Allergologi – fra individuelt spesialfelt til formelt kompetanseområde

Birger Norderud Lærum, Erik Florvaag

Faget allergologi har ikke eksistert som eget, formelt fagfelt i Norge. Fagets utvikling har foregått dels i lokale miljø, dels på tvers av spesialiteter og dels ved internasjonalt samarbeide. Allergidiagnostikk ved lungesykdommer kan utgjøre et nyttig supplement, men hviler fortsatt på påvisning av en IgE-mediert reaksjon. Et tverrfaglig medisinsk-politisk arbeide har fra årtusenskiftet gitt grunnlaget for at faget Allergologi i mai 2012 ble vedtatt av

Den norske legeforening som eget kompetanseområde.

Persongalleri innen norsk allergologi

Et stort antall fagpersoner fra forskjellige spesialiteter har interessert seg for allergi knyttet til luftveis-sykdom. Mange klinikere har gjort en stor innsats for pasienter med allergiske sykdommer i luftveiene, men å navngi alle vil ikke være mulig. Gjennom innspill fra erfarne kolleger og personlig kjennskap har vi her forsøkt å gi en oversikt.

Lungemedisin

Arent de Besche, 1878–1945, dosent dr.med., bakteriolog ved Rikshospitalet, var blant annet kjent for sine arbeider om barnetuberkulose. Han var landets første spesialist i brystsykdommer og utførte i 1920-årene omfattende studier med difteriserum. Derigjennom viste han at individer som ble inoku-lert med difteriserum fra hest, i ettertid kunne oppleve allergiske reaksjoner ved kontakt med hester.

Slik bidro han samtidig med amerikaneren Ramirez og europeerne Prausnitz og Küstner til å doku-mentere at det i serum hos allergiske pasienter fantes en substans, senere betegnet reagin, som kan overføres til andre mennesker og utløse allergisk sykdom hos disse. Det mest kjente reagin er fra 1968 (Ishizaka, Bennich and Johansson), Immunoglobulin E (IgE).

Hans Christian Paulsen, 1906–1984, praktiserende lungespesialist i Oslo, var medlem av det Europeiske Akademi for forskning innen allergi og ble æresmedlem av Norsk forening for Allergologi og Immunopatologi (NFAI).

Eilert Eilertsen, født 1918, lungespesialist, var overlege ved Bergen helseråd, bestyrer av Insti-tutt for hygiene og sosialmedisin i Bergen, formann i Norsk Selskap for Lungesykdommer og Bergens ordfører i 10 år. Hans store medisinske, sosiale og politiske engasjement omfattet også astma og allergi.

Fred Lange-Nielsen, 1919–1998, spesialist i lungesykdommer, arbeidet ved Allergipoliklinik-ken Ullevål sykehus. Han var også kjent jazzmusiker (bassist og sanger) og har skrevet artikler om aller-gologiske og lungemedisinske tema.

117 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 117

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:45 - Black3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:45 - Cyan3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:45 - Magenta3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Front - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:45 - Yellow

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

Nils Petter Boye, født 1937, avdelingsoverlege og lungespesialist, hadde flere verv i NFAI og var medlem i Legeforeningens rådgivende gruppe for NFAI.

Amund Gulsvik, født 1941, professor dr. med., lungespesialist, tidligere avdelingsoverlege Lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, har et stort antall publikasjoner innen lunge-medisin. Han har hatt en rekke internasjonale verv og mottatt en rekke utmerkelser. Gulsvik har eta-blert et epidemiologisk forskermiljø innen astma, allergi og lungehelse som har dannet grunnlaget for et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Gjennom store befolkningsundersøkelser som Oslo-Horda-landstudien i 1975 og med senere oppfølgingsstudier i 1985, 1999 samt deltakelse i European Community Respiratory Health Survey (ECRHS) fra 2000, har Gulsvik og medarbeidere bidratt til å belyse utbredelse og risikofaktorer for folkesykdommene allergi, astma og KOLS (www.ecrhs.org).

