdige skikken, at alle foredrag og debattinnlegg ble publisert in extenso som særtrykk i tidsskriftet Nordisk Medicin.

Det har ikke vært mulig å oppspore særtrykkene av møteprogram og debattinnlegg som ble trykket i Nordisk Medicin fra 1936 til møtevirksomheten ble innstilt under den 2. verdenskrig. For samtlige høstmøter inntil 1953 dreide 84 % av programmene seg om lungetuberkulose. Overlege Fridtjof Lund-Johansen (1904–1959) fra Luster sanatorium var en aktiv foredragsholder på høstmøtene de første årene etter 2. verdenskrig. Tema var følgene av torakoplastikk, pneumothoraxbehandling, ny røntgendiagnostikk, skjermbildefotografering, påvisning av tuberkelbasillene, tuberkulintesting og BCG-vaksinasjon, samt erfaringene fra mange institusjoner i landet som gjennomførte behandling med streptomycin, PAS og isocotin nikotinsyrehydrazid.

Trygve Wessel-Aas var aktiv med innlegg om andre sykdommer enn tuberkulose, som luft-emboli (1949) og bronkiektasier (1951), mens E. Berle og Leif Kreyberg orienterte om lungekreft og andre lungesvulster (1950–

1953). Sarkoidose ble introdusert av L. Nitter og O. Refvem i 1955, og begge forsvarte senere doktorgrader på disse emnene. Astma bronkiale ble tatt opp av Fred Lange-Nielsen ved Ullevål sykehus og Harald E. Hauge og Nils Petter Boye ved Riks-hospitalet. Samarbeidet med thoraxkirurgene i Oslo-området var meget godt, og thoraxkirurger del-tok som foredragsholdere (Leif Efskind og Axel Sanderud fra Rikshospitalet, Carl Semb og Frank Bergan fra Ullevål sykehus). Videre deltok radiologer (Fredrik Marstander, Torfinn Denstad) og kar-diologer (Ole Storstein, Carsten Müller, Rolf Rokseth) med innlegg. Forelesere fra Norden foreleste på møtene med bl.a. H. Arnoldson, Göteborg (astma), Håkan Poppius, Helsinki (anstrengelsesutløst astma), Leif Rosenhall, Umeå (aerosolkortikosteroider) og en rekke kliniske fysiologer og klinikere fra Storbritannia (Neil B. Pride, G. Cumming, Peter Cole, David Denison og Ian Campbell).

Lungefunksjonsundersøkelser ble introdusert i det lungemedisinske fagmiljøet av blant annet Trygve Wessel-Aas (Ullevål sykehus/Rikshospitalet), Oddvar Høiholt (Granheim og Kornhaug sanatorium), Frank Bergan (Ullevål sykehus) og Knut Smedsrud (Møre og Romsdal diagnosestasjon, Ålesund) og Simon Frostad (Grefsen folkesanatorium). I 1970-årene informerte også Jon Rasmus Vale, Einar G. Aksnes, Jan Schaanning, Kjell Holten, Amund Gulsvik og Bjørn Johansen om de nye målemetodene på høstmøtene for bruk i diagnostikk, forløps- og effektstudier.

Emfysem ble tatt fram på et symposium i 1961, og kronisk bronkitt i et sykehusmateriale var første gang tema på et høstmøte i 1966. Trygve Wessel-Aas var en drivende kraft for å få disse tema-ene om obstruktive lungesykdommer inn på møtekartet. Vale og Holten hadde tidlig fokus på å måle effekten av de nye bronkolytika med lungefunksjonsmålinger, og erfaringene med inhalasjonssteroider og langtidsvirkende teofyllin var emner som både Trondheims- og Oslo-miljøene og andre fremla resultater fra egne studie.

I disse årene kom det et gradvis fall i andelen av programposter som handler om lungetuber-kulose, og for perioden 1954–1963 var andelen av tema utenom tuberkulose steget til 34 %, og for perioden 1973–1982 dreide 95 % av innleggene seg om andre emner enn lungetuberkulose. Samtidig

24 L U N G E M E D I S I N

Figur 2.Lyster sanatorium, Harastølen, Sognefjorden.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 24

økte antall programposter sterkt. Det ble etter hvert van-lig at man inviterte internasjonalt kjente lungemedisinere fra de øvrige nordiske landene og ellers særlig fra Stor-britannia.

Nordiske kongresser ble avholdt i Oslo i 1952 med president R. Høyer Dahl (1896–1959, Glittre Sana-torium) og i 1960 med president Hans Jacob Ustvedt (Rikshospitalet). I 1968 var det Nordisk møte i Bergen med Eilert Eilertsen som president og i 1976 i Oslo med Trygve Wessel-Aas som president. Tema på møtene i 1952 og 1960 var i hovedsak tuberkulose. I 1968 var et hovedtema lungekreft, mens i 1976 var hoved-emnet: De obstruktive lungesykdommers epidemiologi.

Fra 1973 til 1980 ble det holdt tre britisk-norske konferanser, siste gang på Lillehammer i sep-tember 1980. Allerede i 1949 ble den første britisk-norske konferansen arrangert i Oslo. Overlege Jan Krohn, Haukeland sykehus, Bergen tok på 1970-tallet initiativ for å starte nye fellesmøter med bri-tene. Møtene fant sted på Solstrand (Os i Hordaland), Bournemouth, Wales og Lillehammer (Opp-land). De var med på å skape et tettere nettverk til lungemedisinerne i Storbritannia og til British Thoracic Society. Holten hadde i 1980 et tydelig inntrykk av at britene ikke ønsket å fortsette med slike separate nasjonale fellesmøter.