Ernst Omenaas, født 1950, professor dr. med., lungespesialist, forskningsdirektør Kompetanse-senter for klinisk forskning, Haukeland universitetssjukehus ledet den norske deltakelsen i ECRHS med senere oppfølgingsstudier. De nordiske sentrene i ECRHS utviklet i tillegg studien Respiratory Health in Northern Europe (RHINE) som har vært grunnlaget for en rekke artikler innen allergi, miljø-eksponering og luftveissykdommer (www.rhine.nu). Han har flere publikasjoner på sammenheng mellom serum-total IgE, spesifikk IgE, bronkial hyperreaktivitet og lungefunksjon. Lungelegene Sjur Humerfelt, født 1953, dr. med., tidligere avdelingsoverlege ved Lungeavdelingen, Oslo universitets-sykehus, Aker, nå privatpraktiserende avtalespesialist, og Per Bakke, født 1956, professor dr. med., sty-rer ved Institutt for Indremedisin, UiB samt Tomas Mikal Eagan, født 1969, professor dr. med., over-lege ved Lungeavdelingen, HuS og UiB, har bl.a. gjennom befolkningsundersøkelser i Hordaland bidratt til kunnskap om miljø- og yrkeseksponering, astma, allergi og lungehelse.

Erik Florvaag, født 1942, pensjonert overlege i klinisk allergologi, Haukeland universitets-sykehus, professor II Universitetet i Bergen, spesialist i lungesykdommer og indremedisin, har en rekke vitenskapelige publikasjoner særlig innen matvare-, legemiddel- og yrkesallergi. Han etablerte Seksjon for klinisk spesialallergologi, Yrkesmedisinsk avdeling, var faglig leder av Seksjon for allergi- og pro-teinanalyser og Allergiforskningsgruppen, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitets-sykehus. Han har gjort et foregangsarbeid for å etablere allergologi som eget fagfelt, var leder av NFAIs fremtidskomité og er æresmedlem NFAI.

Johny Kongerud, født 1949, professor dr. med., lungelege og avdelingsleder ved Lungemedi-sinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Vidar Søyseth, født 1953, professor og lungelege har gjort banebrytende arbeid innen yrkeseksponering, astma og lungehelse, særlig relatert til hallastma.

Cecilie Svanes, født 1962, dr. med., overlege ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland univer-sitetssjukehus har i ECRHS «Early life working group», RHINE-studiene og ved en rekke publikasjo-ner, bidratt til å sette søkelyset på betydningen av både positive (husdyr, søsken, osv.) og negative (infeksjoner, lav fødselsvekt) risikofaktorer tidlig i livet for senere utvikling av astma og allergi. Birger Norderud Lærum, født 1965, PhD, overlege ved Lungeavdelingen, pediater og lungespesialist har gjennom publikasjoner på tidliglivs faktorer og risiko for voksen astma og allergi (ECRHS og RHINE), samt verv i NFAI og ved utvalgsarbeid bidratt til ny viten og fokus på allergologi.

Fra HUNT-studien (Helse Undersøkelsen i Nord Trøndelag) utgår en rekke publikasjoner fra et klinisk og akademisk lungemiljø; både lungemedisinerne Anne Hildur Henriksen,født 1957, over-lege dr. med.; Leif Bjermer, født 1952, professor dr. med.;Malcolm Sue Chu, født 1952, overlege dr.

med.; spesialist i allmennmedisin Arnulf Langhammer, født 1955, dr. med.; samt barnelege Turid Lingaas Holmen, født 1947, professor dr. med., har bidratt aktivt til ny viten om forekomst og meka-nismer ved allergisk luftveissykdom.

118 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 118

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:48 - Black

1 2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2 1

2 3 4 5 5 4 3 2 1 2 3 4 5 5 4 3 2

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:48 - Black

Barnesykdommer

Den største økningen av astma og allergi er de siste 50 årene observert hos barn og ungdom. Flere pedi-atere har gjort en stor innsats for at disse unge skulle få best mulig inngang i voksen alder.

Kjell Aas, født 1924, professor dr. med. har vært en av de mest markante og gjorde et fore-gangsarbeid innen klinisk og akademisk barne- og ungdomsallergologi. Han var leder for Allergiavde-lingen, Allergologisk forskningslaboratorium og Allergipoliklinikk ved Rikshospitalets barneavdeling 1963–1980. Han var leder og overlege for Voksentoppen institutt for barn med allergi, astma og andre lungesykdommer 1971–1990. Fra 1990 ble han professor I (pediatri, allergologi). Aas har hatt en omfattende vitenskapelig produksjon med vel 300 artikler, 30 vitenskapelige og fagpopulære bøker innen allergi /immunologi/biokjemi, miljø og helse og kommunikasjon hvorav mange på flere språk, og er medforfatter i en rekke lærebøker. Han var redaktør av tidsskriftene Allergy, Allergologen og Fagbladet allergi i praksis og medlem av redaksjonskomiteen for en rekke internasjonale tidsskrifter.

Han er dessuten forfatter og redaktør av de elektroniske kunnskapsbankene: Innemiljø og helse (kilde:

www.astma.no).

I Helsedirektoratets utredningsserie ble det i 1991 utgitt «Handlingsplan for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer» (2). Arbeidet med denne planen ble ledet av Kjell Aas og arbeidsgruppen besto bl.a. av følgende: Roald Bolle, født 1942, pedia-ter, tidligere avdelingsoverlege ved Barneavdelingen, Universitets-sykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Han er også en av de få som regnes som klinisk allergolog. Kai Håkon Carlsen, født 1946, professor dr. med., pediater, overlege og leder ved Voksentoppen/Rikshospitalet, har gjennom klinisk arbeide og et stort antall publikasjoner hatt stor nasjonal og internasjonal betydning for astma og allergi, sær-lig hos barn og ungdom. Han har også sentrale verv i GARD (Global Alliance against chronic Respi-ratory Disease) og European Lung Foundation. Jens Leegaard, født 1934, pediater ved Oslo universi-tetssykehus, Voksentoppen/Rikshospitalet og Ullevål har i tillegg til ovennevnte arbeid vært aktiv med flere verv i NFAI. Karin Cecilie Lødrup Carlsen, født 1959, professor dr. med., pediater og overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har som kliniker og forsker vært aktiv med en rekke studier og publi-kasjoner på spedbarn og barn, utvikling av lungefunksjon og forløp av astma og allergi. Hun har i flere perioder vært aktiv i NFAI og i internasjonale verv som GA2LEN (Global Allergy and Asthma Euro-pean Network).

I 2002 ble det i samarbeid mellom subgruppen for pediatrisk allergologi og lungesykdommer og NFAI utgitt Praktisk veileder i allergivaksinasjon(Dnlf) (3), som var utarbeidet av professor i barne-allergologi Sten Dreborg, født 1933, Erik Florvaag, Sverre Steinsvåg, Roald Bolle under medvirkning av Knut Olav Bø født 1952, Erik Grangård født 1948, Jacob Havnen født 1934, Said Elsayed, Thomas Halvorsen født 1959, Sverre Slørdahl født 1946. Denne veilederen gjenspeiler hvordan hyposensibili-sering har fått en renessanse de siste 10 år og ble i 2011 revidert med barnelege Aud Katrine Herland Berstad født 1949, overlege dr. med., som hovedredaktør ved siden av Steinsvåg, Bolle og Florvaag.

Berstad har klinisk og akademisk bakgrunn fra pediatri. Hun er nå seksjonsoverlege ved Seksjon for klinisk spesialallergologi, Yrkesmedisinsk avdeling, har vært styremedlem i NFAI og har spilt sentrale roller i etableringen av Allergologi som kompetanseområde og i opprettelsen av nytt Regionalt tverr-faglig senter for allergi og annen overfølsomhet i Helse Bergen.

Øre-nese-hals

Flere øre-nese-halsleger har allergologi som spesialfelt. Sverre Steinsvåg, født 1957, professor, dr. med., ØNH-lege, har vært avdelingsoverlege ved Sørlandet sykehus Kristiansand og er professor ved Univer-sitetet i Bergen. Han arbeider aktivt som kliniker, har publisert en rekke artikler om luftveisallergi,

119 B I R G E R N O R D E R U D L Æ R U M - E R I K F L O R V A A G

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 119

king gir et mål på LCI (lung clearance index) (9). LCI kan gi et mer sensitivt mål på perifer luftveis-obstruksjon enn FEV1, men det er foreløpig usikkert om allergi kan påvirke resultatene.