På det lokale plan ble det imidlertid arrangert faglige møter i 1990-årene på initiativ fra professor J. G. Gibson og professor Amund Gulsvik mellom British North-East Thoracic Society i Newcastle og Norwegian West Thoracic Society, Bergen. Møtene fant sted på Voss og Newcastle. J.

G. Gibson ble senere president i European Respiratory Society, og han var i mange år Scientific chair-man for møtene i European Respiratory Society.

I overlege Kjell Holtens formannstid ble det også gjennomført et fellesmøte med vår danske søsterforening. Deltakerne reiste med «Danskebåten» fra Oslo til København. Det ble holdt et faglig møte om bord, og neste dag var det fellesmøte med den danske lungelegeforeningen på SAS-hotellet i København. Kjell Holten representerte Norsk forening for lungemedisin da Britisk Thoracic Associ-ation feiret sitt 50-årsjubileum i 1978.

Foreningenes første formenn

Johannes Heimbeck (1892–1972) direktør, overlege dr. med. var ansatt som reservelege ved avd. IX, Ullevål sykehus (3). Han ble av overlege Olaf Scheel satt til å kontrollere tuberkulinstatus og BCG-vaksinere tuberkulinnegative. Han oppnådde betydelig anseelse. Norsk selskap for tuberkulose ble av Johan Holst, professor i kirurgi ved Rikshospitalet, anmodet om å støtte en henvendelse til Nobel-komiteen i Stockholm med tanke på å tildele Heimbeck Nobelprisen for hans innsats med BCG-vak-sinering. Dette førte til sterke innvendinger. Det ble hevdet at Heimbecks arbeide hadde betydelige metodiske mangler. Noe ondskapsfullt ble det sagt at Heimbeck elsker statistikk, bare synd at

kjærlig-25 K J E L L H O L T E N - A M U N D G U L S V I K

Figur 3.Professor Trygve Wessel-Aas, Rikshospitalet var en foregangsperson for klinisk repirasjonsfysiologi og nye fagområder i lungemedisin i Norge.

Fra Rikshospitalets malerisamling. 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 25

økte antall programposter sterkt. Det ble etter hvert van-lig at man inviterte internasjonalt kjente lungemedisinere fra de øvrige nordiske landene og ellers særlig fra Stor-britannia.

G. Gibson ble senere president i European Respiratory Society, og han var i mange år Scientific chair-man for møtene i European Respiratory Society.

Foreningenes første formenn

kjærlig-25 K J E L L H O L T E N - A M U N D G U L S V I K

Figur 3.Professor Trygve Wessel-Aas, Rikshospitalet var en foregangsperson for klinisk repirasjonsfysiologi og nye fagområder i lungemedisin i Norge.

Fra Rikshospitalets malerisamling.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 25

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

26 L U N G E M E D I S I N

Tabell 2.Formenn og sekretærer i Norges selskap for tuberkulose, Norges lungespesialisters forening og Norsk forening for lungemedisin til 1981.

Formann Sekretær

Norges selskap for tuberkulose

1936–1938 Johannes Heimbeck Tobias Gedde-Dahl 1939–1945 Alexander Tuxen Otto Galtung Hansen

1945–1946 Thomas Schram Gerhard Hertzberg

1947–1948 Eyolf Dahl Sylver Garegg/Rolf Høyer

1949–1950 Gerhard Hertzberg Trygve Wessel-Aas 1951–1952 Rolf Høyer-Dahl Einar Berle

1953–1954 Erling Refsum Leif Riddervold

1955–1956 Simon Frostad Leif Riddervold

1957–1958 Kjell Rogstad Fridtjof Koren

1959–1960 Hans Jacob Ustvedt Odd Kahrs 1961–1964 Trygve Wessel-Aas Jon Rasmus Vale 1965–1968 Eilert Eilertsen Harald H. Hauge Norske lungespesialisters forening

1936–1941 Arne Petersen Chr Moestue

1945–1949 Arne Petersen Theodor Olsen

1950–1951 Arne Petersen Johan Eriksen

1952–1957 Morten Harboe Storm Herseth

1958–1959 Heinrik Engelsgaard Storm Herseth

1960–1961 Gustav Amlie Storm Herseth

1962–1963 Olav Skovsrud John Haugseth

1964–1965 Johan Lundar John Haugseth

1966–1967 Birger Lærum John Haugseth

1968–1969 John Haugseth Jon Moseng

Norsk forening for lungemedisin

1969–1971 Johan Lundar Harald E. Hauge

1972–1973 Jan Krohn Emil Aspevik

1974–1975 Jon Rasmus Vale Amund Gulsvik

1976–1977 Jon Rasmus Vale Bjørn Johansen

1978–1979 Kjell Holten Bjørn Johansen

1980–1981 Kjell Holten Arild Ruud

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:58 Side 26

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

Alexander Tuxen (1897–1980) var administrerende overlege, dr. med. ved Vardåsen

In document Jubileumsbok for Norsk forening for lungemedisin (sider 21-35)

Den store endringen av arbeids- arbeids-oppgavene (1936–1982)