Måling av fraksjonert ekshalert NO (FeNO)kan angi allergisk inflammasjon i luftveiene, men angir ikke hvor i luftveiene inflammasjonen finner sted. FeNO kan være forhøyet ved infeksjoner, ved allergisk rhinitt og ved KOLS-exacerbasjoner. Normalområdet for FeNO kan variere fra ca. 5-40 ppb, men vil kunne regnes som forhøyet ved verdier (markert) > 20 ppb. Påvises forhøyet FeNO og posi-tiv bronkial hyperreakposi-tivitet er dette mer spesifikt for allergisk astma (10)

Spesifikk testing

Å påvise IgE-sensibilisering kan utføres ved flere direkte og indirekte metoder. Men det at et individ har fått påvist IgE-antistoffer betyr ikke automatisk at individet har etablert IgE-mediert allergisk syk-dom utløst av de allergene spesifisiteter antistoffene er rettet mot. Tabell 2 gir en oversikt over aktuell allergidiagnostikk.

122 L U N G E M E D I S I N

Tabell 2.Allergidiagnostikk.

Blodprøver Serum-total IgE • Vanligvis forhøyet ved allergisk sykdom

(kU/l) >120 kU/l

• Høyere verdi er assosiert med lavere lungefunksjon (11)

• Kan og være forhøyet ved parasitter, systemsykdom o.a.

Serum IgE • Høy sensitivitet/spesifisitet, men utelukker antistoffer og påviser ikke IgE-mediert sykdom da (kU/l) avhengig av at aktuelt panel/allergen er valgt

• Tidl. metode: RAST (radio allergo sorbent test)

• CAP-FEIA (fluorescens enhanced immuno assay).

Serum eosinofilt • Kan angi eosinofil inflammasjon kation protein (ECP)

Serum tryptase • Spesifikk mastcellemarkør som stiger ved akutt aktivering (anafylaksi) og er vedvarende høy ved mastocytose

Kutane tester Lappetest • Cellulær, forsinket allergi (Type 4) Prikktest, • Påviser IgE-mediert sensibilisering

Intrakutan test • Prikktest må utføres av øvede hender og med duplikattesting

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 122

3006-19142-020280_GrimsheiGrafiske-NorskLungemedisin - Back - FB 008 - LowRes_PDF - 12/7/2012 10:31:48 - Black

rhinitt og særlig bidratt til å etablere konseptet «United airways» som beskriver samspillet og fellestrek-kene mellom de nedre- og øvre luftveier. Torgeir Storaas, født 1960, lege er overlege ved ØNH-avdelingen og Seksjon for spesialallergologi, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.

Storaas arbeider som kliniker med allergologi som spesialfelt og har publisert flere artikler bl.a. om astma hos bakere. Han har i to perioder vært leder for NFAI og pådriver for å få etablert allergologi som eget kompetanseområde.

Yrkesmedisin

Innen yrkes- og arbeidsmedisin har flere miljøer og personer vært aktive innen allergologi; Tor Norseth, født 1936, professor i forebyggende/yrkesmedisin, tidligere direktør og forsker ved Yrkes-hygienisk institutt, senere STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), har bidratt til fokus og ny viten rundt miljøgifter, yrkeseksponering og allergi både i hud og luftveier. Sverre Langaard, født 1941, ledet den første kliniske yrkesmedisinske avdeling (Porsgrunn) og ble senere avdelingsoverlege ved Senter for yrkes- og miljømedisin, Rikshospitalet, så seniorforsker ved Senter for miljø og yrkesmedisin ved Oslo universitetssykehus, Ullvål og har vært aktiv innen yrkeseksponering og allergi. Tor B. Aasen, født 1946, lungelege og yrkesmedisiner, er avdelingsdirektør ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland uni-versitetssjukehus. Han har lagt grunnlaget for at det innenfor Yrkesmedisinsk avdeling er etablert et nettverk av spesialister fra øre-nese-hals, dermatologi, lungemedisin, gastroenterologi og pediatri.

Andre fagfelt

Morten Harboe, født 1929, professor dr. med., avdelingsoverlege, spesialist i immunologi og trans-fusjonsmedisin har et stort antall publikasjoner innen immunologi, herav en del tilgrensende til aller-gologi. Sammen med J. B. Natvig etablerte han Scandinavian Journal of Immunology i 1972.

Said Elsayed, født 1935, biokjemiker, dr. philos., professor II Universitetet i Bergen, bygget opp og ledet Allergiforskningsgruppen ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitets-sykehus frem til 2005. Han var den første i verden som sekvensanalyserte et allergen (hovedallergenet fra torsk, parvalbumin) og de IgE-bindende deler (epitoper) av molekylet og har en lang rekke publi-kasjoner i hovedsak innen allergen karakterisering.

Allergidiagnostikk

Symptomer, anamnese og definisjoner

I dag, som for 75 år siden, er sykehistorie og familieanamnese det grunnleggende diagnostikum. Selv påvist allergi må vurderes i kontekst av klinisk presentasjon. Sentralt står å dokumentere sammenhen-gen mellom eksponering for en gitt miljøfaktor som i en gitt dose, som andre tåler, etter et visst tids-intervall gir utvikling av et gitt klinisk sykdomsbilde. Et nøkkelkriterium ved overfølsomhetssykdom-mer er reproduserbarhet, at sykdomsbildet gjentar seg ved reeksponering, men er fraværende når eksponering ikke skjer. Mange av de ovennevnte fagpersoner har bidratt til den detaljkunnskapen vi i dag har om mekanismer, utbredelse, begrensning og klinisk håndtering av allergisk sykdom.

Kjell Aas´ gradering av astma alvorlighetsgrad var og er nyttig for å vurdere behandlingsbehov ved forverring, men veileder ikke hvilken astmabehandling man skal legge opp til etter forverringen. I nyere guidelines fra GINA (Global INitiative for Asthma, www.ginasthma.org) understrekes at astma alvorlighetsgrad sjelden kan vurderes før optimalisert behandling er etablert. Ved undersøkelser av for-løp av astma og forskjellige patofysiologiske fenotyper av astmainflammasjon, er det vist at flere av disse ikkeer allergiske (4). I den kliniske hverdag hender det fortsatt at både pasienter og behandlere benytter allergi som en sekkebetegnelse for intoleranse, overfølsomhet og atopi. Vi vil her minne om

120 L U N G E M E D I S I N 3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 120

noen sentrale begreper fra 2003 (5), men som i Tabell 1 under er modifisert av E. Florvaag.

Den fundamentale formen for overfølsomhetsdiagnostikk er derfor å reprodusere pasientens reaksjon på eksponering for en miljøfaktor (provokasjonstest). Mindre omfattende og risikabelt er et forsøk med å unngå eller fjerne faktoren/allergenet (sanering, eliminasjon). Symptomer som påvirkes av dette kan observeres, nedtegnes av pasienten eller også semikvantifiseres ved PEFr (peak expiratory flow rate)-måling som fortsatt er sentral ved utredning av yrkesastma. En annen metode er å la pasien-ten svare på en standardisert test med validerte spørsmål som ACT- Asthma control test(6). En tilsva-rende, men bedre validert test er ACQ - Asthma control questionnaire (7) som også inkluderer nivå av forsert ekspiratorisk volum ved 1 sekund (FEV1). Ingen av disse testene inkluderer betydning av allergi for sykdomsvariasjon, men kan dersom relatert til eksponering for allergen være avklarende.

Luftstrøms- og gassmåling

Måling av luftveisobstruksjon ved spirometrier fortsatt sentral ved allergisk luftveissykdom, og har vært kjent siden John Hutchinson publiserte denne metoden i London i 1846. Spirometri skiller ikke mellom allergisk og ikke-allergisk astma, unntatt hvis man kombinerer dette med et eksponerings-forsøk.

Spirometri i provokasjonskammerhører i dag med til yrkesmedisinsk utredning. Ved å bruke et definert testoppsett med eksponering for en mistenkt substans (for eksempel allergen) kan man påvise allergisk betinget bronkokonstriksjon som ikke bare er IgE-mediert, men også IgG-mediert eller av mer uspesifikk type.

Hjemmeregistrering med PEFr-målerkan være diagnostisk for astma, hvor testen ved mer enn 15 % døgnvariasjon på to av ukens syv dager regnes som positiv (8).

Påvisning av bronkial hyperreaktivitet (metacholin- ellermannitoltest) og EIB-(exercise-induced bronchoconstriction) kan være diagnostisk for astma, men påviser ikke spesifikt allergisk astma.

Ved MBW (multiple breath washout)brukes en inert gas (SF6, Helium, osv.) som ved

utvas-121 B I R G E R N O R D E R U D L Æ R U M - E R I K F L O R V A A G

Tabell 1.Sentrale begreper innen allergologi.

Ikke-immunologisk overfølsomhet Overfølsomhetsreaksjoner som ikke skyldes (Intoleranse m.v.) immunologiske mekanismer

Overfølsomhet Objektivt reproduserbare symptomer eller tegn som er initiert (Hypersensitivitet) av eksponering for en definert stimulus med en dose som

tåles av friske

Immunologisk overfølsomhet = Overfølsomhetsreaksjoner initiert av immunologiske

Allergi mekanismer

Atopi Personlig og/eller familiær tendens, vanligvis i barndom/

ungdom til

1) å bli sensibilisert og produsere IgE antistoffer ved vanlig eksponering for allergener og

2) å utvikle typiske symptomer på astma, rhinokonjunktivitt, eksem og/eller matvareallergi.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 121

noen sentrale begreper fra 2003 (5), men som i Tabell 1 under er modifisert av E. Florvaag.

Den fundamentale formen for overfølsomhetsdiagnostikk er derfor å reprodusere pasientens reaksjon på eksponering for en miljøfaktor (provokasjonstest). Mindre omfattende og risikabelt er et forsøk med å unngå eller fjerne faktoren/allergenet (sanering, eliminasjon). Symptomer som påvirkes av dette kan observeres, nedtegnes av pasienten eller også semikvantifiseres ved PEFr (peak expiratory flow rate)-måling som fortsatt er sentral ved utredning av yrkesastma. En annen metode er å la pasien-ten svare på en standardisert test med validerte spørsmål som ACT- Asthma control test (6). En tilsva-rende, men bedre validert test er ACQ - Asthma control questionnaire (7) som også inkluderer nivå av forsert ekspiratorisk volum ved 1 sekund (FEV1). Ingen av disse testene inkluderer betydning av allergi for sykdomsvariasjon, men kan dersom relatert til eksponering for allergen være avklarende.

Luftstrøms- og gassmåling

Hjemmeregistrering med PEFr-målerkan være diagnostisk for astma, hvor testen ved mer enn 15 % døgnvariasjon på to av ukens syv dager regnes som positiv (8).

Påvisning av bronkial hyperreaktivitet (metacholin- ellermannitoltest) og EIB-(exercise-induced bronchoconstriction) kan være diagnostisk for astma, men påviser ikke spesifikt allergisk astma.

Ved MBW (multiple breath washout)brukes en inert gas (SF6, Helium, osv.) som ved

utvas-121 B I R G E R N O R D E R U D L Æ R U M - E R I K F L O R V A A G

Tabell 1.Sentrale begreper innen allergologi.

Ikke-immunologisk overfølsomhet Overfølsomhetsreaksjoner som ikke skyldes (Intoleranse m.v.) immunologiske mekanismer

Overfølsomhet Objektivt reproduserbare symptomer eller tegn som er initiert (Hypersensitivitet) av eksponering for en definert stimulus med en dose som

tåles av friske

Immunologisk overfølsomhet = Overfølsomhetsreaksjoner initiert av immunologiske

Allergi mekanismer

Atopi Personlig og/eller familiær tendens, vanligvis i barndom/

ungdom til

1) å bli sensibilisert og produsere IgE antistoffer ved vanlig eksponering for allergener og

2) å utvikle typiske symptomer på astma, rhinokonjunktivitt, eksem og/eller matvareallergi.

3. korr s. 1-394 03-12-12 20:59 Side 121

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

1 2 3 4 5

5 4 3 2

king gir et mål på LCI (lung clearance index) (9). LCI kan gi et mer sensitivt mål på perifer luftveis-obstruksjon enn FEV1, men det er foreløpig usikkert om allergi kan påvirke resultatene.

In document Jubileumsbok for Norsk forening for lungemedisin (sider 117-125